Kommentar: E-tjenesten legger tyngde til kravet om å styrke nordområdene
Det finnes fortsatt de som mener at nordområdepolitikk er et regionalt og ikke nasjonalt satsingsområde. De har neppe lest Etterretningstjenestens siste rapport. Det bør de snarest gjøre.
E-tjenestens rapport Fokus 2021, som ble lagt fram denne uka, er en grundig dokumentasjon av at et robust Nord-Norge er avgjørende for Norges nasjonale sikkerhet.
Hvert år legger E-tjenesten fram en årlig trusselvurdering, en analyse av norsk sikkerhet og nasjonale interesser. I noen timer preger denne rapporten det nasjonale nyhetsbildet, særlig den delen av analysene som tar for seg faren for ytterliggående terrorisme i Norge.
Ukontrollert kappløp
Det er naturlig. Frykten for terrorisme er reell, og det er E-tjenestens oppgave både å oppdage og bekjempe terrorisme.
Men E-tjenesten er opptatt av mer enn ekstremister. Også staters virkemidler og holdninger får plass i rapporten.
Ikke langs svenskegrensa eller langs sørlandskysten.
Denne gangen tegner E-tjenesten et skremmende bilde av den militære opprustningen i Norges nærområder.
Ikke langs svenskegrensa eller langs sørlandskysten.
Den ukontrollerte militære opprustningen foregår i nabolandet Russland og i havområdene utenfor kysten av Nord-Norge. At den er utenfor kontroll er ikke mine ord, selv om E-tjenesten nøyer seg med å si at kontrollen er svekket.
"Stormaktsrivaliseringen har ført til at rustningskontroll, i likhet med internasjonalt samarbeid generelt, er svekket", heter det allerede i rapportens innledning.
Før rapporten fortsetter i det samme sporet:
"Utviklingen har ført til økt militær aktivitet i Norges nærområder. Russland betrakter vestlig aktivitet i Nordområdene som en trussel mot de militære basene på Kolahalvøya og russisk sikkerhet. Det er ingen tegn til bedring i Russlands forhold til Vesten. Russisk kritikk har blitt skarpere det siste året. Kritikken retter seg spesielt mot USA og NATO, og Norge blir i større grad oppfattet som et NATO-land enn som en nabo".
Det er ganske rene ord for pengene fra en nasjonal tjeneste som har som «oppdrag å varsle om eksterne trusler».
Dypt alvor
Beskrivelsen ovenfor underbygges med observasjoner og analyser som til sammen fyller et tretti talls sider i den 100 sider lange rapporten.
Etterretningstjenesten beskriver med det dypeste alvor en politisk og våpenteknologiske utvikling utenfor nasjonal og internasjonal kontroll i mitt eget nærområde. De beskriver frykten for atomuhell, en befolkning utsatt for et ekstremt politisk og digitalt press, og norske samfunnsinstitusjoner som kontinuerlig forsøkes satt ut av spill.
E-tjenesten jakter ikke på grenseulv eller dieselbiler.
E-tjenesten trekker ingen politiske konsekvenser av sine analyser. De fordeler ikke skyld mellom øst og vest.
Det er heller ikke deres oppgave.
Må snu utviklingen
Men E-tjenesten gjør et oppriktig forsøk på å forklare hvorfor nordområdepolitikk er en helt avgjørende del av den nasjonale sikkerhetspolitikken.
E-tjenesten jakter ikke på grenseulv eller dieselbiler.
Den legger i stedet et nesten brutalt ansvar på politikere med ansvar for forsvar- og sikkerhetspolitikk.
Framfor alt er det likevel en retningsviser for de som fortsatt ikke skjønner at det er nødvendig å snu den demografiske utviklingen i nord.
Tilstedeværelse i form av en solid befolkning trumfer hver eneste gang en militær reaksjon.