E-tjenesten: Arktis er av økende betydning
Sjef for Etterretningstjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, under framleggelsen av trusselvurderingen Fokus 2022 i Oslo 11. februar. (Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret).
For stormaktene er Arktis av stadig økende strategisk betydning. Tross den sikkerhetspolitiske spenningen mellom Russland og Vesten, viser likevel russisk opptreden i nord at Moskva har interesse av et stabilt Arktis, ifølge Etterretningstjenestens nyeste trusselvurdering.
Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet la fredag frem sine åpne trussel- og risikovurderinger for 2022.
De tre aktørene la alle vekt på at Norge står overfor et sammensatt trusselbilde. I dette ligger blant annet at virkemidler som tas i bruk overfor landet ligger under terskelen for direkte konflikt. Eksempler er forsøk på politisk påvirkning, informasjons- og nettverksoperasjoner samt tyveri av moderne avansert teknologi.
Kina og Russland trekkes også i år fram som de to fremste trusselaktørene.
Den russiske militærmakten er den mest sentrale militære trusselen mot Norges suverenitet, befolkning, territorium, sentrale samfunnsfunksjoner og infrastruktur, understreket sjefen for E-tjenesten, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, på pressekonferansen.
– Flere av Russland mest avanserte våpensystemer (...) inngår i den viktigste militære utviklingen i de russiske styrkene de siste årene. De har evnen til presist å ramme mål på store avstander, kommenterte Stensønes.
For stormaktene er Arktis av strategisk viktighet.
Arktis av økende betydning
Stormaktsrivalisering er også gjenstand for oppmerksomhet i E-tjenestens trusselvurdering. Rapporten trekker blant annet fram hvordan den tiltakende konkurransen mellom stormakter fører til en mer polarisert situasjon - der mindre stater, som Norge, stadig må ta parti i internasjonale konfliktspørsmål.
I forlengelsen vektlegger E-tjenesten at Arktis er av økende strategisk viktighet for stormaktene.
"Issmelting fører til økt ressurstilgang og nye handelsruter. Moskva oppfatter vestlig militær aktivitet i regionen som en trussel mot russiske interesser, og mener andre stater fremmer klimatiltak for å hindre russisk aktivitet."
Videre anklages Norge for å opptre som tilrettelegger for økt «militarisering» i nord", skriver E-tjenesten – og utdyper dette russiske perspektivet:
"Russland ser den overordnede utviklingen i Norden og Østersjøen som stadig mer preget av pågående militær aktivitet fra USA og NATO. Moskva ser med uro på hvordan USAs bilaterale samarbeid med nordiske land, etter deres oppfatning, raskt utvider USAs militære mulighetsrom i Østersjøen."
"I dette regionale utsynet oppfattes Norge som en tilrettelegger for alliert og amerikansk evne til militær styrkeprojeksjon i Østersjøregionen så vel som i Arktis."
Nordflåten har ikke opptrådt konfronterende
Russland fortsetter å bygge ut sine militære baser og støttepunkter langs hele den arktiske kystlinjen, melder E-tjenesten. Den presiserer samtidig at russisk framferd i nord så langt viser at Moskva er interessert i et Arktis preget av lavspenning og stabilitet.
Det vises blant annet til at Nordflåten med base på Kolahalvøya ikke har opptrådt konfronterende overfor allierte i nordområdene siste halvannet år.
Således er dynamikken preget av mindre konfrontasjon enn for eksempel i Østersjøen. "Her har Russland det siste året opprettholdt et høyt aktivitetsnivå og demonstrert vilje til å gjennomføre konfronterende tiltak mot alliert øvingsaktivitet".
Russland har for tiden også formannskapet i Arktisk råd og E-tjenesten mener Moskva vil bruke rollen til å fremstå som en "ansvarlig, samarbeidsvillig aktør i regionen og promotere seg som den viktigste arktisaktøren."
Kina i Arktis
Ifølge rapporten er Kinas målsetting i den arktiske regionen knyttet til stormaktsambisjoner, ressurstilgang, handelsruter og klimaendringer.
"Selv om Beijing søker tettere arktisk samarbeid med Russland, tar kinesiske myndigheter hensyn til regionens betydning for Russland, og utviser tilbakeholdenhet. Kina har til gode å operere militært i Arktis, men jobber med å styrke forutsetningene både for militær og sivil tilstedeværelse. Kinas kapasitet og handlingsrom vil øke, men langsomt og gradvis", skriver E-tjenesten.
Felles fremlegging av trusselvurderinger
I den årlige trusselvurderingen «FOKUS» gir Etterretningstjenesten sin analyse av status og ventet utvikling innenfor tematiske og geografiske områder som tjenesten vurderer som særlig relevant for norsk sikkerhet og nasjonale interesser.
PSTs årlige trusselvurdering er en analyse av ventet utvikling innenfor PSTs ansvarsområder, herunder terror, spionasje og trusler mot myndighetspersoner.
I NSMs rapport «Risiko 2022 - Økt risiko krever økt årvåkenhet» vurderes risikoen for at samfunnet rammes av tilsiktede handlinger som kan skade viktige samfunnsinteresser.
Saken oppdateres
