The Arctic Congress: Arktis samles i Nord-Norge uten Russland: – Et følsomt tema

Grete Hovelsrud er president av IASSA - Arctic Social Sciences Association og er i år ansvarlig for å arrangere den trienniale konferansen International Congress of Arctic Social Sciences (ICASS). 

For å kunne formidle arktisk forskning til et bredere publikum og fremme tverrfaglig samarbeid har kongressen slått seg sammen med de årlige konferansene High North Dialogue og UArctic Congress. Resultatet, Arctic Congress, vil finne sted i Bodø fra 29. mai til 3. juni.

– Målet er å formidle det fremste av tverrfaglig arktisk forskning og å skape møteplasser, sier Hovelsrud til High North News.

Uten halve Arktis

Et bakteppe for kongressen er fraværet av Russland – eller halve Arktis. Sanksjonene som fulgte Russlands fullskala angrep på Ukraina har kraftig begrenset forskningssamarbeidet mellom de vestlige arktiske statene og Russland.

– Det er et følsomt tema. Vi har ikke offisielle instruksjoner for hvordan vi skal navigere dette. Vi kan ikke dele ut penger til russiske institusjoner, men vi stopper ikke russere fra å delta som privatpersoner. Det ser imidlertid ut som at få russere kommer til å delta, sier Hovelsrud og fortsetter:

– Det er vanskelig å få visum og økonomisk støtte. Vi har satt av penger til registreringsavgiften for urfolk, unge forskere, og lignende, men vi har ikke kunnet gi noen av de pengene til russiske forskere. Vi tilbyr en redusert registreringsavgift for deltakere fra utenfra Europa og Nord-Amerika.

Begrensende

Sanksjonene mot Russland har ført til at arktisk forskningssamarbeid i all hovedsak har stått i ro. Hovelsrud forklarer at sanksjonene er forskjellige fra land til land og at noen forskere ikke kan delta i sesjoner med russiske forskere, noe som ført til at organiseringen av kongressens sesjoner har vært et puslespill.

IASSA-presidenten ser tilbake på Berlinmurens fall og etableringen av IASSA og husker at folk kom over Beringstredet og møtte familie og venner de ikke hadde sett på førti år.

– Det var mektig og vi [IASSA] har samarbeidet med russiske samfunnsforskere hele veien. Det er et tap, både personlig og profesjonelt. Det vil ta lang tid å gjenoppbygge tillit etter dette. Vi kan ikke vite hva som skjer etter denne krigen, sier hun.

Quo Vadis?

Hovelsrud forventer at det blir 'prat i gangene' og i sesjoner om Russlands fravær og implikasjonene det har, men temaet er også del av det offisielle programmet.

31. mai er konferansen vertskap for et pubinar under tittelen  'Quo Vadis Arctic Research and Partnerships with Russia?'

Pubinaret er arrangert av IASSA og ledet av Florian Stammler, forskningsprofessor ved Arctic Centre på University of Lapland. Panelet skal utforske "slutten på tre 'gylne tiår' med åpenhet og frihet i forskning i det russiske Arktis" og hvor veien går videre.

Stammler sier at krigen har beveget seg inn i en mer permanent tilstand og at sanksjonene må gjennomgås for få et mer nyansert perspektiv på arktisk forskningssamarbeid.

– Mange av oss tenkte at vi bare satte alt på pause, at krigen snart ville være slutt og at vi dermed kunne fortsette der vi slapp. Det har forandret seg, utdyper Stammler.

– Krigen har blitt en permanent tilstand og vi ser ikke slutten på den med det første. Vi blir tvunget til å utvikle mer langsiktige perspektiver på hvordan arktisk forskning skal posisjonere seg i denne nye virkeligheten.

Bevare eksisterende forskning og data

Florian Stammler, Research Professor at the Arctic Centre, University of Lapland. (Photo: University of Lapland)

Et annet tema som forskerne skal ta for seg under kongressen er hvordan man kan bevare forskning som allerede er gjennomført i det russiske Arktis. Stammler forklarer at forskerne kanskje må gå tilbake til data man har samlet tidligere og se på hva man kan gjøre med det man allerede innehar.

– Det kan hende vi må gå tilbake til tidligere data og se hva som kan brukes der. Mye feltarbeid har ført til forskningsresultater som ikke har blitt publisert enda. Det er en veldig verdifull ressurs, intellektuelt sett, og den har blitt enda mer verdifull etter krigen.

– Vi må se på hva vi kan gjøre for å bevare forskningsdata som er samlet inn i løpet av de siste tretti årene da det var mye større frihet til å forske, og da det russiske Arktis var godt integrert i internasjonal arktisk forskning, sier Stammler. 

Hvor går veien videre for arktisk forskning fra ditt perspektiv?

– Det er nok lurt å tenke nytt rundt hvor strenge vi skal være med å blokkere forskningssamarbeid med Russland. Vi kan ikke late som om Arktis er alt bortsett fra Russland, svarer forskeren.

– Sirkumpolar arktisk forskning er avgjørende for planeten vår.

Oppfordrer til en mer nyansert forståelse

Stammler sier at avgjørelsen om å blokkere samarbeid med Russland var forståelig, men at det nå er på tide med en mer nyansert forståelse av arktisk forskningssamarbeid.

– Mange fortsetter å jobbe med russiske kontakter, data, og bevis. Det gjør de på en måte som ikke støtter regimet i Moskva og de kan fortsatt få tilgang til kontakter og data for å produsere troverdige forskningsresultater.

Forskeren poengterer at mange kollegaer som jobber for russiske statsfinansierte institusjoner også støtter opposisjonen, åpent eller i det stille, men at sanksjonene grer alle under samme kam.

– Å si at alle som jobber for institusjoner som er finansiert av den russiske staten, for eksempel et statlig universitet, støtter regimet, yter ikke disse menneskene noen rettferdighet.

Stammler viser til beste praksis innen forskning og profesjonelle etiske retningslinjer, som utvikler seg kontinuerlig for å tilpasse seg dagens situasjon og nye utviklinger.

– De blir fornyet og blir mer sofistikerte, og rommer et større mangfold av tilnærminger. Jeg tror panelet også burde prate om en evalueringsprosess for beste praksis innen arktisk forskning når det gjelder samarbeid med Russland. Den kan kontinuerlig oppdateres slik vi finner passende.

– Vi må diskutere hva som er mest verdifullt: Vårt moralske standpunkt mot å gjøre noe i Russland eller å bevare det biologiske, kulturelle og andre mangfoldet på planeten vår? konkluderer forskeren.

Debatten finner sted i lobbyen til Quality Hotel Ramsalt i Bodø 31. mai kl. 19:30.