- Dypt imponert over tankekraften i Bodø

Dette sier arkitekt Gudmund Stokke ved Nordic-Office of Architecture, en av arkitektene bak Avinors to byutviklings-scenarier frem mot 2065. En milepæl i utredningsarbeidet, som danner grunnlag for regjeringen og stortingets videre behandling av ny flyplass i Bodø. 

- Jeg er dypt imponert over tankekraften bak «Ny by – ny flyplass». Det unike er å få et så stort element som en flyplass for å lage en fremtidsrettet by. Og ikke minst en smartere by, sier Stokke, som i dag leder arbeidet med regjeringskvartalet, og som siden 1090 ledet arbeidet med planlegging og prosjektering av Oslo Lufthavn, Bergen Lufthavn Flesland, masterplanarbeid ved Istanbul New Airport for å nevne noen.

- Før laget man byer med et mye større transportbehov, mens nå tenker man mer kompakt. Det skal være mer gang- og sykkelmuligheter for å nevne noe, sier arkitekten.

- Bra for nordområdene

Stokke mener det å få enda en sjølinje inn til Bodø vil gjøre byen svært attraktiv i forhold til sjøfart.

- Bodø har en sjølinje, og nå er det mulig å få en til. Det vil bli god plass for havneutvikling. Noe som igjen er svært bra for nordområdene, sier Stokke, som mener at det å få sterke byenheter som Tromsø og Bodø i nord vil styrke både turismen og næringsutviklingen. Og legge til rette videre utvikling.

- Jeg mener dette prosjektet er høyst realistisk. Men det er et sterkt grep som koster mye penger. Så nå får vi vente på den samfunnsøkonomiske analysen, og håpe politikerne sentralt ser muligheten, sier Stokke som kommer til Bodø på fredag for å presentere utredningen sammen med sivilarkitekt Petter Christensen i fra Asplan Viak.

Milepæl

Prosjektleder for «Ny by-Ny flyplass» Daniel Bjarmann-Simonsen beskriver byutviklingsscenariene med ett ord: -Milepæl, og legger til at dette er det første ferdigstilte arbeidet som regjeringen bad om.

Neste steg er en samfunnsøkonomisk analyse, hvor fordeler og ulemper skal tallfestes. Dette blir gjort av Transportøkonomisk institutt.

- 1. februar 2016 skal Avinor ha en samlet og endelig utredning, hvor begge byutviklingsscenariene er belyst. Disse skal leveres til Samferdselsdepartementet, sier prosjektlederen.

Det at man gjør en samfunnsøkonomisk analyse av byutvikling i et førtiårsperspektiv er helt unikt.

- Dette er en verdensnyhet. Aldri før har man forsøkt å tallfeste byutvikling. Og ikke minst er det metodisk spennende å gjøre dette gjennom statens retningslinjer, med to alternativ, sier Bjarmann-Simonsen.