Russisk råolje strømmer til Kina via Polhavet

English version

Etter starten av sommersesongen på Den nordlige sjørute, har Russland begynt å sende forsendelser av råolje til Kina via Arktis. Etter en første prøvereisen i november 2022 forventer energianalytikere at Russland vil sende regelmessige forsendelser via Arktis i 2023 og framover.

Ettersom Europa er ute av bildet som følge av sanksjoner, dirigerer Russland nå deler av sin arktiske produksjon til Kina. Ytterlige forsendelser er tiltenkt India.

To innledende forsendelser forlot oljeterminalene i Primorsk og Ust-Luga nær St. Petersburg den 12. og 13. juli og passerte gjennom Østersjøen og videre opp langs norskekysten.

De to Aframax-oljetankskipene NS Arctic og Primorsky Prospect, frakter rundt 730 000 fat råolje hver. De seilte langs Den nordlige sjørute i andre halvdel av juli og er forventet å ankomme Rizhao i Kina i midten av august.

Den arktiske snarveien er rundt 30 prosent raskere enn den tradisjonelle ruten gjennom Suez-kanalen. Tankskipet Vasily Dinkov seilte også fra Murmansk til Rizhao på rundt fire uker i november 2022.

Den nordlige sjørute vil være nøkkelen til å omdirigere flyten av råolje fra Europa til Asia. Når det omfattende Vostok-oljeprosjektet skal åpne til neste år vil mengden råolje som transporteres via Arktis øke raskt.

Inntil nylig hadde bare en håndfull av oljeforsendelser passert gjennom Den nordlige sjøruten til Asia det siste tiåret.

Dreining mot øst

Å dreie olje og flytende naturgass mot øst var alltid planen til den russiske regjeringen, sier Matt Sager som spesialiserer seg i russisk energi ved S&P Global, et forsknings- og analyseselskap.

– Denne prosessen blir nå fremskyndet etter tapet av det europeiske markedet for russisk olje og reorienteringen av oljeesksport til "øst for Suez". Bruken av Den nordlige sjørute har redusert antall dager på havet og dermed antall tankskip (og total kapasitet) som kreves for å flytte olje østover. Hele prosjekter, som Vostok Oil, er planlagt flyttet via ruten, forklarer Sagers.

Og det totale volumet vil sannsynlig ekspandere raskt på grunn av tilgjengeligheten av passende fartøy.

– I følge våre data eide det russiske statseide tanksipselskapet Sovcomflot (SCF) alene over 35 isbrytere på over 70 000 dødvekttonn. Mer tonnasje er i drift med variert eierskap, sier Svetlana Lobaciova, seniormarkedanalytiker ved E.A. Gibson, en internasjonal skipsmegler.

Forsendelse av råolje øker risiko

Sammenlignet med flytende naturgass, kull eller stykkgods, øker forsendelser av råolje risikoprofilen for regionen betydelig, ifølge eksperter.

– Samlet sett fører økt trafikk til økt sannsynlighet for at en ulykke inntreffer i denne regionen og konsekvensene vil være svært store, sier Mawuli Afenyo, professor i maritim bedriftsledelse ved Texas A & M University, som har utført omfattende forskning på oljesøl i Arktis.

Oljesøl i isdekte farvann legger til et helt nytt nivå av kompleksitet til problemet, sier Afenyo. 

– Oljesøl i åpne farvann er allerede komplekst og vanskelig med vidtrekkende konsekvenser. Det blir enda mer komplekst med oljesøl i isdekte farvann da oljen kan bli innkapslet i is, komme inn i åpninger i isen og på snø i enkelte tilfeller.

Olje som er innkapslet i is kan raskt reise betydelige avstander før isen smelter og oljen blir sluppet ut i havet.

– Det betyr at oljesøl kan skje i ett område, men konsekvensene kan oppleves mange mil unna, understreker Afenyo.

Når det gjelder opprydding av oljesøl i isdekte farvann, har brenning av oljen blitt utpekt som det mest effektive og ofte det eneste alternativet, med alvorlige miljøpåvirkninger.

Miljøorganisasjoner advarer også mot ytterligere leting etter fossilt brensel i regionen.

– Nye prosjekter for fossilt brensel i Arktis utgjør en ytterligere risiko for arktiske økosystemer, arter og samfunn som allerede er blitt påvirket av stigende temperaturer, forklarer forsker Sian Prior, ledende rådgiver for Clean Arctic Alliance, en koalisjon av 20 ideelle organisasjoner som jobber for å beskytte Arktis.

At regionen er avsideliggende og mangler infrastruktur vil også øke responstiden og ulykker kan derfor ødelegge økosystemer for flere tiår, advarer Prior.

Kina utnytter den nye virkeligheten

I mellomtiden ser det ut til at Kina vinner på Russlands omdirigering til Østen ettersom landet fortsetter å øke energiimporten, hovedsakelig av flytende naturgass og råolje fra Arktis.

Dr. Sian Prior, lead Adviser to the Clean Arctic Alliance. (Photo: The Polar Connection)

I 2022 passerte Russland Saudi-Arabia som Kinas største leverandør av olje. Totalt brukte Kina 58 milliarder dollar på oljeimport i 2022, et tall som sannsynlig kommer til å bli større i år.

I tillegg kjøpte landet flytende naturgass til en verdi av åtte milliarder dollar fra Russland, hovedsakelig fra Novateks Yamal gassanlegg i Arktis.

I fjor sendte Russland rundt 35 prosent av sin oljeeksport til Kina, en økning på fire prosent fra 2021.

I gjennomsnitt betaler Kina sju dollar mindre per fat for russisk råolje enn det betaler for produkter fra andre land. Analytikere sier at kinesiske raffinerier har kunnet utnytte det vestlige forbudet mot russisk råolje til sin fordel i prisforhandlinger med russiske selgere.

– Ettersom Moskva ikke lenger kan selge sin fossile brensel i Europa, har Asia blitt en viktig partner for den russiske energihandelen, med Kina i spissen, forklarer Marc Lanteigne, professor og forsker i politikk, sikkerhet og internasjonale relasjoner ved UiT Norges arktiske universitet.

– Beijing har også klart å forhandle fram tilbudspriser for disse forsendelsene, noe som er nyttig i en tid da Kina fremdeles prøver å komme seg etter økonomiske forstyrrelser etter korona, fortsetter Lanteigne. 

Selv om kinesisk støtte til Russlands energiambisjoner har sine grenser – president Xi Jingping gikk ikke offentlig ut og støttet utviklingen av Power of Siberia 2-rørledningen – så virker landet å være ivrig på å ta imot fossilt brensel som kommer via Den nordlige sjørute.

– Det er svært sannsynlig at Beijing vil fortsette å utnytte muligheten til å importere mer olje og gass fra Russland så lenge europeiske markeder forblir stengt, konkluderer Lanteigne.

Denne saken ble først publisert på engelsk og har blitt oversatt av Birgitte Annie Molid Martinussen.