– EU må innse at Norge bestemmer i havet ved Svalbard

16 januar ble snøkrabbe-fartøyet «Senator» tatt i arrest for ulovlig snøkrabbefangst på kontinentalsokkelen i Smutthullet i Barentshavet. Nå har saken vært oppe i Høyesterett, og dommen vil falle om to uker.

– Høyesterettsdommen løser den nasjonale straffesaken om ulovlig krabbefangst mellom norske myndigheter og skipper samt rederi. Og dersom Lagmannsrettens dom opprettholdes må boten betales, sier havrettsekspert Øystein Jensen ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI).

Saken vil ifølge havrettsjuristen ikke ha formelle folkerettslige konsekvenser for forholdet mellom Norge, EU og Latvia, da krabbesaken ikke er en sak mellom stater. Likevel kan en eventuell dom i saken få konsekvenser.

– Dommen kan forsure det utenrikspolitiske forholdet mellom Norge og EU, hvis EU opprettholder sitt syn om at Norge ikke har rett til å håndheve sine suverene rettigheter på sokkelen og straffeforfølge utlendinger som krenker disse rettighetene, sier Jensen.

Innse enerett

EU har gitt 20 fartøy lisens til å fiske i havet ved Svalbard, mens Norge blankt har sagt nei.

– Uavhengig av dommen i Høyesterett så tror jeg fiskerimyndighetene i EU etter hvert vil måtte innse at det er Norge som har enerett til å regulere fisket etter snøkrabbe på norsk kontinentalsokkel. Det gjelder uavhengig av om fisket skjer på havbunnen under Smutthullet, på sokkelen i havet ved Svalbard eller andre steder, sier havrettsjuristen.

Dersom Høyesterett dømmer «Senator» for ulovlig snøkrabbefangst, vil rederiet måtte betale bota på 15.000 kroner samt at rederiet må betale et inndragningsforelegg på 2,5 millioner kroner. Det er første gangen Norge bruker havressursloven for å arrestere et fartøy som har fisket ulovlig på kontinentalsokkelen.

– Gitt at påtalemyndighetene får medhold i Høyesterett så bekrefter saken at utlendinger som ønsker å drive fangst med hjemmel i havressurslova, må ha tillatelse fra norske myndigheter. Jeg har vanskelig for å se at utfallet kan bli noe annet enn domfellelse. Og straffesaken, den stopper i Høyesterett, men kan som sagt forsure forholdet mellom Norge og EU, sier Jensen.

Internasjonal disputt

Selv om straffesaken for ulovlig snøkrabbefangst stopper i Høyesterett, så kan det ifølge havrettseksperten tenkes en folkerettslig disputt mellom EU, Norge og Latvia.

– Internasjonal tvisteløsning være enden på visa, men det er altså en helt annen type rettssak, med to eller flere stater og EU som partner. Og det er en lang prosess som blant annet innebærer å finne en kompetent domstol, sier Jensen.

Dessuten, når det gjelder spørsmålet om Norge har enerett til å forvalte ressursene på sokkelen med tanke på å utstede lisenser og lignende, så har Jensen vanskeligheter med å se at man vil komme til det stadiet at man påkaller internasjonalt tvisteorgan for å løse saken.

– Løsningen i den pågående Høyesteretts-saken er opplagt. Det er Norge som har enerett til å forvalte snøkrabben på norsk sokkel, sier havrettseksperten.

Han mener det interessante spørsmålet først oppstår dersom Norge bare gir nordmenn lov til å fange snøkrabber på sokkelen som ligger rundt Svalbard.

– Da kommer spørsmålet om traktatens likebehandlingsregler opp. Dette er mer mat for en internasjonal domstol, men også her er det prosessuelle utfordringer, for eksempel  med tanke på hvilket tvisteløsningssystem som skal brukes. Havrettskonvensjonens tvisteløsningssystem kan for eksempel  ikke brukes i en slik sak, sier Jensen.

Ikke grunn til bekymring om Svalbard

– Gir uenigheten om norsk Svalbardpolitikk grunn til bekymring?

– Det er viktig å understreke at norsk suverenitet på Svalbard ikke er omstridt, og at det i dette perspektivet ikke kan sies å være uenighet om norsk Svalbard-politikk. Svalbard er en del av Norge, og Norge bestemmer på Svalbard, sier Jensen.

Som på land bestemmer også Norge i havet på Svalbard.

– Norge er kyststat. Det eneste som seriøst kan diskuteres er om ressursene – i havet og på sokkelen – skal deles med andre og hvor meget Norge kan berike seg på beskatning av ressursene. Jeg mener ’bekymring’ derfor er et sterkt uttrykk med hensyn til andre staters rettigheter, for det kontroversielle er saklig begrenset. Problemstillingen er likevel viktig sett fra et økonomisk perspektiv og selvsagt for den norske kystnæringen, sier han.

Oppdatere Svalbardtraktaten

Svalbardtraktaten er fra 1920, lenge før både snøkrabbefangst og oljevirksomhet var et tema.

– Bør svalbardtraktaten revideres?

– Man kan jo tenke seg en ny Svalbard-konferanse der man vedtar bindende vedlegg til konvensjonen og hvor eventuelle kontroversielle spørsmål løses, sier Jensen.

Likevel mener han da en slik konferanse fort kunne blitt risikabel.

– Da må alle som er med i traktaten være enige. Og en slik konferanse kan derfor fort eskalere til ytterligere uenighet eller uenigheter på nye områder, og slik sett bli mislykket.

– Mange land har protestert mot den norske fiskerisonen, og mener traktaten gjelder både der og på kontinentalsokkelen. Det samme mener EU, og også Russland. Kan dette medføre spenninger?

– Ja, dette er et kontroversielt internasjonalt politikkområde, sier havrettseksperten.