Amerikansk spørreundersøkelse om Arktis: Hvor er Nordpolen?

Knapt en av fem amerikanere er klar over at USA har innbyggere i Arktis. Under halvparten vet hvor Nordpolen ligger. En tredjedel mener at klimaendringene har naturlige årsaker, eller benekter endringene. Og blant velgerne som støttet Donald Trump har vitenskapen liten eller ingen innflytelse.

Politiske overbevisninger påvirker til og med når de skal svare på faktaspørsmål, det konkluderer professor Lawrence C. Hamilton ved University of New Hampshire i sin rapport "Where is the North Pole?".

- Vi har gjort en rekke undersøkelser for å finne ut hva publikum vet om Arktis og vitenskapen rundt klimaendringene. Denne gangen har vi i tillegg sett på hvordan intervjuobjektenes politiske oppfatning påvirker deres kunnskap og tenkning om vitenskap, sier Hamilton til High North News.

Kunnskapsnivået øker

Hamilton er professor i sosiologi ved Carson School of Public Policy, University of New Hampshire (UNH), med Arktis som spesialfelt. I undersøkelsen "Where is the North Pole?" intervjuet Hamilton og hans team 700 amerikanere før presidentvalget i november, og 700 etter valget. Deltakerne kom fra alle de 50 statene, med et flertall fra Alaska. Fra 2010 og fram til i dag har UNH-teamet til sammen intervjuet over 30.000 amerikanere om nordområdene og klima, i rundt 40 spørreundersøkelser.

- Vi ønsket å finne ut mer om hvordan kunnskap om Arktis henger sammen med holdninger til klimaendringer og vitenskap. Forskerne har de siste årene lagt vekt på å kommunisere bedre med publikum, og når vi sammenlikner med våre tidligere undersøkelser, ser vi at dette har hjulpet på kunnskapsnivået generelt. Men det gjenstår en gruppe som forskerne ikke når fram til, og undersøkelsen viser at det har med politiske oppfatninger å gjøre, sier Hamilton.

Resultatene viser generelt en gradvis større aksept av vitenskapelig baserte oppfatninger rundt utviklingen i Arktis. Over 60% av de spurte i 2016-undersøkelsen er enig med det store flertallet av forskere som mener at klimaendringene er menneskeskapte. For et tiår siden var det bare halvparten av de spurte som sa det samme.

Trump-velgerne skiller seg ut

UNH-undersøkelsen viser imidlertid at Trump-velgerne i betydelig grad skiller seg fra andre velgergrupper både hva gjelder mistro til vitenskapen og kunnskap om Arktis. Sammenliknet med de tre andre hovedgruppene (Hillary Clintons tilhengere, tredjepartikandidatenes støttespillere og hjemmesitterne) har Trump-gruppen høyest andel av de som mener klimaendringene er et natur- eller ikke-eksisterende fenomen. Og Trump-gruppen scorer klart lavest på rene faktaspørsmål.

- Her ser vi at politiske overbevisninger "hvisker folk i øret" og påvirker svaret også på rene faktaspørsmål, understreker Hamilton.

Legger lokk på klimainformasjon

I amerikanske forskningsmiljøer er det nå bekymring for at den nye presidenten kan gjøre det enda vanskeligere å nå ut med informasjon om klimaendringene i Arktis og andre kontroversielle miljøsaker. USAs miljøverndepartement (Environmental Protection Agency) og en rekke andre departementer har denne uken fått beskjed om å legge lokk på sin publikumsinformasjon inntil videre. Dette gjelder også offentliggjøring av forskningsrapporter. Kilder i departementene sier til amerikansk presse at de har fått signaler om at slik informasjon skal godkjennes av den nye administrasjonen før eventuell offentliggjøring. Mange frykter at dette kan føre til nye begrensninger på hvilken informasjon som tilflyter publikum, ikke minst om klimaendringene i nord.

I undersøkelsen fra UNH oppgir 72% av de spurte at det er forskerne de stoler mest på når det gjelder informasjon om klima. At tallet er såpass høyt, tilskriver Hamilton forskernes innsats:

- Forskermiljøene er blitt flinkere til å spre sin kunnskap på måter som når fram til et bredere publikum. Våre undersøkelser viser at forståelsen av klimaendringene blant publikum har vokst fram gradvis, uavhengig av enkeltbegivenheter. Det skyldes trolig at flere og flere blir oppmerksom på hva forskerflertallet mener, sier Hamilton.

Denne ukens innstramming av forskeres adgang til å kommunisere direkte med publikum skremmer mange, ikke minst professor Hamilton.

- Dette er politisk sensur av vitenskap, ille i seg selv, men enda verre fordi hensikten er å få klimavarslerne til å tie. Republikanerne planlegger å øke grensen for lovlig forurensning av luft og vann. Dette er første skritt for å legge begrensninger på de forskerne som kan måle forurensningsnivå og advare oss, sier en bekymret Lawrence Hamilton. 

Rapporten fra University of New Hampshire kan leses her.