Eksperter om Arktisk Råd-forventninger: Samarbeid under press

Sherri Goodman, Woodrow Wilson Institute:

Arktis har vist oss fordelene ved å opprettholde samarbeid til tross for globale spenninger. Arktis har også vært et område der amerikanske politikere fra begge partier har samarbeidet godt. Vi må prioritere ytterligere styrking av samarbeidet mellom landene i Arktisk Råd, og fremme samarbeid på områder som vitenskap og teknologi, telekom og monitorering. Redningsarbeid må også prioriteres. Det samme må kartleggingen av nye områder som blir tilgjengelige etter hvert som isen forsvinner.

Det er vanskelig å få den nødvendige oppmerksomheten omkring det som skjer i Arktis og konsekvensene for resten av USA, spesielt østkysten. På møtet i Fairbanks må det fokuseres på at USA er en arktisk nasjon og at vi har strategiske hensyn å ta på vår såkalte «fjerde kyst». USA og Russland vil få anledning til å diskutere en rekke viktige saker, ikke bare hva angår Arktis men hele spekteret av utfordringer i verden i dag.

Etter formannskapet vil USA forhåpentligvis fokusere på infrastruktur, isbrytere og kommunikasjon. Jeg håper at denne administrasjonen forplikter seg til å skaffe penger til nye isbrytere. USA trenger 3-6 nye isbrytere for å kunne dekke behovet, og det er en betydelig investering. Infrastruktur er et nøkkelområde for Arktis, særlig telekommunikasjon. Alternativ energi bør også vært høyt prioritert. På begge disse feltene er det stort potensial for nytenkning og innovasjon, og der kan vi hente ideer og inspirasjon fra de nordiske land. Nytenkning er også nødvendig i utdanningssektoren. Vi trenger bedre utdanningstilbud til befolkningen i nord, og vi må bli flinkere til å innarbeide kunnskap fra urfolk i vårt felles arbeid.

En ny rapport fra Arctic Monitoring and Assessment Program konkluderer med at klimaendringene i Arktis skjer enda raskere enn antatt, og det vil ha globale økonomiske, sikkerhetsmessige og miljømessige konsekvenser som er alvorligere enn man før har forutsett. Kostnadene ved dette vil bli astronomiske. Oppvarmingen i Arktis vil også få vidtrekkende konsekvenser for USAs sikkerhet, på grunn av oversvømmelser langs kysten og på militærbaser, økt ustabilitet i sårbare regioner, og overbelastning av landets katastrofe- og humanitære ressurser.

Ved å støtte en internasjonal avtale om styrking av vitenskapelig samarbeid i Arktis og internasjonalt samarbeid for å begrense svart karbon-forurensing og bremse klimaendringene, kan utenriksminister Rex Tillerson opprettholde det amerikanske lederskapet i regionen.

På bakgrunn av de alvorlige økonomiske og sikkerhetsmessige følgene av oppvarmingen i Arktis, ville det mest logiske for Tillerson og andre arktiske ledere være å bruke møtet i Fairbanks til å erkjenne de dramatiske klimaendringene og bli enige om tiltak for å unngå de verste konsekvensene. Arktiske ledere bør gjenta sine forpliktelser til å samarbeide om å ta vare på Arktis. Sterke diplomatiske partnerskap er nødvendig for å forberede seg på oppvarmingen som kommer, og unngå de verste følgene.

De arktiske nasjonene må også samarbeide om å fylle kunnskapshullene i arktisk vitenskap. De må også forplikte seg til et regionalt mål for å kutte utslipp av svart karbon, og de må forplikte seg til å arbeide internasjonalt for å få gjennomført Paris-avtalen.

Så langt har Trump-administrasjonen ignorert truslene fra oppvarmingen i nord, og utelukkende konsentrert seg om å gjøre det lettere å bore etter olje og gass i regionen – til tross for ekstrem risiko. Når det amerikanske formannskapet i Arktisk Råd avsluttes, vil amerikanske økonomiske og nasjonale sikkerhetsmessige interesser tilsi at man trenger fortsatt lederskap i regionen. Utenriksminister Tillerson må sammen med sitt Arktis-team i State Department opprettholde den lederrollen USA har hatt. Fortsatt er imidlertid et stort antall posisjoner i State Department ubesatt, og det er uklart når og om de arktiske ambassadørpostene i USA vil bli besatt.

Brian Slattery, Heritage Foundation:

Trump-administrasjonen bør prioritere samarbeidet med andre land i Arktisk Råd for å sikre selvråderett, sikkerhet og økonomisk utvikling i nord. Det kan gjøres ved å støtte en styrking av kapasiteten i Arktis slik at den inkluderer en isbryterflåte etter de krav Kystvakten har lagt fram, øke mulighetene for energisektoren til å drive lete- og borevirksomhet, og utføre de felles øvelsene på redningsarbeid og oljerespons som Arktisk Råds medlemmer har blitt enige om.

Dette møtet vil overføre formannskapet til Finland på en positiv måte. I likhet med utenriksminister Tillerson har også finske myndigheter lagt vekt på sikkerhetspolitiske og økonomiske utsikter i Arktis, og prioriteringene vil derfor ligne hverandre. Ministermøtet vil også gi Trump-administrasjonen en god mulighet til videre presentasjon av USAs Arktispolitikk.

Som en arktisk nasjon vil USA fortsatt være aktiv i nord. Formannskapet i Arktisk Råd bidro til å sette søkelys på USAs interesser i nord, spesielt i Washington og det kontinentale USA. Blikket mot nord vil opprettholdes, og forhåpentligvis resultere i mer konkret politikk som sikrer amerikanske interesser i regionen.

Mia Bennett, UCLA:

På Fairbanksmøtet kan vi vente oss at utenriksminister Rex Tillerson vil gi en oversikt over hva man har oppnådd i løpet av de amerikanske formannskapet. Uheldigvis for ham ligger mye av det USA har lykkes med innenfor områdene klima og vitenskap, områder den nåværende administrasjonen er lite begeistret for. Høydepunktene inkluderer president Obamas besøk til Alaska, det arktiske vitenskapstoppmøtet i Washington, og klimaavtalen i Paris. Kanskje velger Tillerson å nedtone dette, og heller legge vekt på arktisk økonomisk utvikling, helse og velferd. Trumps ordre om å reversere Obamas begrensninger på oljeboring kan også bli fremhevet. Det vil i så fall være feil i forhold til den arv det amerikanske formannskapet faktisk legger igjen i Arktis.

Overleveringen av formannskapet til Finland kan bli interessant, særlig fordi finnene ventes å legge særlig vekt på klimaendringene. De vil fortsette arven etter Obama, men i sterk kontrast til den nåværende administrasjonen. Særlig blir dette merkelig dersom Tillerson velger å skissere en olje- og utviklingsvennlig linje framover.

Videre framover kan vi anta at Trump-administrasjonen vil oppmuntre til oljeboring utenfor Alaskakysten, til tross for laber interesse fra næringslivet. Trumps politikk ventes å svekke lokalsamfunn og urfolks innflytelse i Alaska. Trump har allerede eliminert et av urfolks rådgivende utvalg i forbindelse med reverseringen av Obamas moratorium i Beringhavet, og Trumps budsjettforslag inneholder kutt som går hardt ut over oppsynet med fiskerier, Denali-kommisjonen (som støtter prosjekter i Alaska) og subsidierte flyruter som sikrer transport i grisgrendte strøk. I likhet med mange av sine forgjengere vil Trump neppe vie Arktis stor oppmerksomhet videre. Dessverre er det i dette tilfellet slik at det vi ikke vet, har vi absolutt vondt av.

Sherri Goodman er seniorforsker på tankesmien Woodrow Wilson International Center i Washington. Hun har vært Deputy Undersecretary of Defense i Pentagon, der hun fikk mye omtale for å ha fått miljø på dagsorden blant de militære. Goodman har også vært leder for Consortium for Ocean Leadership, og har arbeidet for Senatets forsvarskomite.

Cathleen Kelly er seniorforsker ved tankesmien Center for American Progress, og en av Washingtons mest anerkjente forskere på klima. Hun ledet blant annet en av president Obamas klimakomiteer i Det hvite Hus, og hadde stor innflytelse på den forrige administrasjonens klimapolitikk. Kelly har tidligere leder klimaarbeidet ved German Marshall Fund, og vært professor ved Johns Hopkins-universitetet.

Brian Slattery er analytiker ved den konservative tankesmien Heritage Foundation i Washington, hvor han fokuserer på forsvarspolitikk. Han er ekspert på arktisk sikkerhetspolitikk. Slattery har tidligere arbeidet med forsvarssaker i Kongressen.

Mia Bennett er doktorgradsstudent ved University of California, Los Angeles (UCLA) og forfatteren bak bloggen Cryopolitics. Arctic Deeply pekte i 2016 på henne som «en av 16 unge ledere som vil ha stor innflytelse på utviklingen i Arktis».