Grønland og Canada styrker mineral- og energisamarbeid

To Transport Desgagnés skip sitter fast i Persiabukta mens Iran blokkerer Hormuzstredet.

Transportskipene håndterer årlig forsyning av sjøtransport til Nunavut og Nunavik i Canada.

Skipene ankom bukta bare noen dager før USA og Israel angrep Iran 28. februar. Angrepet førte til en umiddelbar blokade av det 34 kilometer lange stredet som forbinder Persiabukta med Arabiahavet

- Mannskapene våre er trygge, opplyser David Rivest, president og daglig leder for transarktiske operasjoner i Transport Desgagnés sjøtransportselskap til Nunatsiag.

Ifølge Rivest er situasjonen spent:

- Det er hundrevis av skip i området, og vi venter på riktige forhold og instruksjoner for å kunne forlate regionen trygt.

Hvert fartøy har mellom 15 og 20 besetningsmedlemmer.

- Det er vanskelig å spekulere i hvor lenge dette vil vare, eller hvilke konsekvenser det kan få for årets arktiske sjøløft, sier Rivest, som opplyser at selskapet jobber med beredskapsplaner.

Grønlands regjering lanserer nye tiltak for å støtte såkalte juridisk fedreløse - personer født utenfor ekteskap som før 1974 ikke hadde rett til å kjenne sin far, arve etter ham eller ta farens etternavn. Før lovendringen fantes det ingen farskapsplikt i Grønland.

Tiltakspakken omfatter gratis juridisk veiledning, mulighet til å føre farskapssaker, terapitilbud og en ny telefonlinje tilgjengelig både i Grønland og Danmark. Myndighetene reiser også rundt i landet for å møte berørte og holde informasjonsmøter.

Til KNR forklarer minister for barn, ungdom, familier og innenrikssaker, Nivi Olsen, at initiativene både skal anerkjenne og rette opp fortidens urett.

- Vi kan ikke endre historien, men vi kan anerkjenne den og tilby en hjelpende hånd til dem som ønsker hjelp til å forstå sin bakgrunn og samle sin egen historie, sier hun i et skriftlig svar til KNR.

Denne gangen har berørte selv vært involvert i utformingen av tilbudene. Det er satt av 9,7 millioner kroner til arbeidet i perioden 2026–2029.

Presidenten ved Aurora College, Angela James, har trukket seg fra stillingen med umiddelbar virkning.

Det melder universitetet, som ligger i det kanadiske Nordvestterritoriet, i en pressemelding mandag.

James tiltrådte stillingen i august 2024 for en femårsperiode og skulle lede institusjonens overgang til et nytt polyteknisk universitet.

Høyskolens styre oppgir ingen grunn til avgangen, men opplyser at at en midlertidig president vil bli utnevnt innen kort tid.

De nordiske landene og Canada intensiverer samarbeidet om forsvar, sikkerhet, motstandsdyktighet og grønn økonomisk vekst.

Det melder Statsministerens kontor i en pressemelding.

På det nordisk-kanadiske statsministermøtet i Oslo i dag, møtte statsminister Jonas Gahr Støre den kanadiske statsministeren Mark Carney sammen med Mette Frederiksen fra Danmark, Ulf Kristersson fra Sverige, Petteri Orpo fra Finland og Kristrún Frostadóttir fra Island.

– Vi i Norden har mye til felles med Canada. Vi er arktiske land, nære allierte i Nato, og vi har felles verdier og interesser. Vi har i dag blitt enige om å fordype samarbeidet ytterligere, for å skape trygghet og nye muligheter for økonomisk vekst, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

I en felles uttalelse viser de seks statsministerne til at vi lever i en tid preget av økt internasjonal spenning, krig og klimaendringer, men at internasjonalt samarbeid basert på folkeretten, felles verdier og interesser forblir den beste måten å styrke sikkerhet og velstand på.

– Canada og de nordiske landene bidrar hver dag til sikkerhet i Arktis, og støtter arbeidet med å styrke alliert tilstedeværelse gjennom Nato. For Norge handler det også om livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo, og som bidrar til sikkerhet og beredskap, sier Støre.

I en verden hvor teknologi og internasjonal handel i økende grad brukes som tvangsmidler, har økonomisk sikkerhet, jobbskaping og grønn økonomisk vekst høy prioritet for et styrket samarbeid mellom Norden og Canada.

– Demokratiet, rettstaten og folkeretten står sterkt i Canada og de nordiske landene. Vi støtter helhjertet opp om Ukrainas legitime kamp for å forsvare seg mot Russlands ulovlige og brutale krigføring, og oppfordrer andre medlemmer av «Coalition of the willing» til å øke sin støtte, sier Støre.

Regjeringen anser rekruttering til landbruket som viktig for både selvforsyning og totalberedskapen i Norge. Nå skal det bli lettere å bli melkeprodusent i Troms og Finnmark.

– Rekrutteringskvoten skal gjøre det enklere for nye melkeprodusenter å etablere seg. Målet med ordningen er å styrke rekruttering og nyetablering i melkeproduksjonen i de to nordligste fylkene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.

Landbruksdirektoratet kan gi tilbud om kjøp av kvoter til søkere som planlegger å etablere seg som melkeprodusent. Kvote kan tas i bruk etter godkjent søknad og betaling. Ordningen retter seg mot de som ikke har eid eller leid kvote de siste tre årene. Søkere som er 35 år eller yngre vil bli prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke. Rekrutteringskvoten er etablert som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2025.

Kort om ordningen:

Staten tilbyr inntil fire millioner liter grunnkvote.

Pris: En krone per liter.

Det kan søkes om inntil 700 000 liter per søker.

Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.

– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.

Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.

– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.

Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.

På onsdag sa den kanadiske utenriksministeren Anita Anand at NATO må rette fokuset mot nord på en stor forsvars- og sikkerhetskonferanse i Ottawa onsdag.

Det melder CBC.

– I august i fjor tok jeg opp at vi må sikre at Nato har tiltak som er rettet mot arktisk sikkerhet og beskyttelse, og mine utenriksministerkolleger rundt det bordet, de nordiske fem, var helt enige med meg, sa Anand.

De nordiske fem består av Danmark, Island, Norge, Finland og Sverige.

Anand sa at Canada ønsker en arktisk Nato-strategi som er mer omfattende enn Arctic Sentry-oppdraget som ble lansert tidligere i år, og at det inkluderer en permanent tilstedeværelse i regionen.

Hun sa at hun planla å diskutere emnet med Natos generalsekretær Mark Rutte senere på dagen.

– Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid preget av økende geopolitisk uro er det viktig å styrke det handelspolitiske samarbeidet. Canada tilbyr gode muligheter for norske bedrifter, og Norge er samtidig et attraktivt land for canadiske investeringer. Et tettere handelssamarbeid vil være bra for begge land, sier næringsminister Cecilie Myrseth i en pressemelding.

Norge og de tre andre EFTA-landene Sveits, Island og Liechtenstein har en handelsavtale med Canada. Avtalen er fra 2008 og omfatter hovedsakelig handel med industrivarer, fisk og sjømat.

– Norge mener det er på tide å modernisere og oppdatere frihandelsavtalen mellom EFTA-landene og Canada. Vi mener avtalen bør utvides til også å gjelde blant annet handel med tjenester, bedriftsetableringer og offentlige anskaffelser. Det er positivt at EFTA-landene og Canada planlegger et møte i løpet av første halvår 2026 for videre forhandlinger om dette, sier Myrseth.

I dag, onsdag, kommer en delegasjon fra Canadas parlament, anført av speaker Francis Scarpaleggia, på Norgesbesøk. Det melder Stortinget, som er vertskap for besøket.

På programmet til den canadiske delegasjonen er en rekke politiske møter, blant annet med stortingspresidenten – samt medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen og delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.

– Canada og Norge deler demokratiske verdier, har historiske bånd og er nære allierte. I en urolig tid blir vårt forhold stadig viktigere. Som arktiske kyststater ser vi et behov for et tettere samarbeid i nord, særlig innen sikkerhetspolitikken, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).

Den første frøprøvedeponeringen i Svalbard globale frøhvelv 2026 fant sted denne uka.

Frø fra to nye land, Guatemala og Niger, ble deponerte for aller første gang, og frøhvelvet fikk også sin første deponering av olivenfrø. Totalt kom 7 864 frøprøver fra ti deponenter til langtidslagring i det arktiske anlegget.

Ved utgangen av februar er det 2 072 helt arbeidsledige i Nordland. Det utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg til de helt ledige er det 601 arbeidssøkere på tiltak og 1 006 delvis ledige arbeidssøkere. Dermed har Nordland totalt 3 679 arbeidssøkere, noe som utgjør 3 prosent av arbeidsstyrken, melder NAV.

Blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris er det både romaner, diktsamlinger og en novellesamling.

De nominerte er:

Danmark:

Mette Moestrup med diktsamlingen "Butterfly Nebula" og Charlotte Weitze med romanen "Ulvemælk"

Finland:

Pirkko Saisio med romanen "Suliko" og Quynh Tran med romanen "När andra njuter".

Færøyene:

Marjun Syderbø Kjelnæs med romanen "Marta, Marta".

Grønland:

Debora H. Kleist med romanen "Sarsuatitat"

Island:

Eva Rún Snorradóttir med romanen "Eldri konur" og Jón Kalman Stefánsson med romanen "Himintungl yfir heimsins ystu brún"

Norge/Det samiske språkområdet:

Dag Johan Haugerud med romanen "Sjelesorg" og Sigbjørn Skåden med romanen "Planterhaug / Láŋtdievvá".

Sverige:

Anna Hallberg med diktsamlingen "AN" og Linda Örtenblad med novellesamlingen "Kartotek över döda och återuppståndna".

Åland:

Sebastian Johans med romanen "Svanhopp. Roman om död far".

Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2026 offentliggjøres 20. oktober. Prisstatuetten overrekkes til vinneren 27. oktober i Helsingfors under Nordisk råds sesjon. Prisbeløpet er 300 000 danske kroner.

Alaska opplevde sitt åttende varmeste år noensinne i 2025, melder Alaska Public Media.

I en ny forskningsrapport kommer det frem at oppvarmingen var særlig markant i den nordlige delen av delstaten. Utqiaġvik hadde de høyeste temperaturavvikene, rundt 2,7 grader Fahrenheit over normalen.

Rapporten peker på minkende havis som et hovedfunn. Alaskas havis nådde sitt årlige maksimum i mars på litt over 5,5 millioner engelske kvadratmil - det laveste ismaksimumet registrert på 47 år.

- Det er fortsatt et stort område, men mindre enn i noe år tidligere observert. Vi er på vei mot et isfritt Arktis senere i århundret, sier forsker Falk Stuefer til avisa.

Det amerikanske sykehusskipet USNS Mercy har forlatt verftet i Mobile i Alabama. Sporingsstjenesten MarineTraffic viser onsdag formiddag at skipet befinner seg i Mexicogolfen.

Det skjer kort tid etter at Donald Trump i helgen uttalte at et sykehusskip skulle til Grønland.

Det er imidlertid ukjent hvor skipet skal, men MarineTraffic oppgir Mobile som reisemål.

Ifølge skipsmediet Maritime Executive er skipet på vei til Portland, Oregon, og at det vil ta minst 20 dager å komme gjennom Panamakanalen og opp langs vestkysten i USA. De opplyser videre at skipet skal gjennomgå reperasjoner i Oregion i mars.

Ifølge danske TV2 er dette første gang fartøyet forlater havnen siden 3. august i fjor.

Den grønlandske statsministeren, Jens-Frederik Nielsen, sier «nei takk» til USAs president Donald Trumps sykehusskip.

I et innlegg på sosiale medier melder Trump at han vil sende ut et sykehusskip for å bringe helsetjenester til Grønland.

Jens-Frederik Nielsen svarte med å si «nei takk» og at Grønland har et gratis helsevesen, og at «dette er en bevisst avgjørelse og en grunnleggende del av samfunnet vårt.»

USAs spesialutsending til Grønland, Jeff Landry, reagerte sterkt på Nielsens svar. Han sier at Nielsen burde skamme seg og at Donald Trump og Amerika bryr seg i et innlegg på X.

Hovedkvarteret til Natos framskutte landstyrke i Finland skal etableres i Rovaniemi.

Mer spesifikt er det snakk om et multinasjonalt stabselement som legges til den nordfinske byen.

Som HNN har omtalt er Nato i gang med å etablere en militær tilstedeværelse i Finland, som del av alliansens framskutte styrker (Forward Land Forces, FLF). Dette skal bidra til å styrke avskrekking og forsvar i nordområdene og Arktis.

Det er den finske Jegerbrigaden som vil være vertskap for denne styrken, som skal lokaliseres både i Sodankylä og Rovaniemi.

Videre har Sverige påtatt seg ledelsen for det framskutte nærværet, mens Storbritannia, Frankrike, Danmark, Norge og Island har annonsert sin deltakelse

Det norske forsvaret bekrefter overfor avisa Fremover at USA trekker store deler av sine planlagte luftstyrker som skulle delta på øvelsen Cold Response i mars.

Bakgrunnen for omdisponeringen er den spente situasjonen mellom USA og Iran i Midtøsten.

– De amerikanske styrkene har vi fått beskjed om i dag ikke kommer. De skal andre steder i verden, bekrefter oberstløytnant Espen Solemdal overfor Fremover.

Cold Response 2026 foregår i mars. Under øvelsen skal tusenvis av norske og allierte soldater trene på å forsvare Norge og alliansens nordlige flanke.

Hovedkvarteret til Natos framskutte landstyrke i Finland skal etableres i Rovaniemi.

Mer spesifikt er det snakk om et multinasjonalt stabselement som legges til den nordfinske byen.

Som HNN har omtalt er Nato i gang med å etablere en militær tilstedeværelse i Finland, som del av alliansens framskutte styrker (Forward Land Forces, FLF). Dette skal bidra til å styrke avskrekking og forsvar i nordområdene og Arktis.

Det er den finske Jegerbrigaden som vil være vertskap for denne styrken, som skal lokaliseres både i Sodankylä og Rovaniemi.

Videre har Sverige påtatt seg ledelsen for det framskutte nærværet, mens Storbritannia, Frankrike, Danmark, Norge og Island har annonsert sin deltakelse