Finlands nye president: – Frykt er den verst tenkelige rettesnoren for utenrikspolitikk

English version.

Alexander Stubb ble fredag innsatt som ny president Finland. Han tok da over for Sauli Niinistö, som satt i embetet i 12 år.

I sin innsettelsestale takker Stubb sin forgjenger for å ha ledet landet gjennom turbulente tider.

Han sikter trolig spesielt til perioden fra da Russland i desember 2021 krevde full stans i Natos østutvidelse, inkludert i Norden, og at Finland og Sverige ikke skulle kunne motta militær støtte fra alliansen.

I februar 2022 fulgte den russiske fullskala invasjonen av Ukraina, og utpå våren søkte så både Finland og Sverige om Nato-medlemskap.

Den ferske presidenten peker naturligvis også framover i tid.

– Vi står nå overfor en ny æra. Som et resultat av å alliere oss militært og bli med i Nato, har vi tatt det endelige skrittet inn i det vestlige verdifellesskapet – der republikken Finland har tilhørt i ånden gjennom hele sin uavhengighet, sier han.  

Som del av den nye æraen, skal Stubb torsdag til Alta-området sammen med Norges statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) for å besøke styrkene som deltar på Nordic Response – den store militærøvelsen som nå foregår på tvers av Nordkalotten. Statslederne skal også ha et bilateralt møte om bord på et norsk fartøy.

Verdibasert realisme

I Finland har presidenten stor definisjonsmakt over landets utenrikspolitiske linje og initiativer, og i den kontekst signaliserer Stubb kontinuitet:

– Finlands utenriks- og sikkerhetspolitikk er bygget på verdibasert realisme. Dens startpunkt er en sterk allianse med EU og Nato. Samtidig er den forankret i troen på at fundamentet for det nye internasjonale systemet og fred ligger i å reformere og styrke FN, sier han og fortsetter:

– Vår utenrikspolitikk er rotfestet i vestlige verdier, inkludert demokrati, rettssikkerhet og menneskerettigheter. Vi tror på samarbeid og det regelbaserte internasjonale systemet. Samtidig er vår sikkerhetspolitikk basert på realisme. Det er derfor vi opprettholder en sterk forsvarsevne – nå som del av en militærallianse. Det er også realisme å forstå at de store globale utfordringene ikke bare kan løses mellom likesinnede land.

Rolig og behersket

Stubb påpeker at dagens verden preges av uro og uorden – og stor forandring med uvisse utfall. Dette gjelder både utviklingen av en ny maktbalanse og verdensorden, men også regionalt med hensyn til sikkerhetssituasjonen i Europa.

– Selv om verden ser ut til å være i kaos akkurat nå, bør vi ikke fortvile. Frykt er det verst tenkelige veiledende prinsippet i utenrikspolitikk. Ja, vi kommer til å se strategisk konkurranse. Ja, vi kommer til å se lokale og selv regionale konflikter. Men behovet for samarbeid vil ikke forsvinne. Det vil bare endre sin form, framholder presidenten.

– Vi vil møte ting vi ikke er vante til. Og usikkerhet, som noen ganger kan skremme oss. Imidlertid må vi ikke reagere på hver minste lyd. I utenriks- og sikkerhetspolitikk er det alltid tilrådelig å forbli rolig. Men la oss også forberede oss selv på det faktum at vi noen ganger trenger å reagere raskt på skiftende omstendigheter, slik vi gjorde med Nato-medlemskapet, fortsetter han.

Krig og fred

Den ferske finske presidenten kommer også med det som kan leses som et innlegg i den vestlige samtalen om militær opprustning og sivil beredskap.

Særlig har Sveriges forsvarsledelse og Natos militære leder tatt til orde for at man må forberede seg på en mulig europeisk storkrig – både på samfunns- og individnivå.

– Den siste tida har den offentlige debatten og retorikken vært krigersk. Vi snakker mye om våpen, ammunisjon og hærer. Dette skyldes selvsagt at vi lever i en verden der det pågår kriger i Europa, Midtøsten og Afrika, sier Stubb.

– Krigsretorikken må imidlertid ikke overskygge det faktum at vi finlendere er et fredselskende folk. Ei heller det faktum at republikkens president har som sin hovedoppgave under alle omstendigheter å sørge for at freden bevares i Finland. Dette lover jeg å gjøre. Men om nødvendig er jeg også beredt til å ta vanskelige beslutninger som garanterer vårt lands sikkerhet, poengterer han og fortsetter:

– Vi må også arbeide for fred. President Martti Ahtisaari var en verdenshistoriens mest betydningsfulle fredsmeglere. Vi må verne om og videreføre hans arv. Hver gang vi får en mulighet til å megle fred, vil vi være klare for det. Ved siden av diplomati, er beredskapen og prestasjonsevnen til vår forsvarsmakt en kritisk del av vår evne til å opprettholde fred.

Nøye overveielse

Sauli Niinistö holdt også sin avgangstale fredag, der han kaster et tilbakeblikk på særlig de to siste årene.

– Alt er forandret og ingenting har endret seg, innleder Niinistö.

Dette paradokset tjener som innramming for hele talen, der han blant annet peker på følgende:  

– Russlands grusomme invasjon av Ukraina endret sikkerhetssituasjonen dramatisk i hele Europa. Finland responderte med å tilslutte seg Nato og fortsatte med å framforhandle en avtale om forsvarssamarbeid med USA. Selv om avtalen er bilateral, står den i tydelig vekselvirkning med andre liknende avtaler.

Finland og Sverige signerte bilaterale forsvarsavtaler med USA i desember. På sin side har Norge og USA et avtaleverk om forsvarssamarbeid som strekker seg tilbake til henholdsvis 1950 og 2022. I februar underskrev også disse to landene en reforhandlet tilleggsavtale.

Niinistö holder fram: 

– Alt dette har vi gjort nesten enstemmig. Jeg har ansett det som en selvfølge at når vi skrider fram, gjør vi det med refleksjon og unngår konflikter. Et lite land har ikke råd til konflikter. Kanskje har det vært min oppgave fra tid til annen å søke samforståelse, iblant til og med innenfor regjeringer, og ofte i samråd med opposisjonen i parlamentet.

Riktig timing for Nato-medlemskap

I forlengelsen påpeker eks-presidenten at mange mener at Finland burde ha søkt seg inn i Nato for lenge siden.

– Dette har vært verdifulle tanker. Men det fantes ikke noen bred konsensus, knapt nok en majoritet, i dette spørsmålet før våren 2022. I ettertid kan vi konstatere at vi leverte vår søknad da det viste seg å være nødvendig. Med fasiten i hånd kan man også si at ingenting uerstattelig gikk tapt i forkant, sier han og fortsetter:

– Det mest verdifulle i alt dette har vært at vi gjennom tiår har opprettholdt og utviklet vårt forsvar på et slik vis at våre nye Nato-partnere nå virker å betrakte oss som et forbilde. Grunnlaget for Finlands sikkerhet er nå så stabilt som det kan være. Handlingsmodellene og måtene å arbeide på innenfor dem er under nøye vurdering. Den neste oppgaven blir å administrere dem.

På høy tid med oppvåkning

Niinistö forlater også presidentembetet med noen betraktninger rundt dagens utenriks- og sikkerhetspolitiske situasjon.

Hovedreferansen er Donald Trumps nylige utsagn om Nato i den amerikanske presidentvalgkampen – som at han vil oppfordre Russland til å angripe medlemsland som ikke bidrar nok økonomisk i alliansen.

– Vi kjenner nå på uro rundt det amerikanske valget og dets innvirkning på Natos framtid. Uttalelsen «They must pay their bills» er nok formulert for hjemmebanen, men de europeiske medlemmene har mange grunner til å lytte. Det er på høy tid å våkne opp til behovet for å sikre fred – å samle nye krefter.

– Det som er sikkert er at alt vil fortsette å endre seg. Og kanskje i et stadig høyere tempo. Dette vil kreve fleksibilitet og evne til å tilpasse seg raskt. Det er noe Finland har bevist, for eksempel da det søkte om Nato-medlemskap. Sikkert er det også at mye vil forbli uendret. Slik som menneskesinnet. Diplomati er fortsatt også en individuell sport som krever skjønn. Takket være dette kan selv de minste gjøre seg hørt, stadfester Niinistö.