Arne O. Holm mener: Rapport fra et spionreir - uten anonymitetens feige maske
NRK fryktet et spionreir (faksimile NRK 29.05.24).
Kommentar: I journalistikken stilles det strenge krav til bruk av anonyme kilder. Også når angrepene rettes mot personer med russisk pass. Å skjule seg bak feighetens anonyme maske fritar ikke for det ansvaret.
Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den som rammes av anonyme personangrep står forsvarsløs og alene, fratatt alle egenskaper og kvalifikasjoner, bortsett fra sitt statsborgerskap.
Særlig når angrepene kommer fra media som begrunner sin kvalitet med at de er redaktørstyrt, i motsetning til sosiale plattformer hvor det meste er tillatt.
1.200 deltakere
I forrige uke møttes 1.200 forskere, politikere og samfunnsaktører i Bodø.
En gedigen manifestasjon av nordområdene internasjonale betydning, men også en kunnskapsmessig gullgruve for de som måtte være opptatt av Arktis, i ei tid hvor vårt naboland Russland fører en brutal krig i Ukraina, og temperaturen på kloden stiger i et faretruende tempo.
Tre aktører, Nordområdesenteret ved Nord universitet, University of the Arctic og International Arctic Social Sciences Association, sto bak Arctic Congress.
Den som rammes står forsvarsløs og alene.
Blant deltakerne også fire ansatte i Politiets sikkerhetstjeneste, PST. Mer ordinært kunne det ikke være. PST er til stede og har vært til stede på absolutt alle større konferanser i nordområdene i lang tid. Det er et ledd i deres forebyggende arbeid.
Frykter spionreir
Denne gangen stakk også NRK, den nasjonale kringkastingen innom. På vei ut døra avleverte de følgende oppsummering av den fire dager lange konferansen:
PST frykter at forskningskonferansen i Arktis skal utvikle seg til spionreir.
Frykten fantes bare et sted, i penna til journalistene, på jakt etter fiender iblant oss. Ikke et eneste sted i intervjuet med PST beskrives konferansen som et spionreir. På vanlig vis, og med stadig større bevisst åpenhet om sin tilstedeværelse, ba PST oss som var til stede om å være årvåkne.
Avisa Nordland med anonyme angrep på russere. (Faksimile Avisa Nordland 26.05.24)
I en ellers grundig artikkel om hvilke utfordringer akademia står overfor på grunn sin internasjonale karakter, gikk avisen til angrep på Nordområdesenterets ansatte med russisk pass.
Andelen med russisk pass skal ifølge avisen ha «bekymret flere i lengre tid».
Snubler
Når avisen skal belegge «bekymringen» snubler den i det som finnes av presseetiske varseltrekanter, for «ingen vil stå offentlig fram med sin kritikk».
Avisen skal ha snakket med flere kilder, men klarer ikke å dokumentere mer enn to anonyme utsagn som til forveksling ligner på hverandre.
– Disposisjonene ved Nordområdesenteret har gjort det vanskelig og ubehagelig for oss som er opptatt av samfunnssikkerhet og sikkerhetspolitikk i nord», sier en av de anonyme kildene.
Snubler i presseetiske varseltrekanter.
Også den «andre» føler på et ubehag, fordi vedkommende «føler at jeg ikke kan snakke fritt og åpent».
Man skal lytte til menneskers ubehag og følelsesliv, men når følelsene framstår som et angrep på et lite knippe mennesker som er identifiserbar så snart man klikker seg inn på Nordområdesenterets hjemmeside, burde følelsesmennesket i det minste hatt både et ansikt og navn.
Krav til anonyme
Presseetikken stiller en rekke krav til bruk av anonyme kilder. Et av dem er at informasjonen skal være av vesentlig betydning og umulig å få fram på annen måte.
Et annet er at man skal unngå bruk av anonyme kilder når det kommer til personangrep.
Ingen av de gjengitte sitatene oppfyller kravene.
Mer enn 1.200 forskere, politikere og andre samfunnsaktører var nylig samlet i Bodø til diskusjon og foredrag om nordområdene og Arktis under Arctic Congress. (Foto: Arne O. Holm)
Følelseslivet til en tilfeldig ansatt ved Nord universitet er ikke vesentlig for andre enn vedkommende selv. At angrepene for alle praktiske formål rettes mot navngitte personer, gjør det ikke bedre.
Hadde Avisa Nordlands kilde(r) vært åpne, kunne vi kanskje fått en interessant diskusjon.
Nå begrenses diskusjonen til mistenkeliggjøring av ansatte ved Nordområdesenteret som har barn på skole og i barnehage, som omgås sine naboer og deltar i sosiale aktiviteter.
Følelseslivet
Deres profesjon og kompetanse, som doktorgradsstudenter og forskere, ansatt og engasjert i skarp konkurranse med kandidater fra en rekke nasjoner, forsvinner med et pennestrøk fordi en ikke navngitt kilde har luftet følelseslivet sitt i lokalavisen.
Legg så til NRKs beskrivelse av et spionreir, og vi ser konturene av en vanskelig hverdag, ikke bare for ansatte med russisk pass, men for hele det mylder av nasjoner som forsker, skriver og underviser ved Nord universitet.
Følelseslivet til en tilfeldig ansatt er uvesentlig.
Det er staten Russland som har gått til krig mot Ukraina og Vesten. Ikke enkeltindivider.
Som journalist lytter jeg ofte til folks følelser, ikke minst nå når det brenner i Europa. Det er en del av jobben min.
Slik det også er en journalists jobb å holde anonyme, substansløse følelser og personangrep utenfor avisspaltene.
Det rammer enkeltmennesker, i tillegg til å forkludre en viktig debatt om etterretning, demokrati og akademisk frihet.
High North News er en uavhengig nettavis, styrt etter redaktørplakaten, og eid av Nordområdesenteret ved Nord universitet. Red.anm.
