Tommel ned for Arctic Railway

Store kostnader, for små godsmengder, eksisterende jernbanestrekninger uten ekstra kapasitet, miljøhensyn og hensyn til samiske interesser, manglende tilknytning til Europa; rekken av hindringer for en eventuell jernbane mellom Kirkenes og Rovaniemi er både lang og vond.

I alle fall om man skal tro på den ferske rapporten fra den finsk-norske arbeidsgruppen som har sett nærmere på ideens muligheter til å bli satt ut i livet.

Gjennomgående negativ

Og selv om arbeidsgruppen hele veien understreker at den har jobbet med usikre og foreløpige størrelser og med usikre anslag også for fremtidig utvikling, så virker konklusjonene gjennomgående negative for de mest optimistiske.

Det slås ganske kategorisk fast at med de estimatene som finnes for fremtidige transportvolum, så vil ingen av de foreslåtte nye jernbanestrekningene mellom Norge og Finland fremstå som samfunnsøkonomisk gjennomførbare.

Blant annet vises det til at bare for å svare ut vedlikeholdskostnader for jernbanen så trenges det et årlig transportvolum på 2,5 millioner tonn. Slike volumer er ikke i nærheten av det man kan se for seg, med mindre det skjer store endringer i kostnadsfaktorer for ulike transportløsninger, sies det i rapporten.

Liten kapasitet allerede

Det pekes også på hindringer som ligger i allerede eksisterende jernbanestrekninger – all den tid hensikten med hele Arctic Railway er å knytte seg til det europeisk nettet og markedet.

Tanken er å få en sammenhengende transportlinje fra Den nordlige sjøruten (nord om Russland til Østen), via havna i Krikenes, Rovaniemi, Helsinki – så gjennom en (ennå ikke eksisterende) tunnel til Tallin og videre til de sentraleuropeiske markedene.

Rapporten fra arbeidsgruppen peker på at det allerede er for liten kapasitet på den sørlige delen av det finske jernbanenettet (Helsinki-Oulu) i særdeleshet mellom Tampere og Helsinki.

Statlig finansiering eneste mulige

Arbeidsgruppen peker gjennom hele dokumentet på at en eventuell Arctic Railway må sees i sammenheng med hva slags muligheter som ligger i begge ender av linjen – og at det ikke er gitt hva det vil bli i overskuelig fremtid.

Når det gjelder finansieringen, så sies det ganske klart at det eneste mulige vil være statenes kapital ("public owned company").

Privat finansiering kunne ha vært mulig dersom prosjektet ville gi overskudd som kunne dekke kostnadene, men på det nåværende tidspunkt ser ikke arbeidsgruppen at dette er noe gangbart alternativ.

"Det er høyst usikkert om det finnes private investorer som er villige til å ta en vesentlig del av den nødvendige finansieringen", skriver arbeidsgruppen.

Samiske rettigheter og miljøhensyn

Finland og Norge har svært ulike planprosesser og -horisonter for slike samferdselsprosjekt. Dette bidrar til ytterligere å komplisere prosjektet, slik arbeidsgruppen ser det.

Hensynet til både naturmiljøet og, ikke minst, samiske interesser i det aktuelle utbyggingsområdet gjør heller ikke arbeidsgruppen mer optimistisk med tanke på at prosjektet er gjennomførbart i overskuelig fremtid.

Dersom det skulle være aktuelt å gå videre med planene, må samiske interesser og naturverninteressene være med i planprosessene fra første stund.

Internasjonal lov, så vel som nasjonal lovgivning både i Finland og Norge, gir klare retningslinjer for hvilke prosedyrer som gjelder og som må følges for å sikre at samiske rettigheter opprettholdes – både når det gjelder landområder, språk og kultur, heter det i rapporten som ble presentert mandag.

Les også: - Arctic Railway er høyt opp og langt frem