FNs bærekraftsmål er for vanskelig å bruke i praksis

Begrepet bærekraft preger det meste innenfor næringslivet. De fleste er enige om at FNs bærekraftsmål er viktige for framtiden og at de må implementeres i hver enkelt bedrift. Men mange innenfor havnæringa er usikre på hvordan bærekraftsmålene skal innføres eller hva målene bør være for sin bedrift, nettopp fordi begrepet har ulik betydning for ulike mennesker i ulike sammenhenger.

Nå vil Senter for hav og Arktis vil hjelpe havnæringene med å navigere i bærekraftbegrepet. Derfor lanserer de «Sjøkart for bærekraft». Det skal munne ut i en praktisk veileder for bærekraftige havnæringer – laget av næringene selv.

– Forståelsen av bærekraft spriker, sier prosjektleder i Senter for hav og Arktis, Therese Rist, og legger til at det er for vanskelig å anvende FNs bærekraftsmål i praksis.

Etterlyser felles kjøreregler

En kartlegging senteret utførte i 2020 viser at de fleste næringsaktører innenfor havnæringa er opptatte av bærekraft. Likevel har de ulik forståelse av hva begrepet egentlig betyr, og prioriterer dermed forskjellige områder innen bærekraft med ulik tilnærming.

Mens det for noen handler om global solidaritet, kan det for andre dreie seg om lokale forhold. Aktørene selv etterlyser felles «kjøreregler».

– Det er langt fra New York til Båtsfjord. Havnæringa trenger et felles språk og kriterier for å måle måloppnåelse. De må forstå hvordan man oppnår bærekraft på lang sikt. Slik det er nå, er det for stor bredde i forståelse og bruk av bærekraftsbegrepet, sier Rist.

Mer enn miljø

I en undersøkelse Senter for hav og Arktis utførte i forbindelse med prosjektet, kom det fram at kun 60 prosent av de spurte kjente til forskjellen mellom de tre pilarene bærekraftsmålene bygger på; miljø, samfunn og økonomi.

– De fleste trekker fram miljøhensyn. Men langt færre nevner de andre to når de skal definere målene, sier Rist.

Senter for hav og Arktis fulgte opp undersøkelsen med konkrete løsningsforslag, som de nå tar med seg inn i sjøkartet. Målet er at aktører innenfor havnæringa selv skal komme fram til felles prinsipper for bærekraft, uansett størrelse på bedriften eller sektor.

– Vi ønsker mangfold slik at alle blir hørt, sier Rist.

Mer enn minstekravet

Senteret har fått meldinger fra havnæringa på at de ønsker spilleregler utover lovverket.

Bærekraftansvarlig i NHO, Yusuf Nebi Basta. (Foto: Thomas Teigen, Moment studio).

– Når man har oppfylt minstekravet, hva skjer da? Det er mange som strever med dette. Næringene ønsker å lykkes, men FNs bærekraftsmål er ganske fjernt for mange, sier Rist.

Under et seminar i regi av Senter for hav og Arktis, hvor prosjektet ble lansert, bekreftet bærekraftansvarlig i NHO, Yusuf Nebi Bastas, at behovet for et bærekraftskart absolutt er til stede;

– NHO vil gjerne gi alle bedrifter like gode muligheter til å lykkes med bærekraftarbeidet. De må bare finne ut hva som ligger i dette arbeidet, sier Bastas.

Han legger til at informasjonsbehovet til de små bedriftene er stort, men at mange likevel ser inntjeningsmuligheter i det grønne skiftet.

De store tar med de små

– Hvor ligger utfordringen sett fra bedriftenes side?

– En NHO-undersøkelse fra i fjor, viser at norske bedriftsledere tror de kan tjene penger på klimaomstilling. Halvparten av bedriftslederne svarte at de ser nye forretningsmuligheter i «det grønne skiftet», sier Bastas til High North News.

Dog er det spesielt de store bedriftene som ser mulighetene.

– Mange små bedrifter jobber godt med bærekraft, men mange trenger også hjelp med å komme skikkelig i gang. Noe som er viktig siden 99 prosent av norske bedrifter har under 100 ansatte, sier Bastas.

Samhandling

Han legger til at det likevel ikke finnes en bedrift i Norge som ikke har mulighet til å utvikle seg basert på det potensialet som ligger i det grønne skiftet.

Løsningen tror han ligger i samhandling.

– Ofte er det slik at når de store bedriftene ser mulighetene, tar de med seg de mindre. Hele det norske næringslivet er vevd tett sammen, og små bedrifter er på mange måter lik de større. Politikken som er viktig for de store bedriftene er også viktig for de mindre. En forskjell er at de små bedriftene har færre hender å fordele oppgavene på, sier Bastas.

God bærekraftspolitikk

Derfor blir det viktig å forenkle hverdagen til de ansatte. Bastas sier at god bedriftspolitikk også er god bærekraftspolitikk.

– Når ansatte i små bedrifter bruker mindre tid på å fylle ut søknader og skjemaer, får de mer tid til å drive bedrift og skape verdier. Slik kan bedriftene fortsette å vokse, utvikle seg og skape flere arbeidsplasser.

Han sier at bedrifter fra hele Norge etterspør kompetanse og tjenester på bærekraftsområdet.

– Det er bra at interessen for bærekraft er stor, sier Bastas, som vil tilby bedriftene verktøy og rammevilkår for å klare den grønne omstillingen.