Politimesteren i Nordland advarer: – Etterretningstrusselen fra Russland har aldri vært større

Honningfeller, økt etterretningstrussel og påvirkningsaksjoner rettet mot Nord-Norge. Sikkerhetsutfordingene står i kø og politimester i Nordland politidistrikt Heidi Kløkstad er ikke i tvil; 

– Russland er den mest sentrale trusselen akkurat nå, sier Kløkstad til High North News.

Kløkstad ber derfor nordnorske bedrifter, kommuner og institusjoner om å ta grep om egen sikkerhet.

Allerede her

Siden Russland angrep Ukraina i februar 2022, har Norges samarbeid med Russland skrumpet inn til å gjelde noen få områder, som fiskerisamarbeid, søk og redning og atomvarsling på grensa.

Over natta gikk vårt naboland fra venn - om enn påtvunget av Norges geografiske beliggenhet - til fiende. En situasjon som det har tatt nordnorsk næringsliv lang tid å venne seg til. Og ikke minst være klar over den svært reelle trusselen som russisk etterretning utgjør i Nord-Norge.

Faktum er at russisk etterretning allerede har delvis lyktes i å undergrave myndigheter og næringslivet i nord. I et skrekkfilmscenario ville «denne samtalen komme fra inne i huset».

– Det er de mest alvorlige truslene er også de minst synlige, sier Kløkstad, og peker på hybride - eller sammensatte - trusler.

Viktig rolle

Politimesteren ble hyret inn av næringslivskonferansen Opplyst i Bodø, for å snakke til nettopp nordnorsk næringsliv om trusselbildet. Det kan virke som om alvoret i situasjonen ikke helt har sunket inn, mener politisjefen.

– Næringslivet i Nord-Norge har en stor og viktig rolle i beredskaps- og sikkerhetsarbeidet når det gjelder trusselbildet fra Russland. Vi lever i en ganske annen verden enn vi gjorde for få år siden, og selv om det ikke kriges på norsk jord er vi en del av denne krigen.

Hun lister opp aktuelle russiske mål som forsvar, havbruk, olje og gass, teknologibedrifter, akademia og media. Og ikke minst vann- og kraftverk og infrastruktur, der politiet allerede har sett forsøk på sabotasje.

Sivile mål

– Russland har neppe kapasitet til å angripe vesten militært. De klarer ikke å føre to kriger samtidig, i alle fall ikke når Nato er motparten. Derfor går de heller etter sivilsamfunnet for å påvirke og destabilisere oss mest mulig, sier politimesteren.

Hun nevner 3D-printere, kunstig intelligens, bioteknologi, overvåkningsteknologi, romteknologi og undervannsteknologi som felt Russland er spesielt interessert i.

Det som er felles for hybride trusler, er at de er vanskelig å oppdage og lett å fornekte fordi det ikke er kjent hvem som står bak dem. Trusler som treffer det sivile samfunnet, kan være et ledd i en større påvirkningsaksjon av norske interesser.

Sabotasje

Kløkstad nevner kjente tilfeller som digitale angrep på kommuner og norsk næringsliv, på media og akademia og styrt migrasjon - som vi så for noen år siden over Storskog i Finnmark. Men også skadeverk og sabotasje på kritisk infrastruktur.

– Vi hatt flere tilfeller både i Nordland og Troms, der kraftstasjoner og vannverk har vært utsatt for forsøk på sabotasje. Det kan være hvem som helst, men vi har tatt en ekstra runde med kommunene for å forsikre oss om at de skjønner hvilke verdier de sitter på. Du skal ikke ha veldig mye gift i et vannverk før det er ubrukelig som vannkilde, påpeker Kløkstad.

– Det er veldig sårbart. I det øyeblikket du tar datalinja, strøm og vannet, i tillegg til annen infrastruktur, har du nullet ut et samfunn. Derfor er vi opptatt av at kommunene sikrer sine samfunnskritiske objekter ved å sjekke fysisk sikring, overvåkingskamera og det som trengs.

Økt kunnskap

Vil du si at det skorter på den type beredskap i kommunene?

– De begynner nok å våkne nå, og det har vært gjort et arbeid sammen med statsforvalteren for at de skal forstå hvor viktig denne jobben er og at de sitter på viktige og sårbare verdier som må sikres.

Felles for disse metodene er at de ligger under terskelen for krig og bruk av militær makt.

Forsvarstung region

At Nord-Norge er en forsvarstung region og grenser til Russland - og dets atomstyrker - i øst, gjør landsdelen enda mer interessant for Russland.

– Nord-Norge har landets tetteste konsentrasjon av militære anlegg og installasjoner, som alle er relevant for russerne, sier Kløkstad og lister opp:

– På Evenes foregår det en storstilt militær utbygging med Nato-kai for alliert mottak. Vi ferdigstiller en romhavn på Andøya og både USA og andre allierte forhåndslagrer materiell på nordnorsk jord. Det er også lagt til rette for at utenlandske kampfly kan komme til Nord-Norge. I Ofoten har vi jernbane som går på tvers av Nordland fylke, og som kan bringe alliert personell fra kysten til Sverige

Mer alliert nærvær

Og; politimesteren merker seg at allierte styrker i Nordland og Troms som begynner å bli mer og mer permanent.

Mener du at baseavtalen med USA er utvannet?

– Vi ser at styrker oppholder seg her over lengre og lengre tid. Der er øvelser som strekker seg langt over tiden de varer, som Cold Response. En ting er når øvelsen pågår, men de er gjerne her et halvt år før og et halvt år etter for både å forberede og rydde opp. Man kan jo stille spørsmål etter hvert om hvor punktvis dette er. Det begynner å bli mer og mer permanent, kommenterer politimesteren.

Hun legger til at Russland helt klart har full kontroll på hva som befinner seg av allierte styrker i Norge.

Andøya interessant

Heidi Kløkstad trekker også Andøya fram som et område med økt russisk interesse.

Ikke minst nå som Norges eneste romhavn på fastlandet er klar for åpning i begynnelsen av november.

– Andøya er et av områdene i Nordland der vi registrerer størst økning i russisk turisme, russiske minnesmarkeringer og russiske forsøk på oppkjøp av eiendom.

Strategiske oppkjøp

Eiendomsoppkjøp er en metode som statlige aktører ofte bruker for å få fotfeste i Norge. Såkalte strategiske oppkjøp, ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

– Det handler om å kjøpe seg opp i bedrifter som for eksempel forvalter sensitiv teknologi, eller bygningsmasse som ligger i nærheten av norske verdier som for eksempel forsvaret

Virksomheter som forvalter eiendommer, enten det er kjøp, salg eller utleie, kan også være av interesse for utenlandske aktører som Russland.

Sovende celler

Kløkstad viser også til tilfeller hvor vanlige russere blir brukt av russisk etterretning, enten fordi de får betalt eller blir truet.

– Etter at muren falt i 1990, etablerte mange russere seg i Norge. Og de aller fleste trenger vi ikke bekymre oss for. Men noen av disse kan nå bli tvunget til å utføre oppdrag på vegne av russisk etterretning. Familiene deres som fortsatt bor i Russland kan bli brukt som pressmiddel, forklarer politimesteren.

Russland bruker også illegalister. Altså russere som etablerer seg i Norge under falsk identitet og bor og opptrer som vanlige borgere i Norge, mens de egentlig er russiske spioner.

Et av de mest kjente eksemplene er fra UiT Norges arktiske universitet i Tromsø, hvor en forsker ble arrestert. Han sitter nå i varetekt. Norge utviste også 15 russiske diplomater tidligere i år.

Kan bruke vold

Kløkstad sier at russisk etterretning skiller seg fra andre land fordi de er mer profesjonelle. Og de er villige til å bruke vold og det forventes resultater i hjemlandet.

At vanlige folk brukes i russisk etterretning, viser de etter hvert mange arrestasjonene av russere som fotograferte eller fløy drone i forbudte områder.

Det viste seg etter hvert at samtlige av disse hadde biler fulle av gammel elektronikk og rask, som Kløkstad kaller det. Det endte med at politiet i Nordland brukte dyrebare ressurser og tid på å gå gjennom en halv million bilder at trær og stein, uten å finne noe av interessse.

Lykkes

Russerne bedyret sin uskyld og norsk politi ble beskyldt for å være russofobisk og fiendtlig av russiske myndigheter. Politimesteren sier at de arresterte russerne nok var sendt spesifikt for å forstyrre, avdekke politiets kapasiteter og se etter sårbarheter.

– Det norske folk var nok fornøyde de første gangene vi pågrep mistenkelig russere. Men etter hvert som vi gjør pågripelser uten å finne noe, vil folk bli mistroisk og lure på hva i all verden det er politiet holder på med. Dermed har trusselaktørene oppnådd akkurat det de ønsket, nemlig å svekke folkets tillit til myndighetene og demokratiet.

Dette er oppdrag som en hvilken som helst person kan komme til Norge for å utføre for penger.

Honningfelle

Men noe er som før, for representanter fra næringslivet går fremdeles i den klassiske russiske honningfella. Og hva er egentlig det?

Jo, russisk etterretning er kjent for å bruke den klassiske honningfella, der sex brukes som lokkemiddel for å skaffe sensitiv informasjon.

Vil du si at russisk etterretning lyktes med å undergrave deler av næringslivet i Nordland?

– Ja, honningfella er godt kjent. I Nordland er det flere tilfeller med næringslivsaktører som har gått i honningfella, forteller Heidi Kløkstad.

Ulv i fåreklær

Trusselaktører ønsker ofte å bruke norske medvirkere og talerør fordi et hvert budskap gjør seg bedre hvis det er en norsk person som formidler det.

Ofte gjelder dette ikke-redaktørstyrte medier som sosiale medier for å spre desinformasjon og falske nyheter.

– For oss i Norge er det viktig at vi evner å se kompleksiteten og se dette i sammenheng og vurdere om dette er trusler som er en del av noe større.

Næringslivet et mål

Forsvarskommisjonens rapport er tydelig på at næringslivet må med som en del av totalforsvaret i større grad. Det er Kløkstad enig i.

– Næringslivet må forstå at de er et mål for utenlandsk etterretning. Å øke sikkerheten i norsk næringsliv må prioriteres, derfor er PST er i gang med et prosjekt som ser på hvordan de kan samarbeide tettere med næringslivet i Nordland.

I mellomtiden ber hun nordnorsk næringsliv om å selv ta grep rundt egen sikkerhet.