Vil forebygge arealkonflikter til havs: Ny plan skal sikre bedre sameksistens
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss har lansert regjeringens næringsplan for norske havområder. Planen inneholder ti overordnede prinsipper for forvaltning av arealbruk til havs. (Foto: Nærings- og fiskeridepartementet).
Fiskeri- og havministeren lanserte nylig en næringsplan for norske havområder, som skal danne et grunnlag for sameksistens til havs i årene framover. Nord Fiskarlag mener planen er et stort framskritt, men presiserer samtidig viktigheten av oppfølging og at fiskeriene ikke fortrenges av nye næringer.
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) lanserte nylig regjeringens nye næringsplan for norske havområder.
I næringsplanen ser regjeringen nærmere på viktige problemstillinger for havet og havnæringene, med særlig fokus på sameksistens.
Søkelyset er rettet mot den økte aktiviteten til havs, som kan føre til press på areal som kan være egnet for flere formål. Dette gjelder blant annet for sektorer som olje- og gass, havvind, fiskeri, havbruk og sjøtransport.
Viktig for Norge
Fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap). (Foto: Nærings- og fiskeridepartementet).
Med dette som bakteppe har regjeringen lagt fram ti overordnede prinsipper for arealbruk til havs i planen, som skal bidra til å gi forutsigbarhet for brukerne av havet og danne et grunnlag for sameksistens i norske havområder (se prinsippene i faktaboks under).
– Havet er viktig for Norge, og vi har store ambisjoner for havnæringene. De skaper mange arbeidsplasser langs hele kysten og er utgangspunkt for kompetansemiljøer i verdensklasse og noen av landets mest innovative bedrifter. Målet er å utvikle eksisterende næringer og samtidig legge til rette for nye, bærekraftige næringer til havs, utdyper fiskeri- og havminister Næss i en pressemelding.
Viktig at fiskeriene ikke fortrenges
– Vi er glade for at næringsplanen er på plass og at prinsippene ble slik de ble. Vi har ventet på dette lenge, sier seniorrådgiver Øyvind Arntzen i Nord Fiskarlag til High North News.
Nord Fiskarlag representerer fiskere fra Trøndelag og nordover, og er et av medlemslagene innad i Norges Fiskarlag.
– Samtidig tar Nord Fiskarlag et viktig forbehold om at jobben ikke er gjort, legger Arntzen til og peker blant annet på viktigheten av planlegging og gjennomføring med hensyn til nye havnæringer, slik at fiskeriene ikke fortrenges.
– Selv om dette er et framskritt må vi likevel fortsette å gjøre omverden klar over hva fiskeriene betyr for Norge, for norsk verdiskaping og matsikkerhet.
Seniorrådgiver Øyvind Arntzen i Nord Fiskarlag sier organisasjonen er glad for at regjeringen har lansert næringsplan for norske havområder. (Foto: Privat).
I en uttalelse utdyper Arntzen og Nord Fiskarlag at føre-var-prinsippet bør legges til grunn i planleggingen og utbygging av nye havnæringer, nettopp på grunn av fiskerienes betydning.
Organisasjonen presiserer at den støtter etablering av nye næringer så lenge de ikke fortrenger eller ødelegger for fiskerinæringen og dens bruks- og ressursgrunnlag, herunder tilgjengelige fiskeplasser og fiskebestander.
Nord Fiskarlag mener det er bra at følgende prinsipper er inntatt av regjeringen:
- Fiskeriene skal hensyntas
- Marin natur skal hensyntas
- Areal skal brukes effektivt
- Sameksistens skal hensynteas gjennom hele livssyklusen
- Kunnskapsgrunnlaget skal være helhetlig og oppdatert
- Mulige arealkonflikter skal avklares tidlig.
Høyt tempo
– Sameksistens er et populært begrep når våre folkevalgte skal legge til rette for nye havnæringer. Nord Fiskarlag forstår god sameksistens som at flere næringer skal kunne leve side om side i samme areal eller område, og kunne leve av sin virksomhet. Fiskerne er avhengig av et rent og friskt hav, og tilgang på fiskeplasser og intakte fiskebestander. Følgelig må sameksistens alltid vurderes i to dimensjoner; areal og miljø, skriver Nord Fiskarlag videre.
– Kunnskapsgrunnlaget må på en troverdig måte avklare konsekvensene en etablering har for eksisterende næringer, særlig med tanke på arealbeslag og miljøpåvirkning.
Videre trekkes behovet for mer bevilgning til forskning fram. Organisasjonen mener det er et stort og udekket behov for forskning på nye havnæringers arealbeslag og miljøeffekt, blant annet fra næringer som havbruk til havs og havvind.
– Regjeringen har store ambisjoner om et høyt tempo i utbyggingen av nye havnæringer. Skal dette kunne oppnås i god sameksistens med fiskerinæringen må regjeringen ha tilsvarende store ambisjoner (og tempo) for bevilgningene til forskningsinstitusjonene.
Regjeringens ti overordnede prinsipper for prosesser og beslutninger om arealbruk til havs:
- Legge til rette for effektiv arealbruk
Arealene skal utnyttes slik at det bidrar til størst mulig samlet nytte for samfunnet. Det skal ikke beslaglegges mer areal enn nødvendig og det oppfordres til flerbruk av areal. Et premiss for effektiv utnyttelse er at arealet er godt egnet for det aktuelle formålet.
- Ta hensyn til marin natur
Marin natur skal tas hensyn til ved beslutninger om arealbruk i havområdene. Påvirkning på miljøet som følge av arealbruk til havs skal vurderes ut fra den samlede belastning som marine arter og økosystemer vil bli utsatt for.
- Ta hensyn til fiskeriene
Viktige gyte-, oppvekst- og vandringsområder og sentrale fiskefelt skal tas hensyn til ved beslutninger om ny næringsvirksomhet til havs.
- Legge til rette for havnæringer i alle havområder
Ved prosesser som kan lede frem til åpning av areal for næringsvirksomhet er ingen havområder utelukket, og det bør i utgangspunktet vurderes områder i både Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet. Hvilke havområder som vurderes, avklares i den enkelte prosess ut fra forholdsmessighet og effektiv ressursbruk.
- Legge til grunn et helhetlig og oppdatert kunnskapsgrunnlag
Beslutninger om arealbruk til havs skal fortsatt bygge på oppdatert kunnskap om de marine økosystemene, hvordan et tiltak påvirker disse, og hvordan et tiltak påvirker annen bruk av arealet. Kunnskap for å kunne vurdere den samfunnsøkonomiske nytten skal også legges til grunn. Krav til kunnskapsgrunnlag bør, for å sikre effektivitet, stå i et rimelig forhold til arealbrukens karakter og omfang.
- Sørge for tidlig avklaring av mulige arealkonflikter
Relevante myndigheter skal involveres så tidlig som mulig i statlige beslutningsprosesser om bruk av areal. For aktivitet som kan medføre langsiktig arealbruk er kartlegging av mulig konfliktpotensial særlig viktig.
- Sikre at berørte interesser blir involvert i statlige arealprosesser
Statlige myndigheter skal sikre at berørte interessenter blir involvert gjennom åpne, samordnede og forutsigbare prosesser.
- Legge til rette for grønn omstilling
Det bør blant annet legges til rette for arealbruk som stimulerer til teknologisk utvikling og grønn omstilling ved for eksempel å redusere klimagassutslipp, binde karbon, produsere fornybar energi eller fornybare ressurser.
- Sikre innsamling og deling av relevante data
Næringsaktører som får tildelt rettigheter til areal til havs kan pålegges å samle inn og dele relevante data. Etablerte standarder for datahåndtering skal fortrinnsvis benyttes. Ved deling av data skal nasjonal sikkerhet, konfidensialitetsforpliktelser, konkurransemessige forhold og immaterielle rettigheter ivaretas.
- Ta hensyn til sameksistens gjennom hele livssyklusen
Sameksistens med andre næringer og formål, og minst mulig negativ påvirkning på marin natur skal ivaretas gjennom hele livssyklusen. Etter avsluttet aktivitet bør areal i størst mulig grad etterlates i samme stand som før aktiviteten startet.
