Skulle lage hydrogenløsninger for maritime utslippskutt: Legger trolig planene i Narvik på is

– Vi ser oss nødt til å dra dit hvor noen har interesse, forteller administrerende direktør Tore Enger i TECO 2030 i et intervju med High North News.

For kort tid siden varslet hydrogenselskapet en endring i kurs bort fra Norge. Selskapet skulle produsere hydrogenbaserte brenselceller i Narvik til maritim bruk, og posisjonerte seg med det til å bli en ledende leverandør av nullutslippsteknologi til skip – for grønn omstilling i maritim sektor.  

Selskapet ser det nå som nødvendig å søke mot muligheter i utlandet, og viser spesifikt til uforutsigbare rammevilkår i Norge og mangel på tilgjengelig kapital. 

– Pengemarkedet i Norge i dag er så å si helt tørt. Dette gjelder fra det offentlige, fra det private og det halv-private. Vi har snakket med mange titalls potensielle investorer i Norge, uten resultat, forteller Enger. 

400 millioner kroner unna

Administrerende direktør Tore Enger i TECO 2030. Enger grunnla TECO-gruppen i 1994. (Foto: TECO 2030). 

Direktøren retter først og fremst kritikk mot det han mener er norske myndigheters manglende støtte til selskaper som TECO, som ønsker å satse i det grønne skiftet.

– I møter med Nærings- og fiskeridepartementet får vi høre at alt vi har gjort er riktig, at planene er spennende og at vi må få til noe. Men vi trenger mer støtte fra myndighetene. Det er lite som gjøres for å hjelpe bedrifter som oss å sette i gang ny næring, framholder Enger.

Sammen med aksjonærer, tilbydere av utstyr, og partnere i Østerrike har selskapet investert 800 millioner kroner så langt, forteller han. 

I 2021 fikk selskapet tildelt 50 millioner fra Innovasjon Norge under forutsetning av at TECO selv hentet ytterligere 160 millioner kroner i egenkapital fra andre investorer. Selskapet oppfylte dette i mars 2023. 

Selskapet trenger fortsatt 400 millioner kroner for å påstarte full produksjon i Norge, og kan da eksportere produkter for en milliard euro per år til det internasjonale markedet, ifølge TECO-direktøren. 

Etterlyser bidrag

Hvilke tiltak skulle dere ha likt å se fra regjeringen? 

– Vi har sagt at vi er 400 millioner kroner fra å kunne sette i gang fullskala produksjon i Norge. En idé er at slik støtte kan komme som en kombinasjon av både lån og rent finansieringstilskudd. 

– Når vi skal inn i et grønt skifte som verden skal inn i nå, så er det faktisk myndighetene som må være med å løfte det til å begynne med. Privat kapital er også helt nødvendig, men myndighetene må være med å løfte dette frem, ellers går det ikke, svarer Enger. 

Ser mot USA og India

Enger mener at det er særdeles lav interesse for det grønne skiftet i Norge for tiden. 

– Vi ser at vi er nødt til å dra dit hvor det er interesse, som USA og India. Dette betyr dessverre at vi ikke aner hva som kommer til å skje med produksjonen i Narvik og Norge, sier han og fortsetter: 

– Per nå er det ingenting som tyder på at det kommer bli produksjon i Norge med det første – med mindre noe skulle skje – ettersom vi ikke har penger til å gjøre det. Vi er nesten nødt til å starte opp der det er mulig å overleve, sier han og fortsetter:

– Biden-administrasjonen har lagt 370 milliarder dollar på bordet for det grønne skiftet [gjennom Inflation Reduction Act, journ.anm.]. Norge bidrar knapt med noe.

– Private aktører må lede an

På spørsmål om hvordan Nærings- og fiskeridepartementet stiller seg til Engers kritikk, presiserer statssekretær Tomas Norvoll (Ap) at det i hovedsak er private aktører og privat kapital som må lede an i den grønne omstillingen. 

– Regjeringen ønsker å legge til rette for grønn nærings- og industriutvikling i hele landet med gode rammevilkår, men det må være næringslivet selv som går foran for å gripe mulighetene og løse utfordringene som ligger i omstillingen, sier Norvoll og fortsetter: 

– Det er bra at USA satser tungt på omstilling og industri. Det kan bidra til å kutte globale utslipp og senke kostnadene for å investere i grønne løsninger. For Norges del har vi allerede gode støtteordninger og forutsetninger for å være med på omstillingen, men grunnprinsippet er at det er private aktører og privat kapital som må lede an. Norge er ikke tjent med å bli med i et subsidiekappløp, men relativt til størrelsen på økonomien vår gjør også vi mye. 

Ny industrimelding i 2025

Hva tenker statssekretæren om at flere av de bedriftene som har posisjonert seg i det grønne skiftet ser mot mulighetene i utlandet? 

– Regjeringen har synliggjort ambisjoner for et grønt industriløft. Vi har sagt at vi vil bidra til grønne, lønnsomme og attraktive arbeidsplasser i hele landet, øke fastlandsinvesteringene og eksporten og kutte klimagassutslippene. I et fritt næringsliv er det selvsagt opp til bedriftene å gjøre de endelige beslutningene om investeringer og lokalisering, sier Norvoll. 

Har regjeringen tenkt å gjøre noe for å stoppe en utvikling der grønne industriprosjekter i nord legger planene på is?

– Det går bra i store deler av norsk industri, og vi ønsker aktivitet i hele landet. Nord-Norge er ikke et unntak, snarere tvert imot er nord et av tyngdepunktene for ny industriutvikling, svarer statssekretæren og fortsetter: 

– Vi erkjenner at det er store muligheter, men også utfordringer, og derfor jobber vi med en ny stortingsmelding om industri som skal legges frem våren 2025. Vi besøker nå industribedrifter og industriarbeidere over hele landet for å lytte og ta imot innspill. Også aktører fra Nord-Norge har gitt innspill til dette arbeidet, som vi tar med oss videre.

– Nord-Norge har verdifulle naturressurser, sterke kunnskapsmiljøer, og industriell kompetanse, noe som er viktig forutsetninger for å utvikle lønnsomme, grønne arbeidsplasser. Vi har gjort mye allerede, som for eksempel ordningen Grønn industrifinansiering, som er innrettet som en risikolåneordning under Innovasjon Norge. Ordningen har en låneramme på 5 milliarder kroner og skal bidra til å sette fart på omstillingen. Her kan også virksomheter i Nord-Norge søke, forteller han.  

– Uforutsigbare rammevilkår

Avslutningsvis retter Enger også kritikk mot regjeringens endring av rammevilkår, som han sier skaper usikkerhet for selskapets operasjoner.

– Stortinget har vedtatt nullutslippskrav i verdensarvfjordene fra 1. januar 2026, men nå har regjeringen omgjort dette med et pennestrøk og flyttet innføringen [for større skip, journ.anm.] til 2032. Vi utvikler jo det vi gjør nettopp med sikte på en utslippsfri maritim næring. 

Kravet om nullutslipp i verdensarvfjordene fra 2026 vil i første rekke gjelde turistskip og ferger under 10.000 bruttotonn, kunngjorde regjeringen i slutten av august. For større skip utsettes kravet – og vil gjelde fra 1. januar 2032. 

Statssekretær Norvoll poengterer nødvendigheten av at de største skipene får tid til å omstille seg.

– Det er viktig for klimapolitikken at beslutningene vi tar er tydelige og ikke skaper usikkerhet i markedet. De må også ha aksept i lokalsamfunnet og de aktuelle næringene, legger han til. 

Opplever betydelig usikkerhet

I et åpent brev til Nærings- og fiskeridepartementet framholder Enger at selskapets potensielle investorer ikke stoler på at kravene til utslippsreduksjoner faktisk blir innført. 

– Staten har også lenge annonsert nullutslippskrav til ferger fra 2023, men forskriften kommer ikke. Ei heller ble det gitt tilstrekkelig finansiering til nullutslipp for hurtigbåt som var lovet innen 2024, skriver direktøren og utdyper: 

– Vi hadde konkurrert oss inn i fylkeskommunenes prosjekt om hydrogendrevet hurtigbåt, leverte et godkjent design i henhold til kontrakt og var prekvalifisert til å tilby fartøy, men finansiering uteble og kontrakten avlyst.

– Tidligfaseprosjektene er ekstremt viktige for oss som oppstartsbedrift med ny fremtidsrettet nullutslippsteknologi, og det er ekstremt skadelig når disse prosjektene og kravene forsvinner. 

Enger samler trådene: 

– Når satsingen på nullutslipp mister troverdighet, blir det også umulig å skaffe privat kapital.