UD om russisk forskningstokt i norsk farvann: – Regjeringen er fullt klar over trusselbildet i nord

Read in English

Norge har godkjent et forskningstokt av det russiske fartøyet «Akademik Mstislav Keldysj» utenfor kysten av Finnmark.

Det russiske forskningsskipet skal undersøke sedimenter på norsk sokkel, ifølge søknaden. Tillatelsen er signert Olje- og energidepartementet (OED). Russland vil bruke forskningsskipet i perioden 4. november til 18. desember.

Det var Teknisk ukeblad som først omtalte søknaden.

Reagerer

Dette er det samme området hvor Snøhvit- og Goliat-feltet og fiberkabelen til Svalbard befinner seg.

Det fikk den politiske opposisjonen til å reagere, og Christian Tybring Gjedde fra Fremskrittspartiet ba utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) om svar på hvorfor Norge tillater dette i norsk økonomisk sone i Barentshavet;

«Hvordan er det i Norges interesse å tillate at det russiske skipet «Akademik Mstislav Keldysj» får tillatelse til å undersøke norsk kontinentalsokkel?» spurte Frps representant.

Følger med

I svaret fra utenriksministeren som kom mandag 20. oktober, skriver Espen Barth Eide at «Regjeringen er fullt klar over trusselbildet i nord, og følger årvåkent med på russisk aktivitet».

– Alle utenlandske søknader om vitenskapelig havforsking blir behandlet i tråd med Norges forpliktelser etter havretten. En kyststat kan nekte havforskningstokt innenfor territorialfarvannet, altså inntil 12 nautiske mil fra grunnlinjene langs kysten, skriver utenriksministeren.

Han påpeker at Norge må samtykke til forskningstokt som ligger i områder utenfor territorialfarvannet, altså i Norges økonomiske sone og på kontinentalsokkelen. I disse områdene kan Norge kun nekte adgang i enkelte tilfeller.

– For eksempel dersom det egentlig ikke er snakk om ren vitenskapelig forskning, men å utnytte eller kartlegge ressurser. Den avgrensede muligheten vi har til å nekte vitenskapelig havforsking må sees i sammenheng med at økonomisk sone og kontinentalsokkel ikke er en del av territoriet til Norge, men et havområde hvor Norge har visse rettigheter. Utover dette gjelder friheten til å navigere, forklarer Barth Eide.

Flere søknader

Han sier at Norge hvert år får søknader fra russiske forskningsinstitutter om forskningstokt i norske farvann, og at det er to ulike formål med toktene som blir gjennomførte.

– Fiskeriforskingstokt blir avtalt hvert år i den blandede norsk-russiske fiskerikommisjonen. Den andre formen for tokt, er vitenskapelige havforskningstokt som med fartøyet «Akademik Mstislav Keldysj». Gjennom søknadsprosessen får vi informasjon om seilingsruter, undersøkingsområder, besetningslister og noe av utstyret fartøyet ønsker å bruke. Vi innhenter innspill og eventuelle godkjenninger fra relevante norske aktører, blant annet Forsvaret, skriver utenriksministeren.

Om toktet blir godkjent, blir det satt vilkår for bruk av utstyr. Det settes også krav til at forskningsdata blir delt i etterkant, i tråd med havretten.

– Vi får dermed god oversikt over formål og aktivitet for de russiske forskningstoktene. Totalt har Utenriksdepartementet gitt samtykke til fem havforskningstokt i 2023. Det er ikke gitt samtykke til forsking i territorialfarvatnet, sier Barth Eide.

Norges maritime grenser. I den økonomiske sonen har Norge eksklusive rettigheter til økonomisk utnyttelse av ressurser. Andre stater har samtidig ferdselsfrihet. Fiskevernsonen ved Svalbard ble opprettet av Norge i 1977 for bevaring av levende ressurser i havet og regulering av fiske og fangst. Vernebestemmelsene forskjellsbehandler ikke norske og utenlandske fiskere. (Illustrasjon: Kartverket)

Deler Barentshavet

Han er også klar på at Regjeringen er fullstendig klar over trusselbildet i nord, og følger årvåkent med på all russisk aktivitet.

– Det er godt kjent at aktivitet som i utgangspunktet er lovlig, kan bli utnyttet til formål som kan skade den nasjonale tryggheten vår. Dette arbeider norske styresmakter – Forsvaret, Etterretningstjenesten og Politiet – med å forebygge og forhindre. Samtidig er det i norsk interesse å opprettholde respekten for havretten og annen internasjonal rett, mener Barth Eide og legger til at Norge ikke kan velge sin geografi.

–  Vi deler Barentshavet og fiskeriressurser med Russland. Det går svært mye maritim aktivitet for seg i norske havområder som vi ikke har mulighet til å regulere etter havretten. Det er et geografisk faktum at all russisk trafikk mellom de nordlige havnene og Atlanterhavet nødvendigvis må gjennom norske havområde, avslutter utenriksministeren.

Motbør fra forskere

Flere forskere reagerte også på at Norge godkjente det russiske forskningstoktet.

Forsker Gunhild Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet, sier til NRK at Russland kan ha en geopolitisk agenda med toktet, og kan være et forsøk på å få Norge til å bryte FNs havrettskonvensjon.

Ståle Ulriksen, forsker ved Sjøkrigsskolen, sier til Teknisk ukeblad at han er skeptisk til at forskningstoktet - som ble utsatt fra i sommer - nå skal gjennomføres.