Fiskeriministeren: – Vi må øke lønnsomheten på land

Fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) har på sett og vis blitt vant til å lede en næring der konflikter og motsetninger nærmest har blitt en tradisjon.

– Det er kultur for å være høylytt i fiskerinæringa, sier fiskeriministeren, og kaller det engasjement.

Likevel anser han ikke bransjen for å være mer konfliktfull nå enn før.

– Fisken er en begrenset ressurs og det vil alltid være motstridende interesser rundt fisket, sier Ingebrigtsen.

Omfordeling fra hav til kyst

Arbeidet i Fiskeridepartementet nå handler i stor grad om innføring av den nye kvotemeldingen. Det har vært - og er - en tidkrevende prosess, ifølge ministeren.

Reguleringene for 2021 innebærer at de nye vedtakene i kvotemeldingen nå skal iverksettes. Endringene innebærer en viss omfordeling av ressurser fra den havgående flåten til kyst.

Denne uka presenterte ordførerne i Båtsfjord, Berlevåg, Lebesby, Hammerfest, Skjervøy og Vestvågøy forslag med ønske om nettopp mer helårlig aktivitet i kystsamfunnene.

Forslagene er basert på en rapport fra Nofima og ønsket er at en større del av fisken blir landet og bearbeidet i Norge.

Større fleksibilitet

– Vil departementet følge opp forslaget om å innføre en ferskfiskordning for trålflåten med leveringsforpliktelser?

– I forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen, sluttet Stortinget seg til forslag om noe endring av pliktene. Som en oppfølging av dette gjorde Nærings- og fiskeridepartementet endringer i forskrift om leveringsplikt, med virkning fra 1. januar 2021, sier Ingebrigtsen til High North News.

– Næringskomiteen har også en flertallsmerknad om en mer fleksibel bearbeidingsplikt for selskap som eier trålere med tilbudsplikt og som har flere anlegg, for å åpne for spesialisering mellom anleggene. Dette arbeider vi med nå.

Ingebrigtsen legger til at det er slik han oppfatter det, tverrpolitisk enighet om å få til mer verdiskapning og sysselsetning langs kysten.

– Det vil derfor være naturlig å se nærmere på rapporten og de forslagene som fremmes her. Jeg er opptatt av at vi skal skape mer og inkludere flere, sier fiskeriministeren.

Attraktive arbeidsplasser

– Det som er spesielt er at fiskeri har gått fra å være subsidiert av staten til å bli lønnsom og selvdrevet. Så her har vi lykkes med forvaltning av ressursene, mener han.

Han mener at det er viktig med riktig utnyttelse av ressursene i nord for å lage attraktive arbeidsplasser for å få folk til å bosette seg der.

– Sosial dumping er et tema innen fiskeri. Hva er det som gjør at landsiden ofte blir beskyldt for å betale for lave lønninger i en bransje som tross alt har holdt på en stund?

– På fiskerisiden er det stor lønnsomhet. På landsiden er det ikke lønnsomheten like stor. Det er på tide at vi gjør en mer grundig jobb, blant annet for å hjelpe landsiden til å gå bedre.

Lett å jukse

– Beskyldninger om juks i sjømatnæringen florerer og har gjort det i mange år. Hvorfor er det ikke mulig å få kontroll på dette?

– Det er ei stor næring og sjansen for å bli tatt for juks er liten i dag. Vi har strategier for dette, men det vi trenger er å få på plass en smartere ressurskontroll, sier ministeren.

Han mener at den eneste måten å få kontroll over uvesenet på, er å ta i bruk ny teknologi.

– Etter flere år med utredelser, har vi nå teknologibaserte løsninger som snart er klare. Det er snakk om sporing på fartøyene og godkjente vekter på land. Sporingsteknologien skal iverksettes i løpet av 2023 og vil ligge på en engangspris på rundt 20 000 kroner per fartøy, sier Ingebrigtsen.

Forventer tap

– Fiskeribedrifter på land spås en sesong med tap etter en tøff vinter. Er det mulig å forberede seg bedre?

– Vi blander oss ikke inn i markedet. Det har vært mellom sju og åtte gullår nå, og markedet vil svinge. Det er naturlig. Pandemien var det ikke vi som bestilte og alle må vi forholde oss til den nå. Vårt fokus for å bidra er stabile ordninger og stabile rammebetingelser, sier fiskeriministeren.

Blant annet er det innført en ordning der du kan ta med deg inntil ti prosent av fiskekvoten til neste år.

– Det er mange små detaljer som gjør denne næringa svært komplisert. Vi prøver å ikke lage for store endringer.

Ønsker synlighet

– Dere satte nylig i gang en stor kontrollaksjonen mot fiskeribransjen. Hva forventer dere å finne?

– I fjor avlyste vi kontrollen på grunn korona. Vi vil være mer synlig i år, rett og slett. Mye av dette går på veiledning. Det er erfarne folk som driver aksjonen og det er stort sett små problemstillinger det dreier seg om. Men hovedproblemet med fiskerikriminalitet er mangel på dokumentasjonen. Med bedre kontroll er målet å unngå at folk blir hanket inn unødig, sier Ingebrigtsen.

Grenseovergangene er fremdeles stengt, og ministeren er klar over at ikke alle bedriftene har nok ansatte til vinterfisket. I Vesterålen er skreifisket i gang, men fisken lar vente på seg i Lofoten. Alt i alt, et godt tegn, situasjonen tatt i betraktning.

– Importsmitte vil få store konsekvenser for små samfunn og det smeller så fort. Derfor måtte grensene stenges. Men Vesterålen har fått det til, mens andre som Røst og Vågan kommune fremdeles trenger folk. Denne krisa gjør at vi må tenke annerledes, sier ministeren og legger til at fisken faktisk ikke forsvinner.

– Fisken som ikke fiskes i år trekker nordover og kan fiskes neste år. Ressursene forsvinner jo ikke.

Alt er usikkert

– Hva skjer til neste år?

– Regelen i fiskerinæringa er at alt er usikkert. Det er en fordel at de som jobber innen fiskeri er vant med svingninger i naturen. Vi vet ikke hvordan neste sesong vil se ut, men vi har gitt ekstra midler til eksportgarantier, sier fiskeriminister Odd Emil Ingebrigtsen, og avslutter;

– Rundt 15 000 personer har jobben sin i sjømatnæringen bare i Nord-Norge. Disse arbeidsplassene er helt avhengig av markedsadgang til resten av verden og EØS-avtalen. Vi må prøve å legge til rette for en viktig næring for kysten og Norge.