Analyse: Hvor ble det av Arktis?

Nordområdene har vært urovekkende fraværende i den amerikanske valgkampen. Eksperter over hele verden er enige om at klimaendringene i Arktis vil være en av de aller største utfordringene for den nye presidenten, men foreløpig vet vi svært lite om hva Hillary Clinton eller Donald Trump vil gjøre i nord.

President Obama har det siste året satt Arktis ettertrykkelig på USAs dagsorden. Arbeidet med å bekjempe klimaendringene har blitt en hovedsak i Det hvite Hus, og mange lurer nå på hvilken vei den neste beboeren vil gå i nord.

Amerikansk presse og tankesmier i Washington har den siste tiden tatt opp temaet med eksperter og politikere, og det er bekymring over at nordområdeinnsatsen og kursen satt av Obama kan bli betydelig endret under en ny administrasjon. Prioriteringen av klimaarbeidet, forholdet til Russland og debatten om olje- og gassutvinning er noen av stikkordene for hva den nye presidenten må forholde seg til i Arktis. Det var derfor mange som undret seg over at nordområdene overhodet ikke var tema på noen av de tre presidentdebattene i høst.

Klimaekspert Cathleen Kelly på tankesmien Center for American Progress, uttalte nylig at den neste presidenten vil få en meget lang "to-do-liste på klimaarbeidet. Og Sherri Goodman, tidligere toppleder i det amerikanske forsvarsdepartementet og nå på Woodrow Wilson Institute, har advart (blant annet på en konferanse med High North News nylig)  mot å ta for lett på mulige sikkerhetspolitiske utfordringer i nord.

Selv om Arktis ikke har vært tema i valgkampen, peker demokratiske støttespillere på Hillary Clinton’s innsats da hun var senator og utenriksminister som indikator på at hun vil videreføre mye av Obamas politikk i nord. Clinton besøkte blant annet Svalbard mens hun var senator, og som utenriksminister deltok hun betydelig mer aktivt i USAs arbeid i Arktisk Råd enn forgjengerne hadde gjort.

Hun tvitret i 2015, like etter at president Obama hadde gitt letetillatelser til Shell i Arktis, at "Arktis er en unik skatt" og at oljeleting "ikke var verdt risikoen". Hun signaliserte dermed en strengere miljøvernlinje nå enn hun hadde som utenriksminister, til jubel fra miljøorganisasjonene og kritikk fra innbyggerne i USAs eneste arktiske stat, Alaska.

Endringen kan trolig tilskrives "Bernie-effekten", som har tvunget Clinton til å bevege seg mot venstre for å få med seg det store antall demokratiske velgere som støttet Bernie Sanders i primærvalgkampen. Clinton har også lagt stor vekt på utvikling av alternative energikilder, ikke minst i nord.

Donald Trump har ikke nevnt Arktis verken i tvitring eller taler, men ble i en av presidentdebattene spurt av Hillary Clinton om sin holdning til klimaendringene. Trump tvitret tidligere i år at global oppvarming var noe kineserne hadde funnet på for å "gjøre amerikanske produkter mindre konkurransedyktige". I sitt svar til Clinton benektet han Kina-referansen, men han kan vanskelig tilbakevise at både han og visepresidentkandidat Mike Pence har være klare klimaskeptikere over lang tid.

Ifølge Washington Post har Trump tvitret over hundre ganger om klima siden 2009, og hyppig vist til at han ikke tror klimaendringene er reelle. Han er motstander av Paris-avtalen, som han har lovt å kansellere så snart han er i Det hvite Hus. Kansellere den kan han neppe, men han kan  sette strek over mange av de tiltak USA har lovet under nåværende administrasjon.

 Trump har også gjort det klart at han vil løse opp regelverket og tillate utstrakt oljeboring i nord, også i vernede områder. I Alaska, det 90% av delstatens inntekter kommer fra skattlegging av olje- og gassproduksjonen, hilses dette hjertelig velkommen.

Utbygging av infrastruktur er en hovedsak for innbyggerne i Alaska. Ingen av de to presidentkandidatene har nevnt dette under valgkampen, men observatører mener likevel at Clinton kan ventes å fortsette Obama-administrasjonens innsats på dette området. Også den nåværende administrasjonens arbeid for å hjelpe lokalsamfunn i Alaska truet av klimaendringer antas videreført av Clinton, mens det er mer tvilsomt om Trump vil gjøre det. Men siden mye av dette arbeidet finansieres via skattelegging av inntekter fra olje og gass, er det også mulig at Trumps endrede regelverk vil kunne gi økte inntekter som også kan brukes til å hjelpe truede kystsamfunn. Nye store oljefunn i North Slope har gitt Alaska-beboerne håp om nettopp det.

Obama-administrasjonen har lykkes i å opprettholde et fredelig Arktis, der samarbeidet med Russland har fungert godt til tross for konflikter andre steder i verden. Det er imidlertid et økende kor av advarsler blant eksperter i USA som mener man må holde et mer oppmerksomt øye med Russlands aktiviteter i nord. Det vises til at Russlands militære aktiviteter nord for Polarsirkelen nå er på et nivå vi ikke har sett siden den kalde krigen, og USAs neste president vil måtte forholde seg oppmerksomt til sine naboer i nord.

Clinton har som senator og utenriksminister markert en tøff linje overfor Russland. Skulle Putin mot formodning velge å gjøre et fremstøt i nord, ventes Clinton å gi et kontant tilsvar. Hun har i tidligere intervjuer sagt at selv om samarbeid i Arktis bør etterstrebes, fins det klare grenser som ikke må overtredes.

Hvordan Trump vil forholde seg til det internasjonale samarbeidet i nord, er det vanskelig å si noe om. Han har omtalt Putin i smigrende ordelag, og sentrale medlemmer av Trumps valgkampapparat har arbeidet for politikere som står Russland nært. Samtidig gir Trump uttrykk for en tøff, nærmest macho-aktig tone generelt i sikkerhetspolitikken, uten at han har vært nevneverdig opptatt av å gi detaljer. Uttalelser om at NATO-medlemmer må bidra mer til alliansen før de kan være sikre på amerikansk støtte i en krisesituasjon har skapt utsikkerhet i Europa, og enkelte ser dette som en risikofaktor for samarbeidet med NATO-partnere i Arktis. Det vitenskapelige samarbeidet i Arktis, nylig forsterket etter Arctic Science-toppmøtet i Washington, fryktes også satt betydelig tilbake dersom klimaskeptiske Trump får bestemme.

Presidentvalget i USA i morgen står mellom to fundamentalt forskjellige verdensbilder og to kandidater som knapt kunne være mer ulike i stil. Mens Hillary har lagt fram detaljerte planer for gjennomføringen av politikken på mange av de områdene hun er mest opptatt av, har Donald Trump stort sett talt i overskrifter og malt politikken med bred pensel. Men felles for begge er at Arktis ikke har nådd opp blant talepunktene det siste året, og heller ikke blitt vist særlig interesse fra amerikansk presse.

Ekspertmiljøet i Washington gjør imidlertid sitt beste for å minne om at Arktis vil måtte bli et hovedtema for de neste årene, uansett hvem som sitter i Det hvite Hus. Så får vi håpe at det er notert på listen over kommende gjøremål for begge kandidatene, om enn ikke øverst.