Bare timer før Trump ble dømt la vi vår skjebne i hans hender

English version.

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg hadde akkurat ledet en debatt under konferansen Arctic Congress i Bodø. 1500 deltakere fra hele verden hadde trukket innendørs i en nordnorsk by som akkurat da valgte å sette nye varmerekorder for mai måned.

På scenen hadde jeg samlet et knippe nasjonale og internasjonale politikere og ambassadører.

Bekymrer oss unødig

Blant dem også amerikanske Jamal Al-Mussawi, Acting Deputy Chief of Mission ved den amerikanske ambassaden i Norge.

Under samtalen utfordret jeg ham på tilstanden til det amerikanske demokratiet, hvor presidentkandidat Donald Trump verken anerkjenner valgnederlaget under presidentvalget i 2020, eller rettsvesenets uavhengighet.

Al-Mussawi mente vi i Europa bekymret oss unødig. Hans fremste forsvar for det amerikanske demokratiet var institusjonenes uavhengighet. Presidentvalget ville ikke rokke ved det, sa Al-Mussawi, som likevel forsto den europeiske bekymringen.

Noen kveldstimer senere ga en jury i New York ham rett. 12 edsvorne kvinner og menn dømte Donald Trump på samtlige av de 34 punktene han var tiltalt for i den såkalte hysj-saken, som handler om betaling for å få en tidligere pornostjerne til å holde kjeft om sitt forhold til Trump.

Forakt for retten

Noen minutter etter at den dramatiske og historiske dommen falt, ga Donald Trump likevel næring til bekymringen. I sedvanlig klare ordelag uttrykte han sin forakt nettopp for retten, som han mente var rigget av sittende president Joe Biden.

Det finnes ikke fnugg av bevis for en slik påstand, som derfor bare er egnet til å svekke nettopp de amerikanske institusjonene.

I tida som gikk fra debatten i Stormen kulturhus var avsluttet, til dommen falt, voterte det norske Stortinget over amerikanske styrkers tilstedeværelser på norske militærbaser.

Et overveldende politisk flertall la åtte nye militærbaser åpne, i tillegg til de fire som allerede var åpnet, for amerikanske styrker. Seks av disse ligger i Arktis.

Vi snakker om en amerikansk rett til uhindret tilgang til og bruk av disse militærbasene, inklusive retten til å bruke amerikansk, ikke norsk, lovgivning ved eventuell straffeforfølgelse av personell.

Simpelt flertall

Finland og Sverige diskuterer for tida den samme lovgivningen. Men der disse landene krever to tredjedels flertall for å avgi nasjonal suverenitet til et annet land, holder det med simpelt flertall i Norge.

I Stortinget ble vedtaket gjort med 85 mot 12 stemmer. Det betyr at bare 97 av til sammen 169 stortingsrepresentanter tok seg bryet med å være til stede under denne historiske avstemmingen.

Hva verre er. Avstemmingen skjedde nesten uten offentlig debatt. Beslutningen er i realiteten tatt på flertallspartienes bakrom. Et gufs fra den kalde krigs dager.

Så hører det med at dette bare er mulig på grunn av Russlands brutale og vedvarende krig mot et europeisk land.

Samtidig som det er liten om noen tvil om at Russlands hybride krigføring var en avgjørende faktor for Donald Trumps seier ved presidentvalget i 2016, og også hans sannsynlige seier nå i 2024.

Donald Trumps fremste egenskap er å svekke det amerikanske demokratiet, med god hjelp fra nettopp Russland.

Uten debatt

Det er i hendene på denne mannen at Norge med simpelt flertall, nesten uten politisk debatt, legger sin militære skjebne og avgir nasjonal suverenitet.

I et intervju i High North News sier professor Håkon Lunde Saxi ved Forsvarets Høgskole at det i en ny periode med Donald Trump som president «ikke vil være noen voksne hjemme».

Saxi deler neppe min bekymring for Stortingets vedtak, og må ikke tas til inntekt for det. Hans beskrivelse av den sikkerhetspolitiske situasjon dersom Trump vinner valget, er likevel sterkt bekymringsfull. Han frykter blant annet at Trump i presidentstolen «kan føre til et ubesvart russisk angrep på et Nato-land».

Det har han helt rett i, og det vet også amerikanerne. Nettopp derfor har den amerikanske kongressen gjennom lovverket forsøkt å gardere seg mot en president som vil trekke USA ut av Nato og la Russland angripe Norge eller andre Nato-allierte.

I praksis har det likevel liten betydning. Det er fortsatt presidenten som avgjør om det skal settes inn amerikanske styrker eller ikke.

Gårsdagens dom i USA viser at den ordren like gjerne kan komme fra ei fengselscelle i New York som fra presidentstolen i Washington.