Torsdagskommentaren: Stem oss ut av oljetåka!

Når du stemmer på mandag, ikke glem Lofoten, Vesterålen og Senja, og at din stemme også er med på å avgjøre deres fremtid.
 
Nå tenker du sikkert "Åh nei, ikke dette gnålet igjen. Kan vi ikke få en valgkamp uten at disse oljemotstanderne skal mase om Lofoten?". Og det er helt greit om du tenker det, jeg tenker det sjøl, om jeg skal være helt ærlig. Men vi kan ikke glemme spørsmålet om oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja i dette lokalvalget, til det kan konsekvensene være for store.
 
Før lokalvalget i 2011 var det kun 1 av 6 kommuner i Lofoten som sa nei til en åpning av området utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for petroleumsvirksomhet. Da flere kommunestyrer gjorde nye vedtak i 2013, endte det opp med at det nå kun er 1 av 6 kommuner som sier ja til en åpning.

I 2017 skal framtida til Lofoten, Vesterålen og Senja nok en gang avgjøres, og da vil kommunestyrene sin mening være helt essensiell.
 
For et par uker siden kom en fersk spørreundersøkelse utført for Amedia i Nordland og NRK, og i Nordland er det fortsatt et flertall av mennesker som er negativ til olje- og gassvirksomhet i dette området. I samme undersøkelse kommer det også frem at det blant Arbeiderpartiet sine velgere i Nordland er et flertall mot petroleumsvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
 
Med andre ord kan man ikke nødvendigvis sette likhetstrekk mellom partienes landsmøtefattede vedtak hvor de sier ja til åpning av området, med at alle deres velgere også vil ha det. I alle partier finnes det oljemotstandere, og dette gjelder særlig i kommunene i Lofoten, Vesterålen og Senja. På samme tid vet vi at det i Arbeiderpartiet er stor uenighet om oljeboring i dette sårbare området, og flere fylkesparti og lokalparti har vedtak som sier nei. Deriblant Tromsø AP.
 
Før stortingsvalget i 2013 ble Nord-Norge spådd en dyster fremtid uten olje. Fremtidsprofetier som ikke har holdt vann.

I Indeks Nordland, som viser status for arbeidsplasser og næringsutvikling i Nordland, kommer det frem at antall unge voksne i Lofoten har økt de siste 5 årene, en økning som til og med er større enn landsgjennomsnittet. Dette har skjedd i en periode hvor området har vært vernet mot oljeboring.
 
Både Troms og Nordland fylkeskommune har gått inn for en åpning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Begge to har lagt betydelig politisk kapital og pondus ned i spørsmålet. For ett år siden stilte Thomas Norvoll (AP), fylkesrådsleder i Nordland, spørsmålet; hva om vi hadde brukt like mye energi på å legge til rette for andre næringer, som vi bruker på å skaffe ringvirkninger av petroleumsbransjen her i nord?
 
Valget handler også om dette. Valget handler om vi skal låse kommunestyrer i Nord-Norge fast i oljetåka i fire nye år, eller om vi endelig skal klare å komme oss fri fra den. Jeg tror alle lokalpolitikere vil sine kommuner vel, og jeg tror på at det er vanskelig å skulle være lokalpolitiker om befolkningstallene svinger. Men vi må slutte å tro at olja er det eneste saliggjørende.

For se til Lofoten, hva er det de har gjort, som gjør at de nå ligger over landsgjennomsnittet i tilflytning av unge mennesker? Hvordan kan man skape både bolyst og arbeidsplasser, uten oljeboring?
 
Derfor er det viktig å bruke de demokratiske rettighetene som man har i valget fullt ut. Ikke bare ved å velge parti, men også ved å krysse opp kandidater, eller ved å sende personstemmer til andre parti.

Når spørsmålet om oljeboring igjen skal avgjøres i 2017, så vil man se til Nord-Norge først. Man vil høre hva lokalbefolkningen mener, og ofte settes det likhetstegn mellom folkemeningen og vedtak i et kommunestyre.

Dersom det likhetstegnet virkelig skal kunne settes, er det på tide vi velger inn oljemotstanderne, fra alle partier. For de finnes overalt. Enten det er Tormod Nilssen i Sortland FRP, Børge Iversen i Vestvågøy AP, Michael Gylseth i Moskenes Høyre. Og på samme måte finnes de i Tromsø, i Bodø og i Harstad.
 
I 2017 har vi muligheten til å sikre varige petroleumsfrie områder utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det gir vanvittige muligheter i regionen, og det gir landsdelens politikere sjansen til å bruke sin politiske kapital på noe annet. Men for at det skal skje, trenger vi at det er de modige politikerne som velges inn, de som våger å ha andre drømmer og visjoner for Nord-Norge. De trenger din stemme den 14. september.