Den kanadiske utenriksministeren etterlyser permanent Nato-tilstedeværelse i Arktis

To Transport Desgagnés skip sitter fast i Persiabukta mens Iran blokkerer Hormuzstredet.

Transportskipene håndterer årlig forsyning av sjøtransport til Nunavut og Nunavik i Canada.

Skipene ankom bukta bare noen dager før USA og Israel angrep Iran 28. februar. Angrepet førte til en umiddelbar blokade av det 34 kilometer lange stredet som forbinder Persiabukta med Arabiahavet

- Mannskapene våre er trygge, opplyser David Rivest, president og daglig leder for transarktiske operasjoner i Transport Desgagnés sjøtransportselskap til Nunatsiag.

Ifølge Rivest er situasjonen spent:

- Det er hundrevis av skip i området, og vi venter på riktige forhold og instruksjoner for å kunne forlate regionen trygt.

Hvert fartøy har mellom 15 og 20 besetningsmedlemmer.

- Det er vanskelig å spekulere i hvor lenge dette vil vare, eller hvilke konsekvenser det kan få for årets arktiske sjøløft, sier Rivest, som opplyser at selskapet jobber med beredskapsplaner.

Presidenten ved Aurora College, Angela James, har trukket seg fra stillingen med umiddelbar virkning.

Det melder universitetet, som ligger i det kanadiske Nordvestterritoriet, i en pressemelding mandag.

James tiltrådte stillingen i august 2024 for en femårsperiode og skulle lede institusjonens overgang til et nytt polyteknisk universitet.

Høyskolens styre oppgir ingen grunn til avgangen, men opplyser at at en midlertidig president vil bli utnevnt innen kort tid.

De nordiske landene og Canada intensiverer samarbeidet om forsvar, sikkerhet, motstandsdyktighet og grønn økonomisk vekst.

Det melder Statsministerens kontor i en pressemelding.

På det nordisk-kanadiske statsministermøtet i Oslo i dag, møtte statsminister Jonas Gahr Støre den kanadiske statsministeren Mark Carney sammen med Mette Frederiksen fra Danmark, Ulf Kristersson fra Sverige, Petteri Orpo fra Finland og Kristrún Frostadóttir fra Island.

– Vi i Norden har mye til felles med Canada. Vi er arktiske land, nære allierte i Nato, og vi har felles verdier og interesser. Vi har i dag blitt enige om å fordype samarbeidet ytterligere, for å skape trygghet og nye muligheter for økonomisk vekst, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I en felles uttalelse viser de seks statsministerne til at vi lever i en tid preget av økt internasjonal spenning, krig og klimaendringer, men at internasjonalt samarbeid basert på folkeretten, felles verdier og interesser forblir den beste måten å styrke sikkerhet og velstand på.

– Canada og de nordiske landene bidrar hver dag til sikkerhet i Arktis, og støtter arbeidet med å styrke alliert tilstedeværelse gjennom Nato. For Norge handler det også om livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo, og som bidrar til sikkerhet og beredskap, sier Støre.

I en verden hvor teknologi og internasjonal handel i økende grad brukes som tvangsmidler, har økonomisk sikkerhet, jobbskaping og grønn økonomisk vekst høy prioritet for et styrket samarbeid mellom Norden og Canada.

– Demokratiet, rettstaten og folkeretten står sterkt i Canada og de nordiske landene. Vi støtter helhjertet opp om Ukrainas legitime kamp for å forsvare seg mot Russlands ulovlige og brutale krigføring, og oppfordrer andre medlemmer av «Coalition of the willing» til å øke sin støtte, sier Støre.

Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.

– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.

Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

– Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid preget av økende geopolitisk uro er det viktig å styrke det handelspolitiske samarbeidet. Canada tilbyr gode muligheter for norske bedrifter, og Norge er samtidig et attraktivt land for canadiske investeringer. Et tettere handelssamarbeid vil være bra for begge land, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.

Norge og de tre andre EFTA-landene Sveits, Island og Liechtenstein har en handelsavtale med Canada. Avtalen er fra 2008 og omfatter hovedsakelig handel med industrivarer, fisk og sjømat.

– Norge mener det er på tide å modernisere og oppdatere frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Canada. Vi mener avtalen bør utvides til også å gjelde blant annet handel med tjenester, bedriftsetableringer og offentlige anskaffelser. Det er positivt at EFTA-landene og Canada planlegger et møte i løpet av første halvår 2026 for videre forhandlinger om dette, sier Myrseth.

Mandag signerte Grønland og Canada en intensjonsavtale om styrket samvirke innenfor kritiske mineraler og energi.

Avtalen har strategisk og økonomisk betydning for begge parter, skriver Grønlands regjering Naalakkersuisut.

– Samarbeidet skal føre til bedre forståelse av våre naturressurser og økt økonomisk aktivitet. Grønland har i det siste vært gjenstand for en del internasjonal oppmerksomhet. Denne avtalen sementerer viktigheten av sterke allianser og partnerskap, sier Naaja Nathanielsen (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi og råstoffer.

I dag, onsdag, kommer en delegasjon fra Canadas parlament, anført av speaker Francis Scarpaleggia, på Norgesbesøk. Det melder Stortinget, som er vertskap for besøket.

På programmet til den canadiske delegasjonen er en rekke politiske møter, blant annet med stortingspresidenten – samt medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen og delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.

– Canada og Norge deler demokratiske verdier, har historiske bånd og er nære allierte. I en urolig tid blir vårt forhold stadig viktigere. Som arktiske kyststater ser vi et behov for et tettere samarbeid i nord, særlig innen sikkerhetspolitikken, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Hovedkvarteret til Natos framskutte landstyrke i Finland skal etableres i Rovaniemi.

Mer spesifikt er det snakk om et multinasjonalt stabselement som legges til den nordfinske byen.

Som HNN har omtalt er Nato i gang med å etablere en militær tilstedeværelse i Finland, som del av alliansens framskutte styrker (Forward Land Forces, FLF). Dette skal bidra til å styrke avskrekking og forsvar i nordområdene og Arktis.

Det er den finske Jegerbrigaden som vil være vertskap for denne styrken, som skal lokaliseres både i Sodankylä og Rovaniemi.

Videre har Sverige påtatt seg ledelsen for det framskutte nærværet, mens Storbritannia, Frankrike, Danmark, Norge og Island har annonsert sin deltakelse

Det norske forsvaret bekrefter overfor avisa Fremover at USA trekker store deler av sine planlagte luftstyrker som skulle delta på øvelsen Cold Response i mars.

Bakgrunnen for omdisponeringen er den spente situasjonen mellom USA og Iran i Midtøsten.

– De amerikanske styrkene har vi fått beskjed om i dag ikke kommer. De skal andre steder i verden, bekrefter oberstløytnant Espen Solemdal overfor Fremover.

Cold Response 2026 foregår i mars. Under øvelsen skal tusenvis av norske og allierte soldater trene på å forsvare Norge og alliansens nordlige flanke.

Hovedkvarteret til Natos framskutte landstyrke i Finland skal etableres i Rovaniemi.

Mer spesifikt er det snakk om et multinasjonalt stabselement som legges til den nordfinske byen.

Som HNN har omtalt er Nato i gang med å etablere en militær tilstedeværelse i Finland, som del av alliansens framskutte styrker (Forward Land Forces, FLF). Dette skal bidra til å styrke avskrekking og forsvar i nordområdene og Arktis.

Det er den finske Jegerbrigaden som vil være vertskap for denne styrken, som skal lokaliseres både i Sodankylä og Rovaniemi.

Videre har Sverige påtatt seg ledelsen for det framskutte nærværet, mens Storbritannia, Frankrike, Danmark, Norge og Island har annonsert sin deltakelse

Danmark skal bidra med fire F-35-kampfly til Nato-oppdraget Arctic Sentry som skal styrke sikkerheten i Arktis, opplyser Danmarks forsvarsminister.

Det skriver TV2.

Bidraget til Arctic Sentry blir Danmarks første, og flyene er allerede en del av øvelsesplanene, sier forsvarsminister Troels Lund Poulsen.

Torsdag ble det kjent at Sverige sender jagerfly til Grønland og Island som del av forsvarssamarbeidet i Arktis gjennom Nato som ble annonsert onsdag.

Oppdraget skal styrke alliansens nærvær i Arktis og er en del av avtalen som tok brodden av spenningen internt i alliansen da USAs president Donald Trump gjorde fremstøt for at USA skulle overta Grønland. Det er første gang Nato samler alt de gjør i Arktis under én kommando.