Russland har alltid utfordret Norge på Svalbard. Men nå er deler av kritikken annerledes

Hvorfor protesterer Moskva mot «utvisningsprosedyren vedtatt utelukkende for russiske statsborgere på Svalbard», slik Russlands utenriksminister Sergej Lavrov formulerte det i tydelige ordelag i et brev til Norges utenriksminister Ine Eriksen Søreide tidligere denne uken?

Mange vil nok huske den daværende russiske visestatsminister Dmitrij Rogozins oppsiktsvekkende besøk til Svalbard i april 2015. Rogozin sto på EUs sanksjonsliste for hans involvering i den russiske ulovlige annekteringen av den ukrainske Krimhalvøya året tidligere, og var derfor nektet innreise i EU og Schengen. Likevel kunne ikke norske myndigheter nekte ham å lande på Svalbard. Schengens innreiseregler gjelder for Norge, men selv om Svalbard er en del av kongeriket Norge heter det i Svalbard-traktaten at alle signatarstater har lik «rett til adgang og ophold – uten hensyn til grunn eller formål».

Rogozin var på vei til Nordpolen, og brukte stoppet på Svalbard både til å la seg avfotografere i Longyearbyen og å besøke det russiske gruvesamfunnet i Barentsburg. Rogozon er kjent for sin direkte stil både i diplomatisk kontakt og på Twitter. Og bildene av visestatsministeren fra Svalbard, den gang med blant annet ansvar for den russiske våpenindustrien, fikk raskt fart i sosiale medier.

Omtrent like fort som Rogozin forsvant fra øygruppen, satte norske myndigheter seg ned og meislet ut nye regler for innreise til Svalbard. I Utenriksdepartementet i Oslo ble Rogozins Svalbard-besøk sett på som en provokasjon, og den russiske ambassadøren til Norge ble kalt inn på teppet.

I forskriften om bortvisning og utvisning av personer fra Svalbard, som trådte ikraft i september 2016, heter det nå at sysselmannen skal bortvise personer som er omfattet av internasjonale restriktive tiltak som «inneholder reiserestriksjoner som Norge har sluttet opp om, og som er gjennomført for øvrige deler av Kongeriket Norge».

Hva vil det ha å si for forholdet mellom Norge og Russland på Svalbard de kommende årene? Flere analytikere og eksperter High North News har snakket med, mener forskriftsendringen var en lissepasning til Svalbard-kritikerne i Moskva.

Og dem er det mange av.

En 100-årshilsen

Det vakte en viss oppsikt da brevet fra Russlands utenriksminister Sergej Lavrov til hans norske kollega Ine Eriksen Søreide om Svalbard-traktatens 100-årsdag ble gjort kjent denne uken.

Ikke fordi kritikken fra Moskva i seg selv er ny. Men den «massive» formen, og at alt kommer samtidig i offentligheten, er nytt, opplyser flere personer med god kjennskap til norsk Svalbard-politikk overfor High North News.

Tidspunktet er selvsagt heller ikke tilfeldig valgt. Søndag er det 100 år siden Svalbard-traktaten ble signert i Paris. Først fem år senere ble den gjeldende.

Sovjetunionens, og senere Russlands, syn på hvordan landet føler seg forskjellsbehandlet på Svalbard, er gammelt nytt, enten man snakker om fiskevernsonen, opprettelse av verneområder eller begrensninger på helikoptertrafikk. Dette er også noe som jevnlig blir tatt opp med norske myndigheter i bilaterale møter på flere nivå.

Det nyeste i kritikken denne gangen er referansen til «Rogozin-saken», sier Arild Moe, seniorforsker ved Fridtjof Nansens institutt. Han har fulgt norsk-russisk svalbardpolitikk i mange år.

– Det er helt opplagt at Lavrov her sikter til Rogozin-regelen. Norge har nå hjemmel til å bortvise personer som er underlagt sanksjoner som Norge er med på. Formuleringen fra Lavrov er diffus, men det er dette som er saken, sier Moe.

– Er dette en sak som nå ligger og ulmer i det norsk-russiske forholdet på Svalbard?

– Dette er en sak som ikke blir satt på spissen før forskriften blir anvendt. Men om det dukker opp en ny russisk politiker eller tjenesteperson som står på sanksjonslisten, og norske myndigheter med makt bortviser vedkommende fra Svalbard, blir det nok bråk. Det kan man med klarhet forutsi, sier Moe.

Sysselmannen, Norges regjerings øverste representant på øygruppen og eneste instans med politifullmakt, opplyser overfor High North News at ingen russiske statsborgere er bortvist fra Svalbard de siste 20 årene.

I gjennomsnitt blir én til to personer bortvist fra øygruppen hvert år. Dette er personer som verken har bopel, jobb eller penger til å klare seg selv, opplyser sysselmannen.

Moe mener russisk politikk på Svalbard tross alt er konsistent og at landet trolig ikke ønsker en åpen konflikt.

– Russland er ute etter å markere at landet har særinteresser og vil ha spesielle ordninger. Dette ligger i brevet fra Lavrov. Men det er ikke gitt at landet ønsker en åpen konflikt om Svalbard, selv om det ikke er et spørsmål som kan besvares med 100 prosent sikkerhet. Ja, man ønsker å legge et press på Norge, men ikke få en åpen konfliktsituasjon, sier Moe.

– Norge forhandler ikke om Norge

Det mest konkrete i brevet fra Lavrov er ønsket om tosidige samtaler. Men Arild Moe tror ikke den norske utenriksministeren kommer til å sette seg på flyet til Moskva for å diskutere Svalbard-spørsmål med Lavrov. 

– Norge kommer nok til å svare høflig og takke for et godt samarbeid på Svalbard, der landene har gode relasjoner. Så kommer Norge til å si at Russland kan ta opp saker om Svalbard med norske relevante fagmyndigheter via sysselmannen. Norge kommer ikke til å gå inn i bilaterale konsultasjoner om Svalbard med Russland. Norges utgangspunkt er at Svalbard er Norge, og man forhandler ikke om Norge med andre stater, sier Moe.

– Var det klokt av Norge å innføre denne nye forskriften i 2016?

– Det kan man diskutere. For norske myndigheter ble dette besøket oppfattet som en provoserende handling. I tillegg laget russerne en masse PR og show ut av det. Da følte man at man måtte sette ned foten og si at dette var uønsket. Men Rogozins besøk til Svalbard var ikke et brudd med norske regler den gang, men et brudd med norsk politikk. Det var ikke noe rettslig grunnlag for å stoppe dette. Derfor innførte man denne nye regelen, sier Moe.

Julie Wilhelmsen, forsker og Russland-kjenner ved Norsk utenrikspolitiske institutt, mener uttalelsene fra russisk UD i seg selv ikke er veldig alvorlige. Svalbard er en sak som til stadighet tas opp i den normale diplomatiske kontakten mellom Norge og Russland, på flere nivå, sier hun.

– Russland tar ofte opp sin misnøye med at de russiske rettighetene på Svalbard ikke tas hensyn til i tolkningen av traktaten. At man gjør dette offisielt nå, og fra øverste hold, er kanskje en slags taktikk for å legge press på Norge. Da vil det ikke være mulig for Norge å si at «vi har notert oss at dere misliker dette». Russland håper nok for å få mer gjennomslag med sine krav med å gjøre dette høylytt, sier Wilhelmsen.

Forskere på NUPI har gått gjennom og sett på alle offisielle russiske uttalelser fra før krisen i Ukraina og fram til 2018. De har ikke funnet mye om Rogozins besøk til Svalbard, eller den norske reaksjonen i etterkant.

– Derfor er det vanskelig å vite hvordan Russland ser på den saken, sier Wilhelmsen.

Funnene viser at framstillingen av Norge endres dramatisk i årene etter 2014. Før krisen i Ukraina var det et overveiende positivt bilde av Norge, kombinert med en uttalt frykt for at Nato og USA skulle dra Norge med i en militarisering av Arktis, forteller Wilhelmsen.

– Etter 2014, og etter hvert som skandalen rundt den russiske innblandingen i det amerikanske presidentvalget brer om seg, forsvinner bildet av Norge som en «eneaktør» inn i et større bilde der vesten har en antirussisk kampanje gående.

– Bør Norge ta en slik uttalelse alvorlig?

– Ja, det synes jeg. Men problemet med å ta dette alvorlig, er at det av mange vil bli oppfattet som å gi inn for russisk press. Likevel synes det som det er stor forståelse mange steder for Russlands bekymringer med tanke på hva som er Natos intensjoner, at man fra russisk side er bekymret for et større amerikansk fotavtrykk nærme deres grenser, sier Wilhelmsen.

– Forventet ordbruk fra en stormakt

I brevet fra Lavrov heter det at Russland nå ber om et møte med Norge for å diskutere Svalbard-problemer. Wilhelmsen tror Norge går inn i disse samtalene som man ellers gjør i bilaterale møter med Russland.

– Norge har en etablert diplomatisk praksis ved slike henvendelser. Jeg tror UD kommer til å gå i denne samtalen med Russland, om Svalbard. Man må huske at Svalbard er oppe titt og ofte når Norge møter Russland til samtaler på ulike nivåer, sier Wilhelmsen, som heller ikke synes ordlyden i brevet er spesielt oppsiktsvekkende:

– Dette er forventet ordbruk fra en stormakt som Russland. Russland er selvhevdende. Landet føler de har noen legitime krav på grunn av traktatens ordlyd og at Russlands interesser ikke blir tatt hensyn til. Da står de på, sier Wilhelmsen.

Stian Bones, historieprofessor ved Universitetet i Tromsø, tolker Lavrovs brev til Norge som en markering av at Russland har langsiktige og strategisk intéresser å ivareta i området.

– Budskapet er at Russland følger med på norsk myndighetsutøvelse og internasjonal svalbardpolitikk. Lavrov bruker formuleringer som at Russland og Norge i lang tid har hatt aktiviteter på Svalbard. Man vil si at det er konkrete saker å ta opp, men også benytte anledningen til å si at Russland har planer for næringsaktivitet på øygruppen, sier Bones.