Se på oss, skrek laksenæringa. Det gikk ikke helt som planlagt

En undersøkelse viser at laksenæringens omdømme synker som en stein. Illustrasjonsfoto: Norsk Havbrukssenter

Kommentar: Havbruksnæringa varsler et nytt satsingsområde. Produksjonen av meningsløse slagord skal byttes ut med dyrevelferd. Det kan vise seg å bli en svært krevende omstilling.

Beskjeden kommer etter at næringen har latt seg analysere. En undersøkelse i regi av Kantor, gjengitt i Dagens Næringsliv, viser at næringens omdømme synker som en stein. På en skala fra 0 til 100, hvor 100 er best, får havbruksnæringa et score på 29.

Svir i regnskapet

Slik tall svir langt inn i regnskapet, som i motsetning til dyrevelferd, lenge har vært næringens fremste styringsredskap. 

For det er ikke nødvendigvis slik at problemene med syk eller død fisk har blitt verre de siste årene. Det nye er at deler av næringens snarveier mot økt aksjeverdi og fortjeneste er blitt mer synlig.

Og paradoksalt nok skyldes det næringen selv.

Aksjeverdien synker mens dødeligheten stiger.

Med omfattende PR- og lobbymuskler, og en stor pengesekk, har næringen kastet sine argumenter inn på stadig flere samfunnsområder. Næringen ønsker avgjørende innflytelse ikke bare på egne merder, men også innenfor forvaltningen av villaks, skattepolitikken, forskning og dyrehelse, for å nevne noe.

– Se på oss, har næringen skreket, og fått svar.

Det har skreket fra Oslo Børs, de har skreket fra flyktningeleirene i Sveits, utenfor Storting og regjering, ved matbordet og overalt ellers hvor de har sluppet til.

De fikk svar

Og så har de fått svar. De har blitt sett. Men ikke slik de ønsket.

Oppmerksomheten har i stedet dreid seg om sykdom og død, fisk som skulle vært kastet men i stedet eksporteres, om villaksen som er i ferd med å forsvinne, om overskudd som vil ha seg frabedt grunnrente.

Klarer de omstilling fra slagord til bærekraft?

De pompøse slagordene om bærekraft og frelse til en sultende verden har falmet og blitt erstattet av et stadig mer kritisk publikum, for til slutt altså, å score bare 29 av 100 mulige poeng på en omdømmemåling. Et kraftig fall fra tidligere undersøkelser.

Da kommer frykten sigende, frykten for at aksjeverdiene skal falle mens dødeligheten i merdene fortsetter å stige. Frykten for at politikere skal ta beslutninger basert på innsikt og ikke bare utsikt til lobbyistene på rundtur i Storting, regjering og kommunestyrer.

Alvoret

Alvoret i situasjonen beskrives godt av næringen selv. Robert Eriksson i bransjeforeningen for Sjømatbedriftene mener i følge Dagens Næringsliv at «det brenner under føttene». Sammen med kommunikasjonssjef Henrik Horjen i Sjømat Norge, konkluderer Eriksson med at «det nytter ikke å kommunisere seg ut av problemene».

– Det må være underliggende bedringer, sier de.

Havbruksnæringen tente lys i mange samfunn langs kysten, ikke minst i nord. Den har bidratt til arbeidsplasser og velferd, og blitt heiet fram av samfunnet.

Spørsmålet nå er om næringen klarer omstillingen fra slagord til bærekraft og dyrevelferd, eller om grådigheten har gitt omdømmet en varig knekk.

Also read

Nøkkelord