Ukraina-krisen: Økt spenning, men ikke krig i nord

Det er en populær oppfatning at naboskapet mellom Norge og Russland har i 1000 år har handlet om fred, handel, vennskap og samarbeid.

Selv om det er en påstand med modifikasjoner, har folket i nord i mange år levd med et stabilt forhold til Russland.

Spørsmålet er om den pågående russiske invasjonen i Ukraina kan bli farlig for Nord-Norge?

Svaret er ja og nei.

Ikke en lett nabo

Under en debatt i regi av Barents Press i Kirkenes torsdag, ble spørsmålet stilt et panel satt sammen av tidligere norsk forsvarsattache i Ukraina Hans Petter Midttun, professor i russisk historie Kari Aga Myklebost ved UiT – Norges arktiske universitet, stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (Sv) og redaktør Thomas Nilsen nettavisa The Independent Barents Observer.

Debatten var planlagt i god tid før Russlands invasjon av Ukraina, men ble satt i ett nytt lys etter at dramatikken som utfolder seg bak Ukrainas grenser ble kjent natt til torsdag.

Stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa sier at man ikke skal ta lett på naboskapet til Russland. Likevel stiller hun seg bak Sosialistisk venstrepartis ønske om å tre ut av Nato til fordel for et nordisk forsvarssamarbeid.

Stortingsrepresentant Ingrid Fiskaa (Sv). (Foto: Trine Jonassen)

– Nato innskrenker norsk handlefrihet, sier hun og minner om at Norge ikke har blitt invadert av Russland.

– Folk i nord har lang historisk erfaring med Russland som resten av Norge ikke har. Vi må verne om det forholdet, sier Fiskaa.

Lang tradisjon

Historieprofessor Myklebost sier at hun kjenner igjen dagens trusselbilde fra den kalde krigen.

– Vi må holde hodet kaldt og huske at vi har lang tradisjon for å føre russlandspolitikk den spente situasjonen til tross. Vi må fortsette å forholde oss til Russland. De blir ikke jo ikke borte etter dette.

Redaktør Thomas Nilsen i Barents Observer mener at situasjonen allerede er farlig. Ikke fordi det kan bli krig i Norge, men på grunn av økt russisk tilstedeværelse nær den norske kyst.

– At Russland setter bastionforsvar (å nekte andre land å operere i et gitt område. Red. anm) utenfor Kola-halvøya og inn i norsk økonomisk sone og dermed jager fiskebåter ut av sonen på kort varsel, endrer sikkerhetsbildet i nord. Selv om havretten ikke ble brutt, er dette svært dårlig naboskap, sier Nilsen.

Holde dialogen åpen

Historiker Kari Aga Mykebost sier det er vanskelig å spå noe som helst akkurat nå og tror at Norge må hente fram den kritiske dialogen fra den kalde krigen igjen.

– Den handler om å holde dialogen åpen der vi kan, men vi vet at Russland er en stormakt mot lille Norge. Bilateralt er det Russland som bestemmer forholdet og så lenge det er i Russlands interesse å ha et stabilt forhold til Norge, har de det. Og vi har ikke sett noen tegn på at Russland vil noe annet, sier Myklebost.

Hun sier at så lenge konflikten foregår i Ukraina og Russland investerer sin kapasitet der, er lite trolig at de opptrer aggressivt på andre arenaer.

Unna Arktis

Thomas Nilsen er enig.

– Russland vil holde konflikten unna Arktis fordi en tredjedel av Russlands strategiske atomvåpen ligger ti mil fra her vi står i dag. De vil for all det holde disse unna konflikter med mindre de vil ha atomkrig. Atomvåpnene sikrer Russland mot USA. Det er ikke Norge de er redde for.

Det nære forholdet mellom grensenære innbyggere skyldes i stor grad Barentssamarbeidet, som siden etableringen i 1993 har bidratt til tillitsbygging og konstruktivt samarbeid over grensene i nord. Folk-til-folk-samarbeidet er en viktig plattform for samarbeid med Russland på en rekke områder.

Myklebost mener at Norge nå må gå Barentssamarbeidet i sømmene fordi folk-til-folk-samararbeidet er overmodent for revisjon.

– Vi trenger en bred gjennomgang. Vi må se på resultantene og finne ut hva har fungert, og ta høyde for endringene som har skjedd i det russiske sivilsamfunnet de siste ti årene. For det er ikke lengre et fritt sivilsamfunn på den andre siden av grensa, som kan samhandle fritt med Norge slik det var før, advarer historieprofessoren.

Må ta imot flyktinger

Den siste tiden har det blitt advart mot en ny flyktningestrøm over russegrensa på Storskog. Ingrid Fiskaa sier det blir viktig å ta vare på de som kommer.

– Vi må blant annet støtte russiske menneskerettsforkjempere. Norge må stille opp og ta sin del, avslutter Fiskaa.

I et intervju med NRK torsdag, bekfrefter forsvarssjef Eirik Kristoffersen at trusselbildet i nord er uendret.

– For Norge er trusselbildet uendret. Folk her hjemme skal føle seg trygge. Det er ikke noe som tyder på at vi står overfor et økt trusselbilde i nord, sier Kristoffersen.