Ukraina-krisen: Utenriksminister Anniken Huitfeldt om forholdet til Russland: – Vi klarer oss ikke alene

Utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) holdt tirsdag et foredrag om sikkerhetspolitikk til studenter ved Universitetet i Oslo hvor temaet for talen var gitt; det utenrikspolitiske bakteppet er dystert og Europa befinner seg i en alvorlig situasjon.

Og Norge må ta sitt naboforhold til Russland på alvor. Utenriksministeren åpnet talen med et sitat fra Vladimir Putins tale til Sikkerhetskonferansen i München i 2007:

"Ingen føler seg trygge lenger, fordi ingen kan gjemme seg bak folkeretten".

Hun sier talen var en kritikk mot USA og vestens utenriks- og forsvarspolitikk.

– Når jeg forbereder meg på å reise til Sikkerhetskonferansen i München neste helg 15 år etter, har Putin endret utsagnet fra kritikk til trussel, sier Huitfeldt til studentene.

– Europa befinner seg i en svært alvorlig situasjon.

Karen-Anna Eggen er forsker ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole. (Foto: Forsvaret)

Konfliktsmitte

Så hva betyr Russlands styrkeoppbygging mot Ukraina for Arktis? Hvilke konsekvenser får det for Norge når over 150.000 soldater står oppmarsjert nær grensene og på den okkuperte Krim-halvøya?

Ifølge forskere HNN har snakket med, kan spenningen mellom Nato og Russland rundt Ukraina påvirke Arktis;

– Hvis det diplomatiske sporet mellom Vesten og Russland skjærer seg, vil konflikten kunne smitte stadig mer til nordområdene, mener Karen-Anna Eggen ved Forsvarets høgskole og Julie Wilhelmsen ved Norsk utenrikspolitisk forskningsinstitutt.

Historien som redskap

Under sin tale til UiO-studentene tirsdag, mener utenriksministeren av vi ikke bør være overrasket over det vi nå ser.

– Utenrikspolitikken speiler en utvikling internt i Russland som gir grunn til uro, sier utenriksministeren, som advarer mot å la historien bli et redskap i et politisk prosjekt:

– Uavhengig historieformidling er en forutsetning for en kritisk samfunnsdebatt. I vår tid ser vi hvordan historiefaget er et nyttig redskap for autoritære ledere. Historiske fakta plukkes ut rent anekdotisk for å styrke en hypotese. Da må respekten for uavhengig historieforskning og historisk metode styrkes, sier Huitfeldt, som selv har studert historie.

Bygde aldri ned

For dem som vokste opp under den kalde krigen, er ikke fred en selvfølge.

– Norge har holdt kunnskap og oppmerksomhet ved hevd. Vi bygde ikke ned russlandsmiljøet vårt etter 1989. Vi har fortsatt kunnskap og institusjonell hukommelse. Vi kan lene oss på 70 år med erfaringer, sier hun og viser til noen hovedprinsipper som har vist slitestyrke:

– FN og internasjonal rettsorden. Samvirket med våre Nato-allierte er fundamentet for vår militære sikkerhet. Sikkerhetspolitikken skal være robust, den skal være balansert og den skal være tydelig, sier utenriksministeren og peker på viktigheten av avskrekking og beroligelse i møtet med Russland.

– Det er en lang og velprøvd linje i norsk russlandspolitikk. Vi vokter landet vårt i samarbeid med allierte. Norge er Natos øyne og ører i nord. Vår militære tilstedeværelse verdsettes høyt av allierte.

Hun legger til at dette er noe Russland er vant til og som bidrar til stabilitet.

– Når vi er til stede militært i nord, gir det også mindre behov for alliert tilstedeværelse. Vi må på alle måter opptre som en forutsigbar nabo. Vi skjøtter også naboskapet med Russland og holder kanalene østover åpne, sier Huitfeldt og trekker fram Barentssamarbeidet som et eksempel på en viktig plattform for samarbeid med Russland.

Nato ingen venn

I fjor høst møtte Anniken Huitfeldt sin russiske kollega Sergej Lavrov i Tromsø.

Lavrov trakk fram den felles respekten mellom de to landene som viktig, og som er underbygget av grenseoverskridende kontakt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt sammen med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov under Barentsrådets ministermøte. (Foto: Hilde-Gunn Bye). 

Men han var også klar på at Norge en del av Nato.

– Og Nato er ingen venn av Russland. De har besluttet at de ikke vil være vennlige og kaller Russland og Kina sammen en trussel mot Nato, sa den russiske utenriksministeren.

Flåtebase nær grensa

Men at Norge deler grense med Russland, endrer seg ikke.

– Vi har en nabo som har verdens største atomvåpenarsenal. Deres største strategiske flåtebase ligger ti mil fra vår grense. Nordflåtens base på Kola er isfri hele året og svært viktig for russisk kampkraft. Et hovedmål for dem er å forsvare den beskyttende bastionen rundt atomstyrkene med base på Kola, sier utenriksministeren.

Russland har det siste tiåret bygget ut og modernisert den militære styrken i nord hvor strategiske bombefly, forsterkede baser og flystriper i Arktis, ubåter og missilsystemer skal forsvare den russiske andreslagsevnen.

– De øver oftere, i større geografisk utstrekning og vi ser mer komplekse mønstre. Asymmetrien mellom norsk og russisk militærmakt er enorm. Vi klarer oss ikke alene, påpeker Huitfeldt, og tar til ordet for alliertes aktiviteter i Norge.

Ingen baser

Hun benekter at det finnes allierte baser i Norge.

– Ikke har vi ikke bedt om det heller. Det er helt spesielt for Norge som Nato-land. Vårt forsvarskonsept baserer seg på en annen modell. Vi får forsterkninger når vi trenger det. Det vil si: I krise eller krig.

For dette skal fungere må Norge øve og trene i fredstid sammen med de allierte.

– Forhåndslagre, planverk og infrastruktur må også stå klare. Dette kan ikke improviseres når en krise er et faktum. Da er det for sent. Derfor øver og trener allierte mer i Norge enn for noen år siden. Men samtidig vesentlig mindre enn under den kalde krigen, sier Huitfeldt og er klar på at dette systemet ikke er en uthuling av basepolitikken.

– Det er en forutsetning for basepolitikken. Nettopp fordi vi ikke har baser, har vi øvelser. Det ble slått fast da vi gikk inn i Nato i 1949. Vi har alltid tilpasset oss sikkerhetsklimaet. Det er viktig også i dag. Omfanget av alliert trening og øving i Norge har alltid svingt. Også disse siste årene.

Viktig tilleggsavtale

Hun sier at mye allerede er gjort.

– Men vi er langt unna det apparatet vi hadde forrige gang Europa sto overfor en krise av den størrelsen vi nå ser. På 1990- og 2000-tallet ble det meste av alliert infrastruktur i Norge avviklet.

Derfor mener hun at tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid med USA  (Supplementary Defence Cooperation Agreement - SDCA) er så viktig.

– Den gjør det mulig for amerikanerne å investere i tiltak som vil bidra til forsterkning av Norge dersom vi skulle trenge det. Vi trenger infrastruktur til å kunne motta forsterkninger. Det er dette avtalen skal bidra til.

Ivaretar norsk suverenitet

I en kommentar signert forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) tar han også tilleggsavtalen i forsvar og sier at avtalen ivaretar norsk suverenitet, Norges folkerettslige forpliktelser, samt den norske base- og atompolitikken.

Bodø hovedflystasjon: Oberst og Sjef 132 luftving Øivind Gunnerud (t.v) utdyper F-16 jagerflyets funksjoner overfor forsvarsminister Odd Roger Enoksen (Sp) og sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter Yngve Odlo. (Foto: Hilde-Gunn Bye).

– Det er misvisende å kalle tilleggsavtalen for en baseavtale, slik enkelte kritiske røster gjør. Samarbeid med nære allierte er en av de tre hovedlinjene i det norske forsvarskonseptet, skriver Enoksen.

Utenriksministeren sier at beroligelse viktig.

– Derfor har det vært viktig for oss å trekke opp klare grenser: At norsk basepolitikk, atompolitikk og norske militære begrensninger ligger fast. At Norge må konsulteres om all alliert militær aktivitet. At hovedavtrykket for tilleggsavtalen er i Sør-Norge.

Åpenhet

Hun mener åpenhet er viktig.

– Et godt eksempel er øvelsen Cold Response som går av stabelen de neste ukene. Tradisjonen for slike øvelser går langt tilbake i tid. Og vi gjennomfører øvelsene i full åpenhet. Vi følger reglene til punkt og prikke. Slik opptrer en forutsigbar nabo. Dette er ikke nytt for Russland. De vet hvor de har oss. Og det er ikke eskalerende.

Hun sier at ethvert land har rett til fritt å velge egen sikkerhetstilhørighet og alliansetilknytning. Et prinsipp som også viktig for Sverige og Finland som står utenfor Nato.

– Det er derfor de er så opptatt av at dette ikke er noe som stormaktene skal gjøre opp seg imellom. Derfor er dette russiske forhandlingsutspillet selvfølgelig uaktuelt. Russland kan ikke hindre våre naboland å søke Nato-medlemskap hvis de ønsker det, sier Huitfeldt.

Russlands sikkerhet

Hun sier at det likevel er mye Norge kan gjøre, som også vil styrke Russlands sikkerhet. For eksempel innen tillitsbygging, nedrustning og åpenhet.

– Mye av det sikkerhetspolitiske avtaleverket har forvitret de siste 15 årene. I stor grad som følge av russiske handlinger. Det gjelder ikke minst INF-avtalen (Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty) - nedrustningsavtalen mellom USA og Sovjetunionen, som forpliktet landene til å fjerne en hel gruppe av landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen, sier Anniken Huitfeldt.

Russiske avtalebrudd, inkludert utplassering av mellomdistanseraketter, gjorde at USA trakk seg ut av INF-avtalen i 2019. At denne typen avtaleverk – sikkerhetsarkitekturen -  forvitrer, mener hun er bekymringsfullt.

– For vi trenger konvensjonell rustningskontroll. Vi trenger varsling og åpenhet om øvelser. Vi trenger samtaler om missilforsvar og andre sikkerhetsspørsmål. Alt dette har Nato invitert til, og tilbudet står ved lag. Samarbeid på disse områdene vil gjøre Europa tryggere. Det vil gjøre Nato tryggere. Og det vil gjøre Russland tryggere.

Energikrise

Huitfeldt avslutter med konsekvenser av en tilspisset konflikt mellom Russland og europeiske land.

– Årsakene bak de høye energiprisene i Europa i vinter er sammensatte. Blant annet er atomkraft betydelig nedbygd uten at fornybare alternativer er tilstrekkelig utviklet. Mange europeiske land er avhengige av russisk gass. Dette har gitt Russland spillerom for å bruke gass som politisk pressmiddel. Vi har tidligere sett dem gjøre det ovenfor Ukraina og Moldova. Det er nå en fare for at Russland vil bruke gass som pressmiddel mot Europa i den pågående krisen, sier Huitfeldt.

Hun frykter en kommende energi- og migrasjonskrise, men påpeker at det er viktig å huske at kun 4,8 prosent av EUs handel skjer med Russland, mens 37 prosent av Russlands handel er med EU. Sanksjoner vil dermed ramme Russland hardt.

– Europeiske allierte og partnere må stå sammen og være tydelige på at vi ikke kommer til å forkaste prinsipper og folkerett i bytte mot gass.

– Vi må våge å stå i presset, slik vi har gjort mange ganger før. Trygt forankret i våre verdier og interesser, og i de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk. Verden blir ikke et bedre sted om vi gir etter, avslutter utenriksministeren.