Nye løsninger

Fallet i oljeprisene minner oss på en brutal måte om det evige spørsmålet: «Hva skal vi leve av når olje/gass-ressursene tar slutt?». Vi må skape nye næringer og vi må skape vekst i etablerte næringer. 

Regjeringen skriver i sin langtidsplan for forskning og høyere utdanning at målet med forskningspolitikken er å støtte oppunder næringsutvikling og produktivitet i privat og offentlig sektor. Forutsetningen for dette er svært gode i Nordland. Analyser, blant annet Indeks Nordland, viser at Nordland står for 67% av eksporten fra Nord-Norge, og er landets nest største fylke når det gjelder fiskeeksport med 9,4 milliarder i 2014. Eksporten av metaller passerte i 2014 hele 13 milliarder. Regionen er blant dem med størst potensial for økt verdiskaping basert blant annet basert på fiskeriressursene i havet, mineralene i fjellene, potensialet innen reiseliv og fornybar energi. Til dette trengs det kompetanse i form av utdanning og forskning. 

Det trengs kraftfulle grep som gjør regionen i stand til på levere større og flere bidrag til den nasjonale og internasjonale økonomien. Statsministeren Erna Solberg ønsker seg nye ideer og bedre løsninger. De kan hun få i Nordland, gjennom kloke grep. 

Regjeringen har varslet en stortingsmelding om strukturen i universitets- og høgskolesektoren før påske. Det hovedgrepet man velger for strukturen i nord, vil være avgjørende for hvordan regionen vil utvikle seg framover. Så langt er det tydelig uttrykt at det skal være to universitet i nord. Det er vi helt enig i. 

Det er likevel behov for å strukturere disse institusjonene slik at de er robuste, profilerte, og svarer til både nasjonale og regionale behov. Som representanter fra og for privat næringsliv, er det viktig for oss at det ikke er tilfeldigheter, kortsiktige politiske løsninger, eller opportunisme som ligger til grunn for regjeringens forslag til struktur. Det må være løsninger som svarer på utfordringer som ligger mange år fram i tid, og som regjeringen tydelig varsler at de er villig til å investere i. Vi vil særlig trekke frem behovet for ingeniører. De teknologiske utdanningene i landet fyller ikke behovet i Salten og på Helgeland, og har allerede i dag konsekvenser for verdiskapingen i fylket.

Med vår kjennskap til landsdelen er det viktig med en regional balanse, som gjør at hele landsdelen kan bidra til å løse nasjonale utfordringer. Hele næringspotensialet i nord må kunne utvikles og utnyttes. Da trengs kanskje ikke de konforme eller åpenbare løsningene, men nettopp et grep som kan styrke både forskningsbasert næringsutvikling, og den mer «stille» innovasjonen som foregår i næringslivet. Vi har behov for tverrfaglige blikk på våre utviklingsområder. Konvergens mellom ulike fagområder bidrar til at fagområdene forstår sine egne felt på helt nye måter. Vi trenger dristighet og ny disiplinovergripende forskning for å skape innovasjon. 

En åpenbar næringsmessig gevinst ved en samordning av miljøene i Bodø og Narvik vil være de spennende utdannings- og forskningsprofilene som vil komme ved en kopling mellom fagområdene akvatisk biovitenskap i Bodø og teknologi i Narvik, og innovasjon og entreprenørskapsfagene i økonomi i Bodø og ingeniørfagene i Narvik

UiT, Norges arktiske universitet har en tydelig profil, og er gjennom år gitt en posisjon i det nasjonale landskapet. Nå forventer vi at det foreslås løsninger som løfter Universitetet i Nordland betydelig, gjennom å fusjonere inn de mest nærliggende institusjonene og samtidig vise vilje til videre satsing for å svare på framtidige nasjonale utfordringer. Uten et slikt strukturgrep, må det signaliseres en betydelig vilje til satsing på Universitetet i Nordland, og hvilken profil institusjonen skal ha i det nasjonale forskningslandskapet. 

Det er bare et slikt grep som vil gi «bedre løsninger» for den regionen som har det største næringspotensialet, og hvor de fleste i nord er bosatt.