Andrè (47) er ny direktør for Nordlandsforskning: Fremhever viktigheten av lokal forankring

Larsen har mesteparten av sin erfaring fra kulturfeltet. Med utdanning i musikkvitenskap, filosofi og business administration (MBA) i sekken har Larsen jobbet som leder i kultursektoren i over 20 år. Først som daglig leder for Det Norske Solistkor, så som direktør i Nordland Musikkfestuke og deretter som direktør for Europeisk kulturhovedstads-prosjektet Bodø2024 de siste fire årene.

– Jeg har mye erfaring med ledelse og prosjektarbeid i en annen sektor enn denne, men samtidig er det mye som er overførbart, sier Larsen. 

Han forteller at arbeidet med Bodø2024-prosjektet i stor grad var et samfunnsutviklingsprosjekt hvor han kom i kontakt med samfunnet veldig bredt, alt fra frivillighet og offentlig sektor til næringslivet.

– Jeg er veldig samfunnsinteressert og engasjert og syns det var utrolig gøy å jobbe med. Dessuten likte jeg fokus på Nordland og Nord-Norge. Jeg ønsket å bruke kompetansen min videre her i nord og jobbe med noe som har betydning for samfunnet i nord, utdyper han.

Visjoner for fremtiden

Direktøren startet i stillingen på nyåret og skal gjennom 2025 sammen med styret og organisasjonen utarbeide en ny strategi for fremtiden. Han ser frem til å arbeide med forskerne på Nordlandsforskning om å vurdere hvor det er behov for ny kunnskap i fremtiden og hvordan instituttet skal satse og posisjonere seg. 

– Nordlandsforskning er det eneste samfunnsvitenskapelige instituttet med hovedkontor og eierskap i nord. Vår kompetanse er unik for oss og  nordområdene er viktig og blir bare viktigere.

– Nordlandsforskning skal fortsette å være det vi er - en nasjonal forskningsinstitusjon med et sterkt fotfeste i nord som leverer kunnskap lokalt, nasjonalt og internasjonalt, konstaterer han.

Larsen fremhever regionskontorene i Svolvær og i Mo i Rana som et bilde på dette fotfestet. Han forteller at regionskontorene er med på å skape en nærhet til en større del av næringslivet og offentlig sektor.

Leve og bo i nord

Larsen fremhever selv de gode kvalitetene ved å bo og leve i nord. Han bodde 14 år i Oslo før han returnerte nordover og så på nord med et nytt blikk.

– Bodø er en kulturell by og det er mye som skjer, men det er også nærhet til natur. I tillegg er det et fint sted å ha barn, forteller han.

Larsen har tre barn og opplevde å få over en time mer å rutte med om dagen da han flyttet nordover og avstandene til jobb, barnehage og skole ble kortere.

Å bo i nord er positivt for flere enn småbarnsforeldre i tidsklemma. Spesielt viktig er det når kunnskap skal skapes om nord. Å se regionen innenfra er et tungtveiende perspektiv når historien om nord skal fortelles.

– Nærheten til en annen virkelighet er viktig når nasjonen Norge skal hente inn ny kunnskap. Å ha forskere som bor og lever utenfor de store byene er utrolig viktig, konstaterer Larsen. 

Forskningsformidling og påvirkning

Larsen forteller at det ofte kan være en utfordring å få tatt forskning i bruk. I den forbindelse er forskningsformidling helt nødvendig.

– Det vi holder på med er anvendt forskning. At forskningen skal være matnyttig er forankret fra starten av prosjektene våre. 

– For å formidle det vi holder på med, så deltar vi på konferanser, publiserer artikler og skriver kronikker. Vi har også debattplattformen Lytring som vi eier sammen med Nord universitet, som har et tett samarbeid med NRK.

Når det gjelder politisk innflytelse så gjør Nordlandsforskning utredninger og skaper kunnskapsgrunnlag på oppdrag fra departementer og direktorat. Slik inngår også forskningen i politiske prosesser i forbindelse med lovarbeid og til å utvikle god praksis i offentlige tjenester.

Larsen syns det er spesielt spennende å se hvordan forskningen kan brukes til å påvirke samfunnsutviklingen.

Konkurranseutsatt sektor

Den nye direktøren fremhever at Nordlandsforskning er en del av en svært konkurranseutsatt sektor. Grunnbevilgningen er lav (ca. 12 prosent) og det legges mye arbeid i søknader om prosjektmidler. 

Direktøren ser at finansering er en utfordring for instituttet og for forskning generelt. 

– Dette er kunnskapsarbeidsplasser som vi trenger flere av i nord, sier direktøren. Men det trengs mer satsing på forskning, mener han.

– Utfordringen er den samme for oss som den er for hele sektoren. Man trenger mer midler og satsing på forskning for å drive samfunnet i riktig retning i årene som kommer.

Han trekker frem Draghi-rapporten som viser at Europa henger etter i forhold til for eksempel USA når det gjelder satsing på forskning. Forskning skaper ringvirkninger og innovasjon, sier han.

– Det bør satses mer og spesielt i nord og i Nord-Norge på forskning. Det er også viktig at næringslivet bruker forskningsinstituttene i større grad for å anskaffe kunnskap, avslutter han.