Arktisk råd er overmodent for reform, men man frykter at å gjøre endringer nå vil føre til totalkollaps

Brussel: Arktisk råd hadde sitt første fellesmøte under det islandske formannskapet i Hveragerði på Island i forrige uke. Der ble det blant annet fokusert på helse og velferd i arktiske samfunn og økt involvering av observatørene.

Under Arctic Futures Symposium I Brussel denne uka var flere av de arktiske ambassadørene (SAO) samlet for å diskutere Arktisk råd i et Arktis i endring. 

Petteri Vuorimäki, som er Finlands ambassadør til Arktis, kaller rådets første møte på Island konstruktivt:

- Vi bor ikke – som det av og til kan se ut som – i en geopolitisk krigssone, sier han.

Overmodent for reform

Men, som alltid når Arktisk råd står på agendaen på arktiske konferanser, kommer spørsmålet opp om hvorvidt tiden er inne for å gjøre endringer i organisasjonen.

Med jevne mellomrom, og fra ulike hold, blir det hintet om at Arktisk råd også må kunne diskutere sikkerhetspolitikk, noe som er utenfor mandatet i dag.  

Men mandatet til Arktisk råd har ikke vært endret siden rådet ble stiftet i Ottawa i 1996, da med et begrenset mandat med fokus på forskning og miljø fordi Arktis var et fagområde for spesielt interesserte. I den såkalte Ottawa-erklæringen adresseres verken klima eller geopolitikk, to kjernespørsmål i det moderne Arktis, som er blitt et globalt anliggende. 

Allerede i 2016, da Arktisk råd feiret 20 år, konkluderte to rapporter fra tankesmiene CSIS i Washington og FNI i Oslo at rådet var modent for fornyelse, men lite har skjedd. 

Flere roper nå på en oppdatering eller modernisering av mandatet. Men er en reform av Arktisk råd i det hele tatt mulig gitt dagens verdensbilde, men Donald Trump ved roret i USA?

FNI-forsker Svein Vigeland Rottem er blant dem som har tatt til orde for å sette ned et ekspertpanel som skal se nærmere på selve organiseringen av Arktisk råd. Men han er usikker på om det er tiden for en slik gjennomgang akkurat nå. 

- Slike diskusjoner kan være lurt å ta «i gode tider». I dag er situasjonen i Russland komplisert. Og USA er skeptiske til om klimautfordringene er menneskeskapte. Jeg tror medlemslandene nå sitter litt stille i båten og «venter på bedre tider» før man tar eventuelt initiativ til en større diskusjon om restrukturering av Arktisk råd, sa han i et intervju med High North News tidligere i år. 

Frykter endringer vil føre til kollaps

Sveriges arktiske ambassadør, Björn Lyrwall, erkjenner at verden har forandret seg etter 1996, og er slett ikke sikker på om dannelsen av Arktisk råd hadde vært mulig i dag.

- Arktisk råd er ikke perfekt, men det fungerer likevel bedre enn mange andre internasjonale forum. Det er et pågående arbeid for å tilpasse Arktisk råd til dagens verdensbilde, og det første fellesmøtet med Arktisk økonomisk råd (AEC) i forrige uke er et eksempel på det. Vi jobber også med «administrative finjusteringer», men jeg tror ikke det er mulig å gjøre store endringer i dagens situasjon, sier han.

Formann i Arktisk råd, islandske Einar Gunnarsson, tror det kreves både mer tid og økt oppmerksomhet om strategisk planlegging.

- Men i hvilken retning? Vi er en konsensusbasert organisasjon, og det er stor uenighet i kjernesaker. Vi bør ikke ta bort noe uten å ha noe å erstatte det med, sier han og fortsetter:

- Jeg sier ikke at vi ikke skal forbedre oss, men vi må heller ikke risikere at det vi har ryker. Dagens verdensbilde er komplekst og vanskelig å navigere i, men hvis vi fokuserer på mulighetene i stedet for det som er vanskelig, tror jeg det vil få positive ringvirkninger.  

Petteri Vuorimäki fra Finland kaller Arktisk råd for «kjerneforumet i Arktis», men mener det er på tide å ta et valg.

- Og vi må sikre at det fortsetter å være det. Men det krever at vi klarer å reflektere rund flere temaer i en verden i endring. Jeg tror det er viktig at vi bestemmer oss for om det er på tide å gjøre endringer eller om vi bare skal fortsette som før.  

Post-Rovaniemi

De arktiske ambassadørene beskriver at ting er tilbake til normalt etter den famøse talen som USAs utenriksminister Mike Pompeo holdt i Rovaniemi i mai. Der gikk han langt, ifølge mange, i å dra sikkerhetspolitikken inn i Arktisk råd.

Noe Norges ambassadør til Arktis, Bård Ivar Svendsen, advarer mot.

- Vi ivrer etter  å vise at Arktis, sammenlignet med andre regioner, er en stabil, fredelig og forutsigbar region. Og det må vi jobbe for at skal vedvare, sier han og påpeker:

- Arbeidsgruppene i Arktisk råd er veldig aktive, og dette viktigste arbeidet i Arktisk råd har full støtte av alle åtte stater.

Thomas Winkler, som er Danmarks arktiske ambassadør, nøler også med å skulle hente sikkerhetspolitikken inn i Arktisk råd.

- Mislykkes vi, vil Arktisk råd bli påvirket av de geopolitiske urolighetene, sier han, men erkjenner at Arktisk råd må bli flinkere til å kommunisere ut hva de faktisk gjør.

Finske Petteri Winkler mener geo- og sikkerhetspolitikk må diskuteres, men i passende fora og  på et passende nivå.

- Men ikke som et narrativ i det arktiske samarbeidet. Til det er konsekvensene er for høye. Vi må konsentrere oss om klimaet og folka som bor her skal vi klare å redde verden.  

Klimaspørsmålet vil avgjøre

Einar Gunnarsson tror rådets framtid kommer an på hvordan det klarer å adressere klimaspørsmålet.

- I beste fall vil Arktis varmes opp gradvis. I verste fall vil den globale oppvarmingen få dramatiske konsekvenser. Arktisk råds suksess avhenger av hvordan vi klarer å adressere og håndtere klimaendringene, mener han.

Den globale oppvarmingen vil få konsekvenser for folk som bor i Arktis, hele lokalsamfunn og urfolket.

- Ethvert rasjonalt menneske forstår at vi står i en klimakrise. Vi vet nok til å begynne endringene, sier Vuorimäki, som mener begrepet «å tilpasse oss endringene» kan være farlig å bruke.

- Det kan oppfattes som om vi gir opp å stoppe klimaendringene. Nå må vi må fokusere på å stoppe dem gjennom å heve kunnskapsnivået. Her er arbeidsgruppene essensielle.

Björn Lyrwall er enig i at klimaet og dets konsekvenser og muligheter er blant Arktisk råds hovedutfordringer, men synes ikke at det å snakke om tilpasninger er det samme som å gi opp.

- Uansett hva vi gjør, må vi tilpasse oss klimaendringene og en varmere klode, sier han.

Thomas Winkler peker på at det allerede gjøres mye innen dette feltet, men mener mer internasjonalt press kreves.

- Vi klarer ikke å løse klimakrisen alene. Vi kan kanskje gjøre noe med konsekvensene, men mesteparten av forurensningen kommer utenfra. 

2. til 13. desember samles alle verdens land i Madrid for å diskutere hvordan Parisavtalen skal lykkes. Og Arktisk råd støtter opp under denne jobben «fullt og helt».

Mer plass til observatørene

På møtet i Arktisk råd i forrige uke, ble det vedtatt å gi mer plass til observatørene.

- Vi får flere og flere observatører, og det er et tydelig tegn på at verden bekymrer seg for, og vil engasjere seg i Arktis. Fra Norge ønsker vi EU velkommen inn  i diskusjonen om arktiske forhold. Vi støtter også  en formell observatørstatus for EU og setter stor pris på finansiering til ulike prosjekter, sier Bård Ivar Svendsen.

Svenske Björn Lyrvall mener den den viktigste oppgaven Arktisk råd har i årene som kommer er å klare å adressere hele spekteret – innenfor rådets mandatet vel å merke.

- Vi må innse at Arktis nå er av global interesse. Derfor må vi i større grad enn før involvere observatørene og gi dem bedre muligheter til å delta, inkludert EU, sier han og får støtte fra sin islandske kollega.

- Vi på Island tror på å fortsette det gode samarbeidet, både oss imellom og med observatører og andre. Men det må gå begge veier, avslutter Gunnarsson. 

Dette er observatørene i Arktisk råd: 

• 13 ikke-arktiske stater: Frankrike, Tyskland, Italia, Japan, Nederland, Kina, Polen, India, Korea, Singapore. Spania, Sveits. Storbritannia. 
• 14 mellomstatlige og mellomparlamentariske organisasjoner: International Council for the Exploration of the Sea (ICES), International Federation of Red Cross & Red Crescent Societies (IFRC), International Maritime Organization (IMO), International Union for the Conservation of Nature (IUCN), Nordic Council of Ministers (NCM) , Nordic Environment Finance Corporation (NEFCO) , North Atlantic Marine Mammal Commission (NAMMCO), OSPAR Commission, Standing Committee of the Parliamentarians of the Arctic Region (SCPAR), United Nations Economic Commission for Europe (UN-ECE) , United Nations Development Programme (UNDP), United Nations Environment Programme (UNEP) , World Meteorological Organization (WMO), West Nordic Council (WNC). 
• 12 ikke-statlige organisasjoner: Advisory Committee on Protection of the Sea (ACOPS) , Arctic Institute of North America (AINA), Association of World Reindeer Herders (AWRH), Circumpolar Conservation Union (CCU), International Arctic Science Committee (IASC) , International Arctic Social Sciences Association (IASSA), International Union for Circumpolar Health (IUCH), International Work Group for Indigenous Affairs (IWGIA), Northern Forum (NF), Oceana, University of the Arctic (UArctic), World Wide Fund for Nature-Global Arctic Program (WWF).