En generasjon med samarbeid til tross: – Døra til Russland er i ferd med å lukkes

Som High North News tidligere har skrevet, har det vært lite militær kontakt mellom Russland og Norge fra politisk hold de siste årene. Men selv med snakk om kaldere politisk samarbeidsklima mellom de to nabolandene, stemmer det ikke for feltet utdanning og forskning.

Nylig feiret Nord universitet og Nordområdesenteret 30-årsjubileum for samarbeidet med russiske utdanningsinstitusjoner. Jubileet ble markert med et seminar i Bodø, hvor både politikere, forskere, representanter fra utdanningssektoren og næringsliv deltok fra begge sider av grensen. Blant temaene som ble diskutert, var samarbeidet mellom Norge og Russland, og hvordan dette arter seg i dag.

Skjebnemøtet i 1991

Det hele startet i 1991 da daværende dekan ved Handelshøgskolen Nord universitet, Frode Mellemvik sammen med en liten gjeng dro over til St. Petersburg i Russland for et møte med Baltic State Technical University som ønsket å utvikle en handelshøgskoleavdeling. 

Direktør ved Nordområdesenteret, Frode Mellemvik taler til russiske studenter under et seminar ved MGIMO universitet i Moskva i 2019. Direktør ved MGIMO, Sergey Vasiliev på benken til høyre. (Foto: Trine Jonassen)

– Det var et godt møte. Men jeg så ikke for meg at samarbeidet skulle ta av og utvikle seg slik det har gjort, konstaterer direktør Frode Mellemvik ved Nordområdesenteret 30 år etter.

– Samarbeidet har foregått over en generasjon og vi har utdannet nærmere 5000 studenter gjennom våre forskjellige utdanninger. Klasse etter klasse prøver å forstå norske og russiske næringer, utfordringene i norsk-russisk handel og temaer som det norsk-russiske samarbeidet innenfor olje, gass og fiskeri.

Mellemvik sier tilbudet som lå i utdanningssamarbeidet som ble utviklet var etterspurt av universitetene og ble godt mottatt av både norske og russiske myndigheter og næringsliv. 

– Dette var etterspurt kompetanse både på norsk og russisk side, sier han. 

– En eventyrlig situasjon

Prosjektdirektør i Akvaplan-niva, Salve Dahle, har over 30 års erfaring innen samarbeid med Norges naboland og var tidlig ute med å invitere til forskningssamarbeid etter den kalde krigen, med et folk som kort tid før hadde ansett nordmenn for fiender.

– Å dra over grensa etter sammenbruddet av Sovjet var en eventyrlig situasjon, sier Dahle, som har reist over det meste av Nordøst-Russland i embets medfør.

– På en måte var dette et fredssamarbeid der vi krysset grensen for å møte de samme menneskene som kun noen få år før hadde sittet i brakkene og ventet på å angripe Norge. Vi møtte dem, snakket med dem og startet en fredsprosess, sier Dahle, som er forsker og marinbiolog.

Døra lukkes

Klimaet mellom landene varmet gradvis opp og det ble enklere å samarbeide om forskning og drive næringsvirksomhet på tvers av grensa og å reise mellom landene. Men etter Russlands annektering av Krim i 2014 med påfølgende sanksjoner mot Russland og deres motsanksjoner, er døra til Russland gradvis i ferd med å lukkes.

– Nå må du ha invitasjon fra det russiske utenriksdepartementet for å reise dit, forklarer Dahle.

For Russlands svar på Vestens sanksjoner er å innføre motsanksjoner. De ønsker for eksempel ikke å kjøpe varer fra Vesten, men være selvforsynt. Det gjelder både industri og handel, sier Dahle. I stedet for åpne handelskorridorer mellom Vesten og Russland, etableres det interne handelssystemer i landet. Salve Dahle tror at det blir opp til utdannings- og forskningssektoren å holde døra til Russland på gløtt nå.

Utdanning holder kanalen åpen

– Det som fungerer nå, er utdanning og forskning, som Nord universitet gjør. Akvaplan-niva hadde flere årsverk i Russland for noen år siden. Nå har vi rundt et årsverk. Utdanningssektoren, derimot, driftes via statlige midler og kan brukes til å holde en offisiell kanal åpen, sier Dahle og legger til at vi bare må innse at samarbeidet ikke fungerer optimalt slik det er nå.

– Det gjelder både folk-til-folk-samarbeidet, forskning og næringsliv. Restriksjonene er ikke bra og de hindringene vi ser i samarbeidet nå, handler ikke om folket, men om det som skjer på et høyere nivå. Disse problemene må løses både nasjonalt og internasjonalt, sier Dahle.

Han påpeker at det må finnes en vei rundt sanksjonene og vi må finne en måte å jobbe sammen på.

– Som vi egentlig alltid har ønsket.

Når det er sagt, er det ikke bare mørkt. Russland har uttrykt et ønske om økt samarbeid i kraft av at de har overtatt lederskapet i Arktis råd for de neste to årene.

– De ønsker også å få mer fart i arbeidet med å utvikle Den nordlige sjørute, sjøveien nord for Sibir, sier Dahle.

Samarbeid for å bygge relasjoner

Direktør Mellemvik ved Nordområdesenteret understreker også betydningen av utdanning, forskning og kunnskapsutvikling nå som forholdet mellom Norge og Russland har blitt mer krevende. 

– Det er viktigere enn noen gang. Og det opplever vi er gjensidig; at også Russland er opptatt av dette samarbeidet. Vi har hele tiden vært opptatt av gjensidigheten i samarbeidet og at det skulle være bra for både Norge og Russland.

– Det har også betydd mye for samarbeidet at det har vært institusjonelt forankret. At institusjonene støtter dette betyr ofte også at det er noe nasjonene vil. Det er rett og slett viktig for både Norge og Russland at det finnes slike samarbeid, legger han til.

Setter sin lit til studentene

Mellemvik får støtte i Russlands ambassadør til Norge, Teimuraz Ramishvili, som deltok digitalt på Nordområdesenterets seminar. Ambassadøren berømmer arbeidet senteret gjør og tror det blir opp til framtidens studenter å foreslå løsninger for å reparere forholdet mellom Norge og Russland. Et forhold ambassadøren sier er komplisert nå, selv om det jobbes godt innenfor forskning og utdanning fra begge sider.

- Jeg er glad for at Ine Eriksen Søreide slår fast at Russland er en ansvarlig aktør i Arktis, sier Russlands ambassadør i Norge, Teimuraz O. Ramishvili. (Foto: Arne F. Finne). // - I am glad [Norwegian Defense Minister] Ine Eriksen Søreide states that Russia is a responsible actor in the Arctic, says Russia’s Ambassador to Norway, Teimuraz O. Ramishvili. (Photo: Arne F. Finne)

– De siste to årene har vi sett en forverring i den økonomiske utviklingen. Russiske bedrifter i Norge har opplevd diskriminering uten noen forklaring og den norsk-russiske kommisjonen for handel og økonomi, som ble gjeninnført for noen år siden, har ikke møttes på flere år. Sannsynligvis fordi de ikke har noe å snakke om. Antallet russiske studenter i Norge har også stupt siden 2016, fra rundt 2000 til nesten 700, sier en kritisk ambassadør, og legger til at antallet norske studenter i Russland nå ligger på stusslige 50 stykker.

– Men jeg er glad for at de fleste av disse studentene tilhører Nordområdesenteret i Bodø. Det viser at Nord universitet prøver å forbedre situasjonen så godt de kan, sier ambassadøren.

Ramishvili kritiserer også den norske regjeringen for å være uinteressert i samarbeid med russisk næringsliv.

– Ta Den nordlige sjørute, for eksempel. Næringslivet kommer til oss for rådgivning fordi de er interesserte i å starte et bilateralt samarbeid, men den norske regjeringen er ikke interessert. Hvordan skal vi da nå Arktisk råds mål om samarbeid, om vi ikke snakker sammen til tross for bekymringene vi har? spør ambassadøren.

Ønsker delt næringsliv

Felix H. Tschudi er eier og styreleder i Tschudi Group som står bak rederiet Tschudi Shipping Company. Selskapet har lang erfaring med grensesamarbeid, og styrelederen sier at nettopp varehandel og næringsliv er den beste måten å holde samtalen i gang, på. Og et delt næringsliv skaper verdi på begge sider.

Felix Tschudi er High North Hero 2020 og mottok prisen under High North Dialogue 2021. (Foto: Trine Jonassen)

– Samarbeid om næringslivet er rett og slett viktig for Norge som et lite land til en mektig nabo, men også for Russland, fordi Norge er deres nabo i vest.

De hindringene selskapet hans opplever nå, har i stor grad røtter i sanksjonene etter annekteringen av Krim.

Infrastruktur er framtiden

– Etter 2014 har Russland – naturlig nok – fokusert på å jobbe fram egne løsninger. Men det gjør vår jobb mer komplisert fordi vi, som et utenlandsk selskap, blir nedprioritert, sier Tscudi.

Han er klar på hva som bør gjøres bedre i framtiden;

– Infrastruktur. Infrastruktur er en katalysator for aktivitet. Her er det store mangler både på norsk og russisk side. Og om man investerer i infrastruktur, jobber man langsiktig, sier Tschudi, og nevner at dette dreier seg om både havner, rørsystemer, elektrisitet, energi, fiberkabler og den arktiske jernbanen.

– Og selvfølgelig Den nordlige sjørute, sier Tschudi.

Han nevner også muligheter for samarbeid om ressurser både for eksport og internt bruk.

Må forstå Russlands side

Salve Dahle i Akvaplan-Niva sier at de felles ressursene nabolandene sitter på per i dag, ikke blir utnyttet.

– Her trenger vi en overordnet strategi, for dette er framtiden også for Norge. Et ressurssamarbeid med Russland er en naturlig utvikling for Norge. Det er vår bakgård og vi kan vise til et godt og nært samarbeid i generasjoner, sier Dahle.

Unntaket er Sovjetperioden fra 1920 og fram til 1990. Men Dahle mener at Norge må forstå Russlands side i dette, at de har gode grunner for å nøle.

– Landets ledere må sette seg ned sammen – som de gjorde for 15 år siden – og snakke sammen og lage langsiktige planer. Dette må rett og slett skje, for det står mye på spill nå, avslutter Dahle.

Frode Mellemvik tror likevel det ligger store muligheter i videre utvikling av utdannings- og forskningssamarbeidet mellom Russland og Vesten, vanskelige relasjoner til tross.

– Norge og Russland har så mange felles interesser; vi er begge opptatt av å få til bærekraftig utvikling i nordområdene og vi påvirkes begge av mange av de samme internasjonale trendene, for eksempel innenfor olje og gass. Det er mange ting som vi trenger å være gode på utvikle kunnskap sammen om og vi er ikke så forskjellige når det gjelder vårt næringsgrunnlag, særlig med tanke på Arktis. Det er mange sammenfallende interesser og jeg er derfor optimistisk, avslutter direktøren for Nordområdesenteret.