Vi som ikke drømmer om is full av oljesøl

TORSDAGSKOMMENTAREN: Kjære Greenpeace. De som drømmer om is full av oljesøl, finnes ikke. Vi drømmer imidlertid om en norsk petroleumsnæring som gjennom de laveste utslippene og den høyeste kompetansen kan levere den oljen og gassen som trengs i tiden det tar å skape en grønn verden.  

Siden sist har det skjedd noe virkelig stort for alle oss som jobber i norsk olje- og gassnæring – og for alle oss som bor i Norge. Nye områder for olje- og gassleting er blitt utlyst for første gang siden 1994.
Det er lenge siden OL på Lillehammer. Nå gjør vi oss klare for en ny type vinterolympiade.

Nyheten om utlysning av 54 nye blokker i Barentshavet fikk bred oppmerksomhet. Samme dag ble det nemlig også kjent at Klima- og Miljødepartementet har bedt Norsk Polarinstitutt oppdatere grensen for iskanten i forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten. Den oppdaterte grensen reflekterer at havisen har trukket seg nordover de siste tiårene.

Nå er iskanten nord for alle områdene som er utlyst for oljevirksomhet i Barentshavet. Ikke overraskende gikk miljøorganisasjonene sterkt ut og advarte mot utlysningsrunden i lys av blant annet iskantdebatten.

Det soleklare paradokset er at iskanten jo har flyttet seg fordi kloden er blitt varmere – og da muliggjør nye områder for fossil produksjon som nettopp bidrar til å øke temperaturen enda mer. Eller?

Hvordan rimer grønn omstilling med tildeling av alle blokkene i 23. konsesjonsrunde og «flytting» av iskanten for oljeutvinning lenger nord?
Og er det virkelig slik at forholdene i Barentshavet er så utrygge som man kan få inntrykk av når Greenpeace slipper en pressemelding der de hevder at vi som gleder oss over 23. konsesjonsrunde «drømmer om is full av oljesøl»? Det er på tide med litt myteknusing.

Ja, det er tøffe forhold i Barentshavet som krever kompetanse om kaldt klima. Men så er det også slik at norsk petroleumsnæring har lang erfaring fra leting, utvikling og drift i områder med ulike klimatiske forhold.

Tromsøbaserte Alfred Hansen, som styrer all Arktis-relatert virksomhet i multinasjonale Aker Solutions, benyttet nylig anledningen til å avkrefte noen myter om Arktis under Arctic Frontiers-konferansen.  Han konkluderte blant annet med at det er roligere vindforhold i Barentshavet enn de fleste andre steder langs norskekysten, at Barentshavet har roligere bølgeforhold enn øvrige steder med oljeaktivitet, og at det ikke er så kaldt som mange tror. Ising, tåke og mørke utgjør utfordringer, men overordnet kan man si at det som allerede virker i Norskehavet, vil fungere i Barentshavet – med noen modifikasjoner.

Ja, det vil være behov for å jobbe med kostnadene. Akkurat nå er oljeprisen lavere enn de fleste hadde sett for seg på dette tidspunktet i fjor, men så er det en gang slik at oljepris går opp og ned. Det norske systemet for leting har hittil vært en stor suksess og det har blitt funnet store ressurser på hele sokkelen, også i Barentshavet. Dette systemet er forankret i et bredt politisk flertall på Stortinget og vil gi samfunnet vårt store verdier når funn bygges ut og driftes. Vi skal være forsiktige med å avskrive områder på grunn av antatt manglende lønnsomhet basert på spekulasjoner om oljeprisens vekst og fall. 
Det er næringens ansvar å foreta vurderinger om lønnsomhet både når det gjelder leting, utbygging og drift. Det er selvsagt at det ikke blir igangsatt nye prosjekt uten at disse vurderes som lønnsomme.

Ja, vi vil ennå en lang stund være avhengig av fossile energikilder. Selv om det kan høres paradoksalt ut, tar Norge klimaansvar når vi utnytter de ressursene som er igjen på norsk sokkel.

Fossil energi vil trengs i lang tid – selv i 2050 vil den utgjøre omtrent 1/3 av energien vi bruker i verden (IEA). FNs klimapanel var i sin tiltaksrapport i fjor tydelig på at i denne miksen, må kullandelen raskt erstattes av gass om vi skal lykkes med togradersmålet. Den oljen og gassen som da skal utvinnes, bør være den som er renest produsert. Dette har også IEA presisert flere ganger.

I Norge produserer vi olje og gass med 60% mindre utslipp enn det internasjonale snittet. Vår gass vil bli viktig på veien mot – og i - lavutslippssamfunnet. EU er tydelige på at de trenger norsk gass for å lykkes med sine klimamål, som vi nå også blir en del av. At vi da skal la våre ressurser bli liggende, vil kunne bety at mer forurensende produksjon erstatter norsk sokkel.

Jeg drømmer ikke om oljesøl i is, i så fall ville det vært et mareritt. Sikkerheten på norsk sokkel er i verdensklasse. Men jeg gleder meg over at mange nye områder nå blir åpnet, jeg gleder meg over at det vil gi store ringvirkninger og styrke næringsgrunnlaget i Nord-Norge generelt, og Øst-Finnmark spesielt. Jeg gleder meg over at regjeringen kort tid etter utlysningen av nye områder, også offentliggjorde at Norge skal slutte seg til EUs klimarammeverk, og slik sørge for en felles oppfyllelse av et ambisiøst utslippskutt på 40 prosent innen 2030.

Nå skal vi i oljenæringen brette opp ermene og fortsette arbeidet for å være verdens reneste produsent av den oljen og gassen som trengs vei inn i lavutslippssamfunnet.