-Siden 2004 har isdekket i Barentshavet blitt betydelig redusert. Dette begrenser isbjørnens leveområder. Det er derfor svært viktig å få gjennomført denne tellingen for å se hvordan dette har påvirket bestanden, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.
I den norske handlingsplanen for bevaring av stammen legges det vekt på en bedre overvåking, og siden stammen vandrer mellom norsk og russisk område er det avgjørende med et samarbeid med Russland for å lykkes.
Det er flere isbjørnstammer i Arktis som lever over landegrensene, men felles for dem alle er utfordringene som følger at klimaendringer, mindre sjøis og økt menneskelig aktivitet i leveområdene.
Norge samarbeider med Canada, Danmark, USA og Russland om en felles handlingsplan for å bevare bestandene i Arktis. Avtalen om vern av isbjørn ble undertegnet i 1973.
-Klimaendringene utgjør en alvorlig trussel mot isbjørnen og andre arter som er avhengige av sjøisen i Arktis. Det viktigste vi kan gjøre for å bevare isbjørnen er derfor å redusere de globale utslippene av klimagasser så raskt som mulig. Men selv om vi lykkes med dette, vet vi at klimaendringene vil fortsette i flere tiår og påvirke isbjørnen. Sannsynligvis vil det også bli stadig mer næringsaktivitet i isbjørnens leveområder. Derfor er det svært viktig at isbjørnlandene samarbeider om å begrense påvirkningen fra den økende aktiviteten i Arktis, slik at den samlede belastningen på isbjørnen blir så liten som mulig, uttaler Sundtoft.