Grensesprengende tenkning og samarbeid har resultert i boken «Philosophy in the Border Zone» - et norsk-russisk prosjekt for gjensidig forståelse.

I 13 artikler skriver bidragsytere fra Norge, Russland og Finland om ulike filosofiske emner, som dog alle har det til felles at de omhandler grenser. Og grenseoverstigende utfordringer.

Alle slags grenser

Det være seg abstrakte, tenkte eller personlige grenser, eller helt konkrete og opptegnede grenser, for eksempel mellom stater. Her drøftes enkeltmenneskets indre verden i møtet med vår felles ytre verden, det tenkes (og skrives) om hvordan ens eget «væren» bare blir virkeliggjort gjennom egne handlinger.

I en artikkel, eller kanskje heller et essay, drøftes den kulturelle relevans og forståelse som ligger i våre ulike språk, og som oversettelser kan formidle – eller skjule.

Forskning og utdanning

Vi kan lese om Knut Hamsuns bruk av samer i sine bøker, som bipersoner i romanenes yttergrenser og som formidlere mellom hovedpersonene, og en artikkel beskriver hvordan stemmer og dialog kan bidra til forståelse også over landegrenser, for eksempel mellom Norge og Russland.

De 13 tekstene, samt introduksjon og postscript, som utgjør antologien er ment å fremme den kulturelle kontakten mellom Vest Europa og Russland. Boka er et resultat av et utdannings- forskningssamarbeid mellom Universitetet i Nordland (UiN) og Murmansk State Humanities University (MSHU).

Felles mastergrad

Dette akademiske samarbeidet er basert på arbeidet med fellesgraden «Joint Master in Borderology» som nå tilbys i grensesonen mellom Norge og Russland.

Denne omtalen tar hverken sikte på å formidle innholdet i, eller den filosofiske verdien av denne boken, men spør heller en av initiativtakerne, førsteamanuensis Jan Selmer Methi ved Profesjonshøgskolen UiN, om baktanken, eller hensikten med å gi ut en slik bok.

Politisk filosofi

-Husk at det er politisk filosofi dette, og som sådan helt dagsaktuell – på flere måter. Den 30. mai 2012 åpnet daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre den visumfri sonen mellom Norge og Russland. Og det var noe langt mer enn en symbolsk handling.

Det var et resultat av lang tids folk til folk-samarbeid, som etter hvert hadde flyttet seg inn diplomatirommet og åpnet for at forståelse og gjensidig respekt kan danne grunnlag for felles sannhetssøkende virksomhet, ikke bare «sannhetsforvaltning», forteller Jan Selmer Methi.

Grensesone – et begrep

Allerede da nevnte Støre studiet i Borderology, og Methi & co grep Støres grensesonetenkning og dro den inn i studiet.

-Grensesonen er blitt et begrep for oss, og begrepet kan benyttes i mange andre sammenhenger enn om det geografiske området. Det meste av det vi forholder oss til i livet har ulike grenser. Vår pedagogiske oppgave er å få studentene til å foreta refleksjoner over hva som befinner seg på den endre siden av de ulike grensene.

Lukket av Brende

Jan S. Methi sier at Børge Brende lukket det diplomatiske rommet Støre hadde åpnet, men nærmest ble tvunget til å åpne det igjen da flyktningstrømmen tok av for alvor.

-Det viste seg jo at løsningen lå i dialog med russerne, en dialog Brende og forsvarsminister Ine Eriksen Søreide i fellesskap hadde stengt. De måtte gi Sør Varanger-ordfører Rune Rafaelsen rett i at løsningen lå hos russerne, mener Methi.

«Ord over grind»

-Så Borderology er egentlig diplomati, eller politiske samtaler?

-Borderology kan defineres som «grensedialoger», eller kanskje som «Ord over grind», det vakre kjærlighetsdiktet av Halldis Moren Vesaas. Egentlig er studiet vårt, som denne boken er det første beviset på, skreddersydd for den situasjonen vi har kommet opp i i dag. Nå trenger vi virkelig arenaene for forståelse og gjensidig respekt.

Inkludering

Jan Selmer Methi tenker på flyktninger og asylsøkere som kommer til et totalt fremmed land, og som må møtes som det de er; mennesker.

-Grensesonetenkningen kan overføres til dette, til møtet med «den fremmede» med det for øye å skape felles forståelse. Å møte disse menneskene med fastlåste holdninger, oppleste sannheter og oppfatninger om «vår kultur» som overlegen «deres kultur» vil ikke fremme den nødvendige integreringen.

-Ved bare å stille krav om at «de må tilpasse seg» røper man mangel på respekt for den andre, og da bygger vi nye grenser.

Ikke assimilering

Methi advarer mot krav som gjør at den som kommer «mister seg selv», og viser til at den nye integreringsministeren, Sylvi Listhaug fra FrP, allerede har lagt seg på en krevende retorikk.

-Folk som føler at de mister seg selv vil alltid revoltere, protestere og stritte imot. Listhaug, og mange andre, må huske at inkludering ikke er assimilering – det burde vi kanskje allerede ha lært gjennom de mislykkede forsøkene på fornorsking av den samiske befolkningen, sier Jan Selmer Methi.

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind,

og eg går òg fram til di.

Innanfor den er kvar av oss einsam,

og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,

var lova som gjalt oss to.

Anten vi møttest tidt eller sjeldan

var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem

felle det meg lett å snu

når eg har stått litt og sett mot huset

og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant

som no over knastande grus

og smile glad når du ser meg stå her,

skal eg ha ein heim i mitt hus.