Canada: Langt unna, men konfliktene smitter over til Arktis

-Man får ikke gjort noe i Arktis uten at Russland er med, så det er ingen kald krig på gang som sådan. Men Russland kan irritere også i Canada.

Read the article in English. 

-Den nye regjeringen i Canada, under Justin Trudeau, er mindre «krigersk» enn det forrige regimet, under Harper, og det hersker en realistisk forståelse av at man ikke får gjort noe i nordområdene uten at Russland er med. Men frustrasjonen over russisk oppførsel eksisterer fremdeles.

Det sier gjesteprofessor ved Simon Fraser Universitetet i Vancouver, Canada, tidligere regionleder i Yukon, Tony Penikett, til High North News.

Penikett peker på at Canada er et land som trenger dialog fremfor konfrontasjon, og nevner kytsvaktsamarbeid, søk og redningssamarbeid og andre grensespørsmål som eksempler.

-Canada ser også på seg selv som en fredsskapende, diplomatisk nasjon, som setter dialog og diplomati først. Landet har lange tradisjoner med å bruke, og tro på, diplomatiske midler, noe man nå også vender mer tilbake til med den nye regjeringen, sier Tony Penikett.

Han refererer til Russlands ambassadør til Island, Anton V. Vasiliev, som har sagt at han ikke «kan se et eneste spørsmål som skulle tilsi at arktiske stater skulle gå til krig mot hverandre».

Har vi allerede glidd inn i en ny kald krig, eller er vi på vei dit? High North News har stilt spørsmålet til eksperter fra ni forskjellige land i Arktis-regionen. Svarene vi fikk var svært varierte. 
Klikk her for å lese alle artiklene vi har publisert så langt, i serien Det nye nord. 

Avstanden beskytter

Professor Michael Byers ved University of British Columbia peker på at perspektivet, eller synet på Russland kan variere fra land til land.

-Flere arktiske land ligger mye nærmere Russland enn det Canada gjør, så fra, for eksempel, Norge og Finland, er nok oppfatningen en annen. Canada er tusen kilometer unna, og også på den andre siden av et ikke spesielt gjestmildt havområde.

Så Canada ser ikke noe direkte militær trussel fra Russland, sier Byers. –Det bekrefter selv militære ledere i Canada i full offentlighet. Det kom blant annet klart frem under en høring om nettopp forsvaret i Senatet for kort tid siden.

Michael Byers refererer også til nestkommanderende i NORAD (North American Aerospace Defense), som sier det samme: Det er ingen direkte trussel fra Russland.

-Indirekte derimot, via Canadas NATO-allierte i Europa, for eksempel mot Estland, der er det en trussel som Canada selvsagt ikke kan ignorere.

Men oppsummert: Avstanden mellom landene, og det faktum at Russland er en økonomisk makt på retur, gjør at det ikke føles like relevant for Canada å snakke om noen ny kald krig, sier professor Byers.

En klar interessekonflikt

Førsteamanuensis Robert Huebert ved University of Calgary avviser at det dreier seg om noen ny kald krig.

-Det blir altfor enkelt å kalle det en kald krig, til det er kompleksiteten og dynamikken i dagens konflikt for annerledes. Det vi ser i dag er noe helt annet, og et direkte resultat av en dyptgående interessekonflikt mellom USA og Russland, sier Huebert.

Han forklarer det blant annet med at russisk samling fikk nytt fotfeste rundt 2005 og 2006, med en blomstrende oljeøkonomi og retur til et autoritært regime under Vladimir Putin.

Stabilitet og avskrekking

-Og Russland og USA har dyptgående strategiske interessekonflikter, som også smitter over til nordområdene. Det handler ikke om å slåss eller krige OM Arktis, men om å forsvare sine sentrale strategiske interesser. Og konflikten i Ukraina er en katalysator i dette, det samme var Georgiakrigen i 2008, hevder Robert Huebert.

Han peker på at Russlands strategiske kjerneinteresser er at nasjonal sikkerhet innebærer kjernefysisk balanse og avskrekking – og for Russland betyr dette at oppbyggingen må skje i Arktis.

-Selv uten Krim-krisen ville Russland måttet bygget opp sin kjernefysiske kapasitet, sier Huebert.

Økonomiske interesser

-I tillegg er nordområdene av avgjørende økonomisk strategisk interesse for Russland, og dermed må man forsvare det, med økende militære investeringer som en direkte konsekvens.

Om dette ikke er nok, så øker også det russiske sikkerhetsmessige dilemma, ettersom nabostatene orienterer seg vestover og også går med i NATO. Som russerne sa om Krim: Krim skal ikke bli en NATO marinebase. Og dette er likt det vi kan se i Arktis også:

De baltiske statene er orientert nordover, Sverige og Finland ser til NATO – for bare få uker siden var det 38 prosent av svenskene som var for NATO-medlemskap, påpeker Rob Huebert overfor High North News.

Føler seg omringet

På samme måte som andre eksperter har påpekt det, viser og Huebert til at en slik utvikling kan gjøre at Russland føler seg totalt omringet. Svensk og finsk NATO-medlemskap vil bare forsterke den følelsen, mener han.

-Og alt dette kan vi føre tilbake til 2005/06, og det gjør meg nokså pessimistisk med tanke på fremtiden. Selv om Russland skulle beklage annekteringen av Krim, noe de selvsagt ikke vil gjøre, så er det likevel en effekt av underliggende dynamikk – som ikke har noe direkte med Krim å gjøre. Det er de motstående strategiske interessene som styrer.

Og Arktis er det området der Russland kan vise styrke, ettersom landet er en «arktisk supermakt» i kraft av militære styrker, bombefly og ubåter.

Canada fanget i midten

USAs oppbygging av ballistisk arsenal, i Alaska og innsiktet mot Nord-Korea sees også på som en trussel mot Russland og Kina. Altså: Nok en kollisjonskurs for USAs og Russlands interesser.

Midt mellom her står Canada, sier Huebert, -og Canada kan ikke gjøre noe som helst. Landet er på USAs side, og vil nok vise ny interesse for å styrke NORAD (North American Aerospace Defense). Og hva hvis Sverige og Finland bestemmer seg for å søke NATO-medlemskap? Vil Canada si ja til det?

Forholdene i og for Arktis vil være en vesentlig grunn til at de to landene eventuelt søker, og det er en faktor Canada må ta alvorlig.

Med andre ord: Det handler om hele dette komplekse bildet, de direkte motstridende strategiske interessene, og det smitter over på nordområdene, avslutter Robert Huebert.

--

Tony Penikett is a  Negotiator, Former Premier of Yukon Territory, Canada, and a Visiting Professor at Simon Fraser University, Vancouver.
Michael Byers is a Professor and Canada Research Chair in Global Politics and International Law, University of British Columbia, Vancouver.
Robert Huebert is a Associate Professor, University of Calgary, Canada, and a Senior Research Fellow at the Center for Military and Strategic Studies.

Følg vår artikkelserie om det nye nord, meld deg på nyhetsbrevet: