Arne O. Holm mener Biden–Putin-møtet banebrytende for det arktiske samarbeidet

Møtet mellom lederne for de to mektige statene, USA og Russland, skiller seg på de aller fleste vis fra tidligere politiske toppmøter mellom øst og vest.

Demokratisk flukt

USAs utfordring er en kombinasjon av frykten for kinesisk verdensdominans i kombinasjon med en innenrikspolitisk flukt fra tradisjonelle demokratiske verdier. Under Donald Trumps presidentperiode viste USA seg fullstendig uegnet som en liberal overdommer i en komplisert og stadig mer tilspisset internasjonal situasjon.

Man kan velge å tro på Joe Bidens forsikringer om at han står last og brast med NATO og at USA og NATO deler noen vestlige demokratiske verdier. Men selv med et slikt utgangspunkt kan gleden vise seg å bli like kortvarig som en amerikansk presidentperiode. Det republikanske partiet kan ta tilbake presidentskapet allerede ved neste valg, noe som gjør et hvert internasjonalt samarbeid med USA til en risikosport.

Når en fersk meningsmåling utført av tidsskiftet «Economist» viser at republikanske velgere stoler mer på Vladmir Putin enn på Joe Biden, er det bare nok en understreking av et USA i demokratisk krise.

I skyggen av Kina/USA

Fra russisk side er utgangspunktet en svekket posisjon både økonomisk og politisk. Møtet forleden mellom USA og Russland er ikke en konfrontasjon mellom to ideologier slik det var under den kalde krigen, det var et møte mellom USA som ønsker å ta tilbake verdensherredømmet og et Russland som føler seg isolert i skyggen av konflikten mellom USA og Kina.

Det lå med andre ord aldri an til at møtet mellom Putin og Biden skulle representere et internasjonalt gjennombrudd. Ingen planla noe slikt, og ingen forventet noe i den retning.

Derfor er det på grensen til oppsiktsvekkende når de to statslederne likevel ettertrykkelig understreker betydningen av det arktiske samarbeidet under paraplyen Arktisk råd. Både Putin og Biden var tydelig på ønsket om å bevare arktisk som en fredelig del av verden, på tross av uenighet om militariseringen av det samme området.

Peker på Arktisk råd

En representant for den amerikanske administrasjonen beskrev i etterkant av toppmøtet situasjonen slik:

– Vi har det samme uttalte målet. Vi ser det som foregår på ulikt vis. Vi må se om det finnes måter både innenfor og utenfor rammene av Arktisk råd til å jobbe seg gjennom noen av disse forskjellene.

En slik analyse åpner for at Arktisk Råd i framtida kan spille en internasjonal rolle med betydning for konflikter langt utenfor Arktis.

Både USA og Russland er medlemmer av Arktisk råd, og har også felles grense. Bare det 85 kilometer brede Beringstredet skiller de to landene i Arktis. Også Kina deltar som aktiv observatør i Arktisk Råd, og sikrer dermed en internasjonal møteplass for statsledere, politikere, forskere og urfolk.

I de neste to årene har Russland, som leder Arktisk råd i denne perioden, lagt opp til et tett og mangfoldig program for møter mellom de arktiske statene på ulike nivå. Dialogen mellom øst og vest vil med andre ord foregå kontinuerlig.

Om to år overtar Norge lederskapet i Arktisk råd etter Russland. Toppmøtet mellom Joe Biden og Vladmir Putin viser at dette kan bli en svært viktig posisjon i framtida.