En amerikansk trussel mot nordområdene

Paradoksene står i kø når jeg skal forsøke å oppsummere noen intense dager med diskusjon under konferansen Arctic Circle i Reykjavik. Her møtes ikke minst økonomer, næringslivsledere og politikere, med ulike innfallsvinkler til de økonomiske framtidsutsiktene i nord.

Skyggen fra Trump

Donald Trump kaster en skygge over de fleste stort sett optimistiske spådommer på vegne av folk og næringsliv i nord.

Men han vet det knapt nok selv, presidenten.

For ifølge den republikanske senatoren Lisa Murkowski fra Alaska, har Trump-administrasjonen knapt nok besatt stillinger med betydning for nordområdene. I stedet river Donald Trump i stykker det arbeidet som ble gjort mens USA hadde presidentskapet i Arktis Råd, under Barack Obamas presidentperiode.

Poenget blir utdypet i et intervju High North News har gjort med John P. Holdren, tidligere rådgiver for nettopp Obama. Holdren forteller at det fortsatt finnes folk i Trumps administrasjon som jobber hardt med spørsmål knyttet til nordområdene, men legger til at de gjør dette på tross av Trump, snarere enn på grunn av ham.

Tramper i stykker

At nordområdene forsvinner ut av amerikanske politikk, er bare ett av problemene. I tillegg kommer Trumps angrep på alt som finnes av internasjonale avtaler. Han tramper i stykker klimaavtalen med fatale konsekvenser for det egentlige Arktis. Han sier opp internasjonale avtaler for handel og våpenkontroll. Han oppfordrer åpent til en nasjonalisme som er skremmende for noen og enhver.

Ingen rammes hardere av handelsforbud og høye tollmurer enn oss i nord. Landene og næringslivet i nord er i et skjebnefellesskap når det bygges gjerder og murer mellom land.

I følge Tero Vauraste, president i den internasjonale, arktiske organisasjonen Arctic Economic Council, rammes nordområdene to til tre ganger hardere enn andre regioner av en handelskrig. Arctic Economic Council er en paraplyorganisasjon for næringsliv i nordområdene.

Forklaringen er i for seg ganske innlysende.

Fortsatt er nordområdene i all hovedsak råvareprodusenter, enten det handler om proteiner, mineraler eller energi. Vi har altså det til felles at vi er avhengig av eksport for å få solgt våre produkter.

Arktisk frisone

I utgangspunktet er dette et næringsliv som vil vokse i framtida. Der befolkningsveksten er sterkest, er også behovet for våre produkter størst. Og det er langt utenfor våre egne grenser.

Grensemurer, uansett om de kalles tollbarrierer eller noe annet, bremser enhver eksportmulighet.

Ikke kan vi basere oss på handel oss imellom heller.

Vi produserer, veldig grovt sagt, det samme.

En arktisk frisone er en fascinerende framtidsvisjon, som likevel ikke vil løse problemene.

Når Donald Trump nå torpederer den ene internasjonale avtalen etter den andre, når han dyrker nasjonalisme og proteksjonisme, så rammer det i ekstrem grad det eksportavhengige næringslivet nord.

Men det finnes flere skjær i sjøen.

Russland og Brexit

Ikke bare Russland, men også vi, rammes av sanksjonene mot landet etter annekteringen av Krimhalvøya i 2014. Et stort potensielt marked er for tida ikke-eksisterende.

Britenes utmarsj av EU forsterker inntrykket av nasjonalismens overtak på internasjonal handel og migrasjon.

Et nytt paradoks er at ingen land vil tjene på handelskrig og proteksjonisme.

Den islandske økonomen Asdis Kristjansdottir la fram tall som viser akkurat det. Og selv om det knytter seg stor usikkerhet til slike framskrivinger, vil handelskrigen sannsynligvis ramme USA mer enn Kina.

Men mest av alt vil den ramme oss som bor og lever i nord.