Arktisk råd er modent for revisjon

 
Tjueåringen Arktisk Råd trenger fornyelse. Det er konklusjonen i to nylige rapporter fra tankesmiene CSIS i Washington og FNI i Oslo. Men det er langt fram til en enighet om hvordan organisasjonen skal se ut ved neste jubileum.

English version here. 
 
Da Arktisk Råd (AR) ble stiftet i 1996, fikk organisasjonen et begrenset mandat med fokus på forskning og miljø. Arktis var et fagområde for spesielt interesserte. I dag er nordområdene er et globalt anliggende, og Arktisk Råds arbeid følges fra alle verdenshjørner.
Endringene illustreres ved den lange listen av ikke-arktiske aktører som ønsker å ta del i Arktis Råds arbeid: Tolv stater og 11 organisasjoner har til nå fått observatørstatus, og flere ønsker å være med. De åtte arktiske statene i AR (USA, Russland, Canada, Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island) har vært tilbakeholdne med å åpne rådets arbeid for ikke-arktiske stater og organisasjoner, men er under press både for å slippe inn nye observatører og for å gi observatørene økt deltakelse i rådets arbeid.

Nye rapporter

To innflytelsesrike tankesmier har nylig analysert de utfordringer AR står overfor ved inngangen til sitt tredje tiår. Både Center for Strategic and International Studies (CSIS) i Washington og Fridtjof Nansens Institutt (FNI) i Oslo mener det er nødvendig å vurdere endringer i ARs struktur, arbeidsmetoder og deltakere, men konkluderer forskjellig med hensyn til hvordan dette bør gjennomføres. Mens CSIS advarer om at Arktisk Råd risikerer å bli irrelevant dersom det ikke gjennomføres gjennomgripende endringer i nær framtid, påpeker FNI at den store uenigheten blant arktiske aktører om hva som bør gjøres tilsier en mer gradvis og nennsom tilnærming.

Omfattende reformer

Rapporten «An Arctic Redesign» ble presentert i Washington nylig, skrevet av Heather Conley, leder for CSIS’ nordområdesenter, og forsker Matthew Melino. I rapporten, som er laget med støtte fra Finland etter rundebordsdiskusjoner holdt i Washington og i Helsinki, argumenterer Conley for at omfattende reformer må gjennomføres dersom Arktisk Råd skal unngå å tape i kampen om innflytelse og oppmerksomhet i nord.

Klimautfordringene, økonomisk utvikling og den endrede sikkerhetssituasjonen gjør at Arktisk Råd må tenke nytt og bredere. CSIS trekker opp flere mulige scenarier for de neste årene, og trekker inn sikkerhetspolitikk som en mulig del av rådets framtidige arbeid.

- Arktisk Råd har oppfylt sin rolle slik den ble planlagt i 1996. Men nå er tiden inn til å se på hvordan rådet kan sikre sin relevans de neste 20 år. Rapporten er et bidrag til å tenke utradisjonelt og «out of the box», sier Conley til HNN.  

Stor uenighet

Også Fridtjov Nansens Institutt (FNI) oppfordrer til nytenkning rundt Arktisk Råd. Som bakgrunn for rapporten «The Arctic Council: Vision, structure and participation» har seniorforsker Svein Vigeland Rottem intervjuet en rekke Arktis-representanter fra Norge, Danmark, USA og Canada. FNI slår fast at Arktisk Råd trenger endringer, og foreslår tiltak for å styrke koordinering og etablere klarere visjoner for det videre arbeidet. Det er imidlertid stor uenighet om hva og hvor mye som bør endres, understreker Rottem, som advarer mot å foreskrive spesifikke løsninger.

Trenger større strategisk rolle

Norges Arktis-ambassadør Else-Berit Eikeland er enig med forskerne i at Arktisk Råd trenger fornyelse, og betegner rapportene som interessante.

- Det vil bli viktig å finne en større strategisk rolle for Arktisk Råd. Det hele startet med samarbeid om miljø og vitenskap, og utviklingen har vært en «bottom-up»-prosess. Nå har verden endret seg, og vi må våge å tenke nytt. Vi trenger et overordnet perspektiv og bør tenke grundig gjennom hva vi i de arktiske statene vil med Arktisk Råd, sier Eikeland til HNN. 

Scenarier

CSIS trekker i sin rapport opp fire mulige scenarier for Arktisk Råds arbeid de neste årene:

1. Fortsette som før, opprettholde rådets begrensede mandat og deltakelse,
2. Foreta begrensede endringer, som å klargjøre observatørenes deltakelse og holde medlems- og observatørland til ansvar dersom de ikke etterlever rådets anbefalinger,
3. Opprettholde Arktis Råds fokus på miljø, men i tillegg la rådet bli koordinator for andre Arktisrelaterte sammenslutninger, for eksempel Arctic Economic Forum og Arctic Coast Guard Forum.
4. Helt ny organisering av Arktisk Råd, der man oppretter en organisasjon for sikkerhet og samarbeid etter mønster av OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) og blir enige om et mandat som omfatter økonomiske, miljømessige og sikkerhetspolitiske saker.

 
Et hovedpoeng fra CSIS er at andre fora med større deltakerkrets kan komme til å ta over lederrollen i nordområdesammenheng dersom Arktisk Råd ikke endrer seg tilstrekkelig. Rapporten trekker fram den amerikanskledede GLACIER-konferansen i Alaska i 2015 og Islands Arctic Circle som eksempler på at Arktisk Råd allerede blir tilsidesatt av medlemsland på arenaer der man ønsker større internasjonal deltakelse og oppmerksomhet.

CSIS er kritisk til om det reformarbeidet som pågår innad i AR vil lede til meningsfulle endringer, og tviler på at rådet vil makte mer enn beskjedne justeringer i årene som kommer.

Trenger klarere visjon

I FNIs rapport pekes det på behovet for en klarere visjon for Arktisk Råd framover, og nødvendigheten av bedre samordning mellom det store antall aktører som er involvert i nordområdespørsmål. FNI foreslår at det holdes et Arktis-toppmøte med jevne mellomrom, for å løfte blikket og bli enige om overordnede prioriteringer for arbeidet videre.

Rapporten anbefaler også at rådet oppnevner at ekspertutvalg for å se på koordinering, overlappende arbeid og en mulig reorganisering av arbeidsgruppenes virksomhet. Man må imidlertid ta hensyn til at det er «ekstreme variasjoner» i meningene om hvilke tiltak som er nødvendig, og FNI påpeker at strukturelle endringer ikke bør gjennomføres uten en grundig gjennomgang. Rapporten har avdekket store samordningsutfordringer nasjonalt, og foreslår at formannskapet (som roterer hvert annet år) arrangerer en årlig «Arktisk Uke» hvert år, for å øke oppmerksomheten rundt ARs arbeid og styrke koordineringen mellom arktiske aktører nasjonalt og internasjonalt.

Arktis-ambassadør Eikeland understreker at Arktisk Råd lenge har diskutert endringer i rådets arbeid, og mener det amerikanske formannskapet gjør en god jobb i å drive prosessen framover.

- Vi må utvikle en bredere agenda for Arktisk Råd. Vi bør ha et overordnet perspektiv, og involvere alle aktører. Men rådet må fortsatt bestå som et fredelig og konsensusbasert samarbeidsforum, sier hun.