Raus finansiering til sårbart og viktig kunstprosjekt
BarentsKult er rause og har mye penger tilgjengelig for grenseløs kunst. Prosjektleder Margrethe Alnes i Barentssekretariatet liker å tenke at kunsten kan danne godt grunnlag, gjerne for en mer komplisert dialog mellom Norge og Russland.
- Vi har hatt en forestilling om at Norge beriker det russiske kulturlivet, at vi har kommet mye lengre innen moderne samtidskunst. Men gjennom de norsk-russiske samarbeidsprosjektene har det vært en overraskende stor berikelse å få inn den russiske dimensjonen, sier Alnes.
Å få støtte til prosjekter fra BarentsKult handler om å skape gode relasjoner og vise evne til å realisere større kunst- og kulturprosjekter, som igjen skal gi konkrete resultater.
- Russland og Norge lærer hverandre å kjenne gjennom kultur, og ønsket om å samarbeide på tvers av grensen har ikke avtatt på tross av et kaldere politisk klima, sier Alnes.
Et godt eksempel på et prosjekt Alnes har stor tro på, er norske kunsthåndverkers prosjekt «I Craft. I Travel Light», ledet av Bodø-kunstner Sigrid Høyforslett Bjørbæks. Et prosjekt basert på bærekraftig kunsthåndverk tuftet på naturmaterialer fra Barentsregionen, som fikk 900.000 kroner i støtte fra BarentsKult.
- Tema for utstillingen henter inspirasjon fra nomadiske urfolk i nordområdene. Deres rike tradisjon, inngående materialkunnskap og evnen til å ta i bruk ressurser vi har naturlig tilgang til. Som for eksempel tre, stein, fjær, lær og fiskeskinn, sier Bjørbæk, som til daglig arbeider med glasskunst i Bodø.
Sammen med ektemannen Vegard Johannessen (40) driver hun i dag et glass-studio ved Nordland Kultursenter. Og etter flere år på Svalbard fulgte paret drømmen, tok med seg barna, og flyttet til Orrefors i Sverige. Der tok de begge en treårig glassblåser-utdannelse.
- Gjennom glass-lærerne jeg hadde i Orrefors, så jeg at man måtte holdt på et liv for å kunne bli så dyktig, og ha så stor kunnskap om et material. Så tid er et viktig aspekt på håndverk. Og viktig dybdekunnskap om et material tar tid, sier Bjørbæk.
Hun er opptatt av den tause overføringen av kunnskap fra generasjon til generasjon. En overføring av erfaring og materialforståelse det gjerne tar et helt liv å høste. Kunsthåndverk som med tiden blir en felles hukommelse.
- I en tid hvor urfolks-grupperinger og den gamle nomadiske livsførselen i Nordvest-Russland er utsatt for sterkt press fra storsamfunnet og russiske myndigheter, vil det være verdifullt å synliggjøre betydningen av mangfoldet i urfolks-tradisjonen. Og slik kan vi også få tilgang til verdifull kunnskap om materialene vi omgir oss med, sier Bjørbæk.
Bjørbæk ønsker ikke å fronte noe instrumentelt kunstsyn, selv om hun vet at mange kunstnere har politiske og sosiale motiver i sitt arbeid.
- Et norsk samarbeid med Russland har nødvendigvis politisk logikk, med tanke på Russlands annektering av Krim, innstilte politiske toppmøter og et avsluttet militært samarbeid, sier Bjørbæk.
Hun tror likevel at kunnskap om den andre, våre naboer på den andre siden av grensen, og alle typer folk- til folk samarbeid er viktige på flere nivå.
- Slike samarbeid er viktig både fra det lokale perspektivet og fra et nordområdeperspektiv, men også sikkerhetspolitisk, sier Bjørbæk.
Likevel poengterer prosjektlederen at deres fokus er kunsthåndverket.
- Dette prosjektet handler like mye om å bringe profesjonelle kunstnere sammen, som ellers eller sannsynligvis aldri ville møttes, som å lage en kunstutstilling, sier Bjørbæk.
Det handler om et ønske om å forene tradisjoner, utveksle erfaringer med materialer, håndverk og kultur.
Som en del av forprosjektet deltok Bjørbæk på flere nettverksmøter for å bli kjent med kunstfeltet i Nordvest-Russland.
- I Russland etablerte vi kontakt med andre kunstnere og kuratorer, som igjen var til uvurderlig hjelp i arbeidet med å finne potensielle kunstnere til utstilling og workshops, forteller hun.
I Russland eksisterer ikke «kunsthåndverk» som begrep, og det ble derfor ekstra utfordrende å formidle hva prosjektet mente med dette.
- Det ble en ekstra utfordring å formidle hva vi mente med kunsthåndverk, og vanskelig å finne kunstnere som arbeider innen vår sjanger. Og i mai i år var jeg og Ragnhild Lie, styreleder i Norske Kunsthåndverkere Nord-Norge (NKNN), i Arkhangelsk og Murmansk og besøkte kunstnere.
I følge prosjektleder Margrethe Alnes i Barentssekretariatet er det mindre frihet i den russiske kunsten enn i Norge.
- Det har vist seg at de som jobber med prosjekter på tvers av grensen, må etablere kontakt med de store statlige russiske kunstinstitusjonene. For det er få frie og individuelle kunstnere i Russland, og heller ikke så mange frie teatergrupper, forklarer Alnes.
Hun mener det å ta med seg et nytt begrep til naboene i nord-vest, kan stimulere til å gi håndverk en ny verdi og nytt giv i Russland.
- Det er et skarpt skille mellom kunst og håndverk i Russland. Ofte må håndverkere rette arbeidet mot salg og et mer produksjonsrettet arbeid. Gjennom dette prosjektet kan russiske kunstnere få lov til å jobbe mer fritt, avslutter Bjørbæk.