Regjeringserklæringen som forsvant

I Sundvoldenerklæringen stod det ikke mye om samepolitiske ambisjoner, men det er oppsiktsvekkende at det lille som stod der ble forlatt under ett år etter at erklæringen ble skrevet.

I regjeringserklæringen stod nemlig følgende: 

Arktisk landbruk har store forutsetninger for nisjeproduksjon som alle aktører i næringen bør kunne utvikle.

I årets jordbruksoppgjør ble overføringen til de tre nordlige fylkene og Sametinget for tiltaket Arktisk landbruk slettet.

Dette er altså et grep som går mot den erklæringen regjeringen trådte på med, og konklusjonen må derfor bli at landbruksministeren må ha glemt av de politiske ambisjonene som regjeringen har forpliktet seg selv til. Og det skjedde så kort tid etter at regjeringen hadde troppet på, at det er påfallende.

Arktisk landbruk er uttrykk for en satsing på et mangfoldig landbruk hvor fokus er på styrking og utvikling av kvalitative og særegne nisjeprodukter. Opplevelsen av å spise et eksklusivt produkt med særlig fremtredende kvalitet og god smak og ikke minst - et produkt med en historie bak, er etterspurt. Mange har hatt anledning til å hygge seg med gode oster, vin og skinke fra regioner med lang historie for produksjon av slike nisjevarer.

Sametingsrådet har tro på at arktiske landbruksprodukter kan være nøkkelen til å skape ny vekst i jordbruket i nord.

Vi har en unik mulighet til å profilere f.eks produkter av lammekjøtt, grønnsaker og bær som arktiske produkter. Lite bruk av sprøytemidler og få sykdommer gjør at produktene har en stor fordel i markedet. Det beste ved arktiske produkter er at vekstene som dyrkes og som dyrene beiter på har vokst i områder med midnattsol og i et kjølig klima, noe som i flere tilfeller intensiverer smaken og hever eksklusiviteten. Forbrukere er stadig mer oppmerksom på histroien om produktene de spiser, og her har arktiske råvarer ett stort fortrinn.

Reinkjøtt er et annet produkt som jeg har stor tro på som en svært attraktiv og eksklusiv vare når kundene oppdager hvilke næringsmessige kvaliteter det har, og vi får styrket distribusjonen av produktet.

Jeg ser muligheter for å styrke disse fortrinnene i arktisk landbruk gjennom aktivt arbeid sammen med næringen, de nordnorske fylkene og regjeringen. Derfor hadde jeg ønsket at vi oppsummerte erfaringene med arbeidet som har skjedd i tiltaket arktisk landbruk før denne satsningen ble slettet i jordbruksforhandlingene.

Sametingsrådet mener ministeren burde fulgt opp regjeringserklæringen på dette punktet, og fra Sametingets side vil jeg uttrykke at vi er klar for å kunne ta arbeidet videre så snart vi får avklaringer omkring rammer for et videre arbeid på feltet i samarbeid med aktører som for eksempel fylkene.

Jeg har vokst opp i ett sjøsamisk samfunn, hvor saueholdet var viktig for kulturen på linje med fiske og jordbruk. Den sjøsamiske pesken, dorken, er sydd av saueskinn som er behandla med naturlig impregnering for bruk i fiskeriene, og det er vanlig at våre små barn får sine første komager sydd av saueskinn som er deilig og mykt på innsiden. Vi vever tradisjonelle grener for bruk i reindrifta og som uttrykk for samisk kultur. Og i matveien er sauekjøttet en helt selvsagt del av tradisjonsmaten vår.

Dette er konkrete uttrykk for hvordan sauenæringen er viktig for videreføring av samisk kultur, og dermed er det også ett ansvar for regjeringen å sørge for at dette materielle kulturgrunnlaget ivaretas for fremtiden. Jeg mener derfor at regjeringen i landbrukspolitikken må innse at det å ivareta et mangfoldig jordbruk i alle deler av landet også er sentralt for fremtiden for samisk kultur.

Derfor ser jeg frem til sametingsrådets møte med landbruksministeren i begynnelsen av desember og jeg har klare forventninger om at ministeren er lyttende i forhold til hvordan vi kan sikre fremtiden for landbruket også i forhold til å bevare grunnlaget for samisk kultur i fremtiden.