Relatert innhold
Regjeringen foreslår cruiseavgift
Regjeringen foreslår at kommuner som har særlig stor belastning fra reiselivet kan innføre en moderat avgift for cruisepassasjerer.
Forslaget om cruiseavgift sendes nå på høring, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.
Departementet foreslår i høringsnotatet at kommuner som velger å innføre besøksbidrag fra cruisevirksomhet, kan ilegge en avgift på 100 kroner per passasjer per påbegynte 24-timersperiode cruiseskipet ligger i havn, eller passasjerer blir satt i havn, i kommunen.
– Regjeringen ønsker at reiselivsnæringa kan vokse bærekraftig, og da vi er avhengige av tillit og samarbeid mellom lokalbefolkning, reiselivsbedrifter og de besøkende. Med dette forslaget vil også besøkende som bor på cruiseskip kunne bidra til å finansiere fellesgoder. Det blir enda et viktig tilskudd til kommunenes verktøykasse i den videre utviklingen av reiselivsnæringen, sier næringsminister Cecilie Myrseth.
Samtidig er det besluttet at besøksbidragsloven trer i kraft 1. juli 2026.
Loven setter rammene for en kommunal overnattingsavgift. Loven om besøksbidrag inneholder også en forskriftshjemmel som gir kommunene myndighet til å innføre en avgift fra cruisevirksomhet, og en hjemmel som gir mulighet til å innføre en ordning med besøksbidrag i Longyearbyen, skriver departementet.
Fiskeridirektoratet: Økt press på havet
Presset på havområdene øker, og uten mer treffsikre tiltak risikerer Norge både miljøtap og svekket verdiskaping i en av landets viktigste næringer.
Det melder Fiskeridirektoratet i årsrapporten for 2025.
Direktoratet viser blant annet til at kampen om havområdene tilspisser seg, og skriver at fiskeri, havbruk, havvind og andre næringer konkurrerer om de samme arealene.
Dette er en konkurranse som utløser behov for stadig mer kunnskap.
– Et mangelfullt kunnskapsbilde, øker risikoen for enkeltstående beslutninger som kan få store konsekvenser, både for natur og næring, sier fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen.
Fiskeridirektoratet trekker også fra fiskerikriminalitet og sier direktoratet har forsterket innsatsen mot ulovlig aktivitet, som er direkte trussel mot både bærekraft og rettferdig konkurranse i næringen.
Russisk militærfly oppdaget utenfor Finnmarkskysten
Norske jagerfly har både tirsdag og onsdag identifisert russiske militærfly i internasjonalt luft utenfor Finnmark.
– Slike hendelser er rutinemessige og forventet særlig under store øvelser som Cold Response, som for tiden finner sted i Nord-Norge, skriver Forsvaret i en pressemelding.
Flyene ble oppdaget av norske sensorer og fulgt av jagerflyene langs norskekysten før de snudde nordover.
Skal bli enklere å bli melkebonde i nord
Regjeringen anser rekruttering til landbruket som viktig for både selvforsyning og totalberedskapen i Norge. Nå skal det bli lettere å bli melkeprodusent i Troms og Finnmark.
– Rekrutteringskvoten skal gjøre det enklere for nye melkeprodusenter å etablere seg. Målet med ordningen er å styrke rekruttering og nyetablering i melkeproduksjonen i de to nordligste fylkene, sier landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen.
Landbruksdirektoratet kan gi tilbud om kjøp av kvoter til søkere som planlegger å etablere seg som melkeprodusent. Kvote kan tas i bruk etter godkjent søknad og betaling. Ordningen retter seg mot de som ikke har eid eller leid kvote de siste tre årene. Søkere som er 35 år eller yngre vil bli prioritert, men alle som oppfyller vilkårene kan søke. Rekrutteringskvoten er etablert som en oppfølging av jordbruksoppgjøret 2025.
Kort om ordningen:
Staten tilbyr inntil fire millioner liter grunnkvote.
Pris: En krone per liter.
Det kan søkes om inntil 700 000 liter per søker.
Tysklands forbundskansler til Cold Response
Tysklands forbundskansler Friedrich Merz besøker Norge fredag 13. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Dette er første gang Merz er på offisielt besøk til Norge.
– I en tid med mye internasjonal usikkerhet, ser jeg frem til å ønske velkommen vår viktigste partner i Europa. Norge og Tyskland har et tett og nært samarbeid økonomisk, sikkerhetspolitisk, militært og på en rekke andre områder, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
På dagsorden står både romfart og militærøvelsen Cold Response. Støre og Merz møtes for å diskutere blant annet forsvars- og sikkerhetssamarbeid, situasjonen i Ukraina og romfartssamarbeid.
Canadas statsminister til Nord-Norge
Canadas statsminister Mark Carney besøker Norge 13. – 15. mars, etter invitasjon fra statsminister Jonas Gahr Støre. Det er første gang en kanadisk statsminister er på offisielt besøk i Norge siden 1980. På dagsorden står både militærøvelsen Cold Response og samarbeidet med Canada.
– Jeg ser frem til å ønske statsminister Mark Carney velkommen til Norge. Norge og Canada står hverandre nær, og har mye til felles. I en tid med mye internasjonal usikkerhet, er det viktig å styrke samarbeidet mellom Canada, Norge og Norden, sier statsminister Jonas Gahr Støre.
Norgesbesøket starter med militærøvelsen Cold Response hvor de to statsministerne og den tyske kansleren Friedrich Merz skal møte canadiske, tyske og norske soldater.
Søndag inviterer Støre til nordisk-kanadisk statsministermøte i Oslo. Der deltar statsminister Carney og alle de fem nordiske statsministerne fra Danmark, Finland, Island, Sverige og Norge.
Den kanadiske utenriksministeren etterlyser permanent Nato-tilstedeværelse i Arktis
På onsdag sa den kanadiske utenriksministeren Anita Anand at NATO må rette fokuset mot nord på en stor forsvars- og sikkerhetskonferanse i Ottawa onsdag.
– I august i fjor tok jeg opp at vi må sikre at Nato har tiltak som er rettet mot arktisk sikkerhet og beskyttelse, og mine utenriksministerkolleger rundt det bordet, de nordiske fem, var helt enige med meg, sa Anand.
De nordiske fem består av Danmark, Island, Norge, Finland og Sverige.
Anand sa at Canada ønsker en arktisk Nato-strategi som er mer omfattende enn Arctic Sentry-oppdraget som ble lansert tidligere i år, og at det inkluderer en permanent tilstedeværelse i regionen.
Hun sa at hun planla å diskutere emnet med Natos generalsekretær Mark Rutte senere på dagen.
Grønland og Canada styrker mineral- og energisamarbeid
Mandag signerte Grønland og Canada en intensjonsavtale om styrket samvirke innenfor kritiske mineraler og energi.
Avtalen har strategisk og økonomisk betydning for begge parter, skriver Grønlands regjering Naalakkersuisut.
– Samarbeidet skal føre til bedre forståelse av våre naturressurser og økt økonomisk aktivitet. Grønland har i det siste vært gjenstand for en del internasjonal oppmerksomhet. Denne avtalen sementerer viktigheten av sterke allianser og partnerskap, sier Naaja Nathanielsen (IA), Grønlands Naalakkersuisoq (minister) for næring, energi og råstoffer.
Canadisk speaker besøker Stortinget: Fokus på samarbeid i nord
I dag, onsdag, kommer en delegasjon fra Canadas parlament, anført av speaker Francis Scarpaleggia, på Norgesbesøk. Det melder Stortinget, som er vertskap for besøket.
På programmet til den canadiske delegasjonen er en rekke politiske møter, blant annet med stortingspresidenten – samt medlemmer av utenriks- og forsvarskomiteen og delegasjonen for arktisk parlamentarisk samarbeid.
– Canada og Norge deler demokratiske verdier, har historiske bånd og er nære allierte. I en urolig tid blir vårt forhold stadig viktigere. Som arktiske kyststater ser vi et behov for et tettere samarbeid i nord, særlig innen sikkerhetspolitikken, sier stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap).
Ny kommunikasjonssjef i Forsvaret
Forsvaret har ansatt brigader Christian Øverli som ny kommunikasjonssjef for Forsvaret. Det kommer fram i en pressemelding mandag.
Øverli kommer fra stillingen som sjef for Luftforsvarets skolesenter, en rolle han har hatt det siste halvannet året. Han har tidligere erfaring fra kommunikasjonsarbeid i Forsvaret og i Forsvarsdepartementet.
Ifølge pressemeldingen startet Øverli i stillingen mandag 2. mars, og tar midlertidig over etter brigader Eystein Kvarving.
Kvarving går inn i en prosjektstilling der han skal arbeide med det langsiktige og strategiske militære samarbeidet mellom Ukraina og Norge ut fra Forsvarets høgskole.
Årets første frødeponering i Svalbard frøhvelv
Den første frøprøvedeponeringen i Svalbard globale frøhvelv 2026 fant sted denne uka.
Frø fra to nye land, Guatemala og Niger, ble deponerte for aller første gang, og frøhvelvet fikk også sin første deponering av olivenfrø. Totalt kom 7 864 frøprøver fra ti deponenter til langtidslagring i det arktiske anlegget.
Økning i antall permitterte i Nordland
Ved utgangen av februar er det 2 072 helt arbeidsledige i Nordland. Det utgjør 1,7 prosent av arbeidsstyrken. I tillegg til de helt ledige er det 601 arbeidssøkere på tiltak og 1 006 delvis ledige arbeidssøkere. Dermed har Nordland totalt 3 679 arbeidssøkere, noe som utgjør 3 prosent av arbeidsstyrken, melder NAV.
Her er de nominerte til Nordisk råds litteraturpris
Blant de nominerte til Nordisk råds litteraturpris er det både romaner, diktsamlinger og en novellesamling.
De nominerte er:
Danmark:
Mette Moestrup med diktsamlingen "Butterfly Nebula" og Charlotte Weitze med romanen "Ulvemælk"
Finland:
Pirkko Saisio med romanen "Suliko" og Quynh Tran med romanen "När andra njuter".
Færøyene:
Marjun Syderbø Kjelnæs med romanen "Marta, Marta".
Grønland:
Debora H. Kleist med romanen "Sarsuatitat"
Island:
Eva Rún Snorradóttir med romanen "Eldri konur" og Jón Kalman Stefánsson med romanen "Himintungl yfir heimsins ystu brún"
Norge/Det samiske språkområdet:
Dag Johan Haugerud med romanen "Sjelesorg" og Sigbjørn Skåden med romanen "Planterhaug / Láŋtdievvá".
Sverige:
Anna Hallberg med diktsamlingen "AN" og Linda Örtenblad med novellesamlingen "Kartotek över döda och återuppståndna".
Åland:
Sebastian Johans med romanen "Svanhopp. Roman om död far".
Vinneren av Nordisk råds litteraturpris 2026 offentliggjøres 20. oktober. Prisstatuetten overrekkes til vinneren 27. oktober i Helsingfors under Nordisk råds sesjon. Prisbeløpet er 300 000 danske kroner.
2025 ble Alaskas åttende varmeste år
Alaska opplevde sitt åttende varmeste år noensinne i 2025, melder Alaska Public Media.
I en ny forskningsrapport kommer det frem at oppvarmingen var særlig markant i den nordlige delen av delstaten. Utqiaġvik hadde de høyeste temperaturavvikene, rundt 2,7 grader Fahrenheit over normalen.
Rapporten peker på minkende havis som et hovedfunn. Alaskas havis nådde sitt årlige maksimum i mars på litt over 5,5 millioner engelske kvadratmil - det laveste ismaksimumet registrert på 47 år.
- Det er fortsatt et stort område, men mindre enn i noe år tidligere observert. Vi er på vei mot et isfritt Arktis senere i århundret, sier forsker Falk Stuefer til avisa.
Rekordmange offisielle besøk på Svalbard i fjor
Sysselmester Lars Fause, statens øverste representant, hadde 94 offisielle besøk på Svalbard i 2025. Det er det høyeste antallet noensinne, skriver Klassekampen.
- Det er økt internasjonal interesse for øygruppen, sier Fause til avisa.
Blant gjestene var høytstående representanter fra både Russland og USA, som viste stor interesse for Arktis.
Amerikansk sykehusskip har forlatt havnen i USA
Det amerikanske sykehusskipet USNS Mercy har forlatt verftet i Mobile i Alabama. Sporingsstjenesten MarineTraffic viser onsdag formiddag at skipet befinner seg i Mexicogolfen.
Det skjer kort tid etter at Donald Trump i helgen uttalte at et sykehusskip skulle til Grønland.
Det er imidlertid ukjent hvor skipet skal, men MarineTraffic oppgir Mobile som reisemål.
Ifølge skipsmediet Maritime Executive er skipet på vei til Portland, Oregon, og at det vil ta minst 20 dager å komme gjennom Panamakanalen og opp langs vestkysten i USA. De opplyser videre at skipet skal gjennomgå reperasjoner i Oregion i mars.
Ifølge danske TV2 er dette første gang fartøyet forlater havnen siden 3. august i fjor.
Ny undersøkelse viser at flere islendinger ser USA som en motstander enn en alliert
Ifølge en ny undersøkelse beskriver et flertall av islendinger USA som en motstander og ikke en alliert, skriver RÙV.
40 % av respondentene sier at de ville beskrevet landet som en motstander, 32 % som en alliert, og 28 % tar ikke stilling eller ønsker ikke å svare.
Jo yngre folk er, desto mer sannsynlig er det at de ser på USA som en motstander. Folk som bor i hovedstadsområdet er også mer sannsynlig å se på USA på denne måten enn de i distriktene. Lavinntektsgrupper er litt mer sannsynlig enn høyinntektsgrupper å se på USA som en motstander, mens høyinntektsgrupper ser oftere på landet som en alliert.
Jens-Frederik Nielsen sier nei til Trumps sykehusskip
Den grønlandske statsministeren, Jens-Frederik Nielsen, sier «nei takk» til USAs president Donald Trumps sykehusskip.
I et innlegg på sosiale medier melder Trump at han vil sende ut et sykehusskip for å bringe helsetjenester til Grønland.
Jens-Frederik Nielsen svarte med å si «nei takk» og at Grønland har et gratis helsevesen, og at «dette er en bevisst avgjørelse og en grunnleggende del av samfunnet vårt.»
USAs spesialutsending til Grønland, Jeff Landry, reagerte sterkt på Nielsens svar. Han sier at Nielsen burde skamme seg og at Donald Trump og Amerika bryr seg i et innlegg på X.
Nato-hovedkvarter til Rovaniemi
Hovedkvarteret til Natos framskutte landstyrke i Finland skal etableres i Rovaniemi.
Mer spesifikt er det snakk om et multinasjonalt stabselement som legges til den nordfinske byen.
Som HNN har omtalt er Nato i gang med å etablere en militær tilstedeværelse i Finland, som del av alliansens framskutte styrker (Forward Land Forces, FLF). Dette skal bidra til å styrke avskrekking og forsvar i nordområdene og Arktis.
Det er den finske Jegerbrigaden som vil være vertskap for denne styrken, som skal lokaliseres både i Sodankylä og Rovaniemi.
Videre har Sverige påtatt seg ledelsen for det framskutte nærværet, mens Storbritannia, Frankrike, Danmark, Norge og Island har annonsert sin deltakelse