Kronikk: Nordkalotten kan ta posisjonen

Dette er en kronikk. Alle meninger og oppfatninger er forfatterens egne.

I nordnorsk næringsliv vokser det fram mange initiativ og planer for grønn omstilling. Planene inkluderer grønn energi fra vind og vann, som kan bæres av batteri, ammoniakk og hydrogen. Byggenæringen skal redusere utslippene av klimagasser radikalt, blant annet ved å utvikle og bruke grønt stål.

Felles utfordringer

Slike initiativ, som det finnes paralleller til nord i Sverige og nord i Finland, kan øke næringslivets kapasitet til omstilling. Rapporten Business Index North fra Handelshøgskolen ved Nord universitet viser at det vi kaller transformative capacity er lav i Arktis, med unntaket i regionen rundt Oulo, Nokias hjem.

Regionen har også andre, felles utfordringer den må ta tak i. Den ene er underskudd på kompetent arbeidskraft. Tall fra Kunnskapsbanken for Nord-Norge viser at mellom 30 og 40 prosent av unge med en mastergrad forlater landsdelen i løpet av de fem første årene etter at de var ferdig utdannet. Selv om denne trenden ser ut til å snu, gir den fortsatt grunn til uro.

Den viktige omstillingen som næringslivet står foran, trenger godt utdannede unge.

Et framtidig kraftunderskudd er en annen felles utfordring. SINTEF anslår at dette kan treffe Nord-Norge i løpet av fem til ti år, dersom alle prosjektene som nå er på tegnebrettet, blir en realitet. Produksjon av mer kraft må ta hensyn til samenes urfolksretter og samtidig være et bidrag til det grønne skiftet.

Et sterkere samarbeid om kraft på Nordkalotten kan utnytte energien bedre, men det forutsetter bedre overføringslinjer og større kapasitet.

Kraftledninger er ikke den eneste infrastrukturen som må på plass for å styrke og samle den grønne næringsutviklingen på Nordkalotten. For at regionen skal bli en mer integrert bo- og arbeidsregion, trenger vi effektiv og miljøvennlig transport. Her har regjeringen og SV vist ambisjoner for nullutslippsfly på kortbanenettet.

I forliket om neste års statsbudsjett varsler regjeringspartiene og SV en pilotrute for null- og lavutslippsfly, og vi mener denne testruten bør utvikles på det nordnorske kortbanenettet.

Vi må eie debatten

I mai ledet kronprinsparet en delegasjon fra næringslivet til Stockholm og Gøteborg. «Grønne og bærekraftige løsninger» var agendaen, og vindkraft, batteri og hydrogen var sentrale tema. Dette er tema som i stor grad skal bidra til grønn omstilling - med utgangspunkt i nord. Svært få nordnorske virksomheter var representert i delegasjonen.

Dette illustrerer at dialogen om utfordringene og mulighetene i nord i stor grad går langs aksen nord-sør, i alle de tre landene. Vi i nord må ta eierskap til denne dialogen, og vi må føre den i aksen øst-vest. Siden mye av den grønne omstillingen skal skje i nord, er det i stor grad opp til oss selv og realisere Nordkalotten som regionen for grønn omstilling.

Samarbeid på tvers av land og sektorer er nøkkelen for å ta denne ledende posisjonen. UiT har et springbrett for dette samarbeidet i Arctic Five: Et partnerskap mellom fem universitet nord i Norge, Sverige og Finland.

I januar utnytter vi springbrettet og utvider partnerskapet med representanter fra politikken og næringslivet. Under Arctic Frontiers starter vi samtalen med tittelen Arctic Five Extended. Sammen skal de tre sektorene akademia, politikk og næringsliv sette kursen for at regionen skal bli ledende for Nordens grønne omstilling.

Nordområdene 3.0

Et sterkere samarbeid på Nordkalotten er det ene av tre ledd i strategien vi har kalt Nordområdene 3.0. Et annet ledd er å levere forskningsbasert kunnskap til EU for å bygge økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft i Arktis. Det skal UiT gjøre blant annet i en europeisk universitetsallianse som vi går inn i fra nyttår.

Når vi leser EUs strategi for de arktiske områdene, skjønner vi at våre bidrag vil være viktige. Strategien har et godt og tydelig mål om å bevare natur og miljø, men den mangler en tilstrekkelig erkjennelse av at det bor folk i Arktis som trenger næringsliv og arbeidsplasser.

Det tredje leddet i strategien Nordområdene 3.0 er den vestvendte forskningen. Det betyr at vi nå utmeisler en ny strategi for forskning på arktisk klima og miljø sammen med institusjoner i Canada, Alaska og land med observatørstatus i Arktisk råd. Det er helt nødvendig for at den arktiske klimaforskningen ikke skal tape når den største staten i Arktis, Russland, står utenfor.

Selv om det er tre ledd i strategien, er det politisk historie som har gitt den navnet Nordområdene 3.0. Thorvald Stoltenberg tok initiativet til Barentssamarbeidet tidlig på 1990-tallet, i neste fase forsterket av utenriksministrene Jan Petersen og Jonas Gahr Støre. Begge disse fasene baserte seg på et samarbeidsorientert Russland.

Nordområdene 3.0 må ha et annet utgangspunkt.