Valg på Island: Klima er på agendaen. Men islandsk politikk handler i stor grad om fiskerispørsmål, sier professor

Island avholder sitt parlamentsvalg lørdag 25. september. Det skal velges 63 medlemmer til Islands parlament, Alltinget.

Bare to dager før valget får den nåværende islandske regjeringen en samlet oppslutning på bare 43 prosent. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av Prósent for Fréttablaðið i perioden 17-21 september. 

Den nåværende islandske regjeringen er en koalisjon mellom de tre partiene; det høyre-orienterte Selvstendighetspartiet, Venstrebevegelsen – De Grønne og sentrumspartiet Fremskrittspartiet. I målingen får Fremskrittspartiet 12,2 prosent, Venstre grønt 10,7 prosent og uavhengighetspartiet får 20,1 prosent oppslutning. 

Ifølge undersøkelsen er sosialdemokratiske Samfylkingin nå det nest største politiske partiet i landet og måler 14,7 prosent.

Tror regjeringen vil fortsette

Rasmus Gjedssø Bertelsen, Professor i Nordområdestudier, Barents Chair in Politics. Institutt for samfunnsvitenskap, UiT. Foto: Michael Morreau

– Ut ifra meningsmålingene jeg har sett tror jeg det ligger an til at regjeringen blir gjenvalgt med et snevert flertall, sier professor i nordområdestudier Rasmus Gjedssø Bertelsen ved UiT Norges arktiske universitet til High North News. 

Bertelsen har bodd og studert på Island i flere år. Han har også forskertilknytning til Senter for arktiske studier ved Islands universitet. 

Han sier imidlertid at den nåværende regjeringen er en noe snedig konstellasjon der et venstre-grønt parti sitter i regjering med økonomisk konservative partier. 

– Det konservative partiet Selvstendighetspartiet har historisk vært det største partiet på Island og har dominert islandsk samfunnsliv og økonomi. Partiet har vært særlig flinke til å forsvare de økonomiske interessene det representerer. Det har ofte vært i regjering med andre partier, som kanskje har hatt ideer om å moderere eller påvirke det konservative partiet.

– Jeg tror imidlertid ikke det venstre-grønne partiet har fått så mye ut av å sitte i denne regjeringen, utover symbolpolitikk. 

Koker ned til fiskeripolitikk

I valgkampens første debatt tidligere denne måneden ble de tre hovedtemaene økonomi, klima og helse debattert blant partilederne.

På temaet økonomi uttalte nåværende finansminister og uavhengighetspartileder Bjarni Benediktsson at partiet ikke hadde planer om store investeringer eller skatteøkning, og foretrakk heller å holde renten lav og støtte bedrifter, skriver Iceland Review. 

Sosialdemokratisk allianseleder (Samfylkingin) Logi Einarsson uttalte at partiet hans ville øke fiskekvoteavgifter og skatter på de rikeste med to prosent. Venstre-grønn formann og nåværende statsminister Katrín Jakobsdóttir understreket viktigheten av et forsterket skattesystem til støtte for lønnslikhet, ifølge avisa. 

– Jeg tror valget primært vil handle om samfunnsøkonomiske spørsmål på Island; om konkurransen mellom de interessene som i stor grad er representert av det konservative Selvstendighetspartiet – og det brede islandske samfunnet, mener han. 

Bertelsen understreker at store deler av islandsk politikk og samfunnsøkonomi handler om spørsmål knyttet til fiskeri- og kvotesystemet:

– Islands politikk handler ikke i hovedsak om likelønn eller klimaendringer, det dreier seg om beskatning av fiskekvoter, sier han. 

– Island har et meget effektivt kvotesystem, som skaper enorme verdier for kvoteeiere. Islandske fiskekvoter overdras stort sett gratis til store trålerrederier. Kvotene samles på store rederier som er svært effektive, men kvotene er lett beskattet. 

Han legger til at kvoteeiernes interesser i stor grad er representert i Selvstendighetspartiet og sier det er i partiets politiske interesse å sikre at kvoter ikke blir høyere beskattet.

Sosiale forskjeller

– Men, fiske tilhører det islandske folk og dersom kvotene var korrekt beskattet, kunne de i høyere grad bidra til det islandske samfunn og for eksempel finansiere helsevesenet, understreker Bertelsen.

Han legger til at det finnes betydelige spenninger i det islandske samfunn.

– Det er sosiale spenninger og betydelige sosiale forskjeller. Det er et meget sterkt inntrykk av et utsultet helsevesen, avslutter han.