Det nye nord: Politisk og militært samarbeid rammes hardest

Samarbeidet fortsetter i nord, det er først og fremst på politisk nivå og i det militære samarbeidet at konsekvensene av konfliktnivået er merkbart.

Click here for English version.

- Jeg tror begrepet «arktisk eksepsjonalisme», at samarbeidet i Arktis ikke blir preget av konflikt i andre områder, er utfordret, men jeg tror det fortsatt holder, sier Tom Røseth, stipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS) til High North News.

Klikk her for lese alle artiklene i serien Det nye nord.

De fleste former for samarbeid blir påvirket

Det varierer i hvilken grad samarbeidet påvirkes, men de fleste merker det. På den ene siden er det de samme beslutningstakerne som har ansvaret for utenriks- og sikkerhetsspekteret inkludert politikken i Arktis, og disse er ikke upåvirket av konsekvensene fra Russland-Vest-konflikten i Ukraina. På den annen side er det etablert solide institusjoner og bilaterale nettverk, og disse er laget for å tåle skiftende politiske vinder, slik det var under den kalde krigen, sier Røseth.

Hans generelle inntrykk er at selv om enkelte ting blir påvirket og søkelyset er justert, slik som i Arktisk Råd, så fortsetter samarbeidet.

«Business as usual» - nesten

-Nede på de enklere og mer praktiske nivåene er det mer eller mindre «business as usual» som råder. Vi må huske at det er i alle statenes interesse at Arktis fortsatt er rolig og stabilt, og de mange utfordringene i regionen krever felles løsninger, sier Røseth.

-Utenom Norge er det Russland som har mest å tape på et militarisert Arktis, hvor samarbeid om sikkerhet, handel og miljø blir umulig. Det var i 2013, da de asiatiske statene ble permanente observatører i Arktisk Råd, at Arktis virkelig ble internasjonalisert.

I dette ligger det både en forventning og en forpliktelse for de arktiske statene om å styre ansvarlig og fredelig. Det er ikke sannsynlig at Russland vil initiere en konfliktoverføring til Arktis, ettersom de er avhengige av lavt konfliktnivå dersom mulighetene og ressursene i nord skal utnyttes. Det ville svekke de sterke regionale interessene som er bygd opp i et gyldig og fungerende regime, og som baner vei for økonomiske muligheter og ambisjoner for en strategisk handelsrute, mener Tom Røseth.

Mindre tillit og velvilje

Seniorforsker ved NUPI, Elana Wilson Rowe, er enig når det gjelder effekten på militært nivå. Hun er i likhet med mange andre opptatt av svekkelsen, eller mangelen på tillit som det forverrede geopolitiske klimaet skaper.

Bortsett fra militært høynivåsamarbeid, som CHOD-møtene (Arctic Chiefs of Defence Staff), ser det arktiske samarbeidet ut til å gå godt. I det store og hele har samarbeidet i Arktisk Råd blitt holdt unna de geopolitiske spenningene. Men, selv om det fortsatt er tillit rundt bordet blant diplomater og tjenestemenn som er vant til å møtes regelmessig, som kjenner hverandre, vil det nok være mye mindre tillit mellom hovedstedene, påpeker Rowe.

"Samarbeid med DEM? Nei, det tror jeg ikke.."

Hun tror det er utfordrende for disse tjenestemennene, når de kommer hjem, at de må navigere i et politisk miljø hvor virkeligheten oppfattes helt annerledes.

- Det kan for eksempel være utfordrende å skulle diskutere en revitalisering av Arktisk Råd og hva som bør endres nå etter 20 år. Så kommer de hjem til Washington eller Moskva med planer, og møter reaksjoner som «samarbeider vi ambisiøst med DEM? Nei, det tror jeg ikke…»

- Det er også vanskelig å vite, selv om vanlig samarbeid fortsetter, hvilke banebrytende eller ambisiøse politiske arbeider som er blitt lagt på is, slike som de bindende avtalene ble inngått i 2011 og 2013.

Hvem svarer telefonen? 

-Det militære samarbeidet mellom Norge og Russland er stoppet. Nordkommandoene har fortsatt sine direktelinjer klare ved behov for rask kommunikasjon, men noe av åpenheten er sannsynligvis blitt redusert som en følge av mindre kommunikasjon ansikt-til-ansikt i andre sammenhenger, tror Rowe.

-Det er ikke det at det mangler telefonlinjer mellom landene, men hvem er det som er der og småsnakker? Hvor godt kjenner man egentlig hverandre? 

På mange områder, fra militært til det sivile samfunn, er personlige relasjoner i Barentsregionen faktisk en arv fra den gang Thorvald Stoltenberg var utenriksminister. Relasjonene var der for å tale fredens sak, og la til rette for en effektiv kommunikasjon.

-Jeg tror denne gjensidige uformelle kontakten mellom institusjoner og folk som jobber der lider, sier hun.

Ikke noe man skryter av

Rowe påpeker også et annet aspekt ved dagens situasjon:

-I forskningen vår har vi registrert at før annekteringen av Krimhalvøya pleide russiske politikere å framheve kontakten de hadde med andre arktiske stater overfor russiske medier.

Det var mange bilder av utenriksminister Lavrov som møtte andre arktiske utenriksministre. Nå er det så vidt de samme mediene nevner det internasjonale Arktis, de ser primært på russiske innenriksproblemer i nord, eller at det militære viser styrke i nordområdene. I Norge kan man argumentere på samme måte, at samarbeidet med Russland ikke er det som trekker velgere eller interesse.

Nabolaget er forandret

I Arktis vil samarbeidet fortsette, men samarbeidet vil baseres på de overlappende politiske interessene fra de involverte, ikke fordi man vil oppnå regional utjevning for sin egen del. Dette betyr at ambisjonene om betydningen av regionalt samarbeid og retorikken som følger endrer seg. Naboer, men ikke uten et gjerde mellom, sier Elana Wilsom Rowe til High North News.

--

Tom Røseth er doktorgradsstipendiat ved Senter for asiatiske sikkerhetsstudier, Norsk Institutt for forsvarsstudier.

Elana Wilson Rowe er en seniorforsker ved NUPI og professor II ved Nord universitet.

Fortsatt å følge med på serien Det nye nord. Etter at vi nå har presentert "Kald krig" og "Samarbeid" starter vi med rekken "Business" rett over sommeren. Bestill nyhetsbrevet for Det nye nord her!