Smeltingen i Polhavet intensiverer forskningen

Av: Ole Arve Misund, direktør Norsk Polarinstitutt, professor II Universitet i Bergen.

I disse dager er issmeltingen i Arktis kommet så langt at isutbredelsen i Polhavet er den nest minste som er målt i nyere tid. Bare i 2012 var utbredelsen av is i Polhavet mindre enn i år. Målinger viser også at isen blir yngre, det er lite flerårsis og fordelingen av isen endrer seg også betydelig.

Når havisen trekker seg stadig lengre nord åpner det seg et helt nytt Arktis, med de utfordringer og muligheter det medfører. Dermed er det naturlig at vi også fokuserer forskningen og overvåkningen i Arktis i takt med polisens tilbaketrekning.

Endringene i isutbredelsen gjør det lettere å navigere i Polhavet. I august i år nådde K/V «Svalbard» Nordpolen. Mange har nådd polpunktet tidligere, med fly, luftskip, ubåter, isbrytere og til og med på ski. Likevel var K/V «Svalbard» det første norske skipet som nådde selve polen.  Kystvaktskipet har vært i operasjon i farvannene ved Svalbard siden 2002, men har aldri tidligere nådd lengre nord enn ca. 85° nord. I år var isforholdene slik at skipet relativt enkelt kom seg helt inn til Nordpolen.

Hovedformålet for toktet var ikke å nå Nordpolen, men å sette ut målebøyer for lydsignaler som skal brukes til å kartlegge temperaturutviklingen i Polhavet. Våre organisasjoner deltar i et prosjekt i samarbeid med amerikanske institusjoner der målebøyer settes ut på tvers av Polhavet slik at lydsignaler kan sendes over lange avstander. Lydhastigheten vil avhenge av temperaturen. Avstanden mellom bøyene er kjent, og gjennomsnittstemperaturen mellom bøyene kan dermed beregnes. Dette vil være viktige målingen for å forstå og bedre kunne modellere is-utviklingen i Polhavet.

For kort tid siden la det tyske isgående forskningsskipet «Polarstern» ut på sin store MOSAiC-ekspedisjon. Skipet skal gå langt inn i Polhavet, la seg fryse inn og drifte med isen helt til september neste år. Prosjektet har paralleller til is-driften Fridtjof Nansen gjennomførte med «Fram» i 1893 – 96, og Polarinstituttets innfrysing av vårt daværende forskningsskip «Lance» vinteren 2015. MOSAiC ledes av Alfred Wegener-Instituttet i Bremerhaven, og er et stort internasjonalt prosjekt med deltakere fra 19 land. Totalbudsjettet for hele prosjektet er på hele 1,4 milliarder kroner, noe som gjør prosjektet til det største og mest omfattende i Polhavet til nå. 

Formålet med ekspedisjonen er å observere dynamikken i atmosfæren, i pol-isen og i selve Polhavet   fra overflate til bunn, etter hvert som skipet driver med isen. I Arktis går oppvarmingen dobbelt så raskt som kloden forøvrig, og det er ventet at MOSAiC bringer til veie kunnskap som kan bidra til å forklare den raske oppvarmingen. Det forventes også at kunnskapen kan inkorporeres i klimamodellene og dermed bidra til sikrere framskrivning av klimautviklingen i årene som kommer.

HAVOC er tittelen på Polarinstituttets bidrag til det storstilte prosjektet. Fra desember av skal våre forskere til «Polarstern» for å studere is-ryggene som dannes når havis presses sammen. På Nansens tid kunne is-ryggene bli opp til 7-8 meter høye, og være ødeleggende for skip som ble fanget i de voldsomme kreftene. Nå som havisen i Polhavet er tynnere og yngre blir ikke is-ryggene riktig så høye. Likevel er det slik at de tykkeste delene av havisen ikke smelter helt i løpet av sommeren og kan dermed utgjøre et viktig habitat for is-avhengig flora og fauna.

Vårt eget forskningsskip «Kronprins Haakon» vil i all hovedsak være opptatt i et annet stort forskningssamarbeid, «Arven etter Nansen» i det nordlige Barentshavet. Hovedfokuset i det nasjonale forskningsprogrammet er å fremskaffe bedre kunnskaper om dynamikken i de fysiske forholdene og de marine levende ressursene, deriblant de store fiskebestandene som utnytter dette området. Programmet ledes av Universitetet i Tromsø - Norges arktiske Universitet, med deltakelse fra ni andre norske institusjoner. I norsk regi er det også under planlegging et program med tittelen «Go North» - for utforskning av geologien i Polhavet og hvordan den har blitt til. «Kronprins Haakon» vil utgjøre den sentrale plattformen også i dette programmet. De første undersøkelsen tenkes gjennomført på Gakkelryggen, tidligere kjent som Nansensryggen, i norsk sektor av Polhavet i nær fremtid.

125 år etter Nansens Fram-ekspedisjon og 100 år etter Roald Amundsens ekspedisjoner med «Maud» skal nå Polhavet utforskes mer enn noen gang tidligere. Kunnskapsgenereringen fra området vil være viktig for å forstå klimautviklingen i nordområdene, og for miljø og ressursforvaltningen i havområder som kommer til å bli langt mer tilgjengelig enn før.