Nye fiskespiseråd
Nytte- og risikovurderingen er gjort på oppdrag fra Mattilsynet, og vil brukes som grunnlag for Helsedirektoratets og Mattilsynets kostholdsråd til befolkningen om fisk og sjømat. Rapporten er en oppdatering av vurderingen komiteen publiserte i 2006.
Les 2006-vurderingen.
Går glipp av helsefordeler
Vitenskapskomiteen for mattrygghet (VKM) konkluderer med at det er godt dokumentert av fisk beskytter mot hjerte- og karsykdom. Fisk bidrar også positivt til utviklingen av nervesystemet hos foster og spedbarn.
- De som spiser lite fisk, det vil si mindre enn tilsvarende ett fiskemåltid i uken, kan gå glipp av helsefordeler, sier medlem av Hovedkomiteen i VKM, Janneche Utne Skåre. Hun har ledet vurderingsarbeidet.
Gravide må spise mer
Voksne og barn i Norge spiser per i dag nok fisk, i gjennomsnitt, til å dekke behovet for marine omega-3-fettsyrer, men ikke gravide. Gravide kvinner bør øke inntaket av fisk. Og det er ingen grunn til å frykte miljøgifter, ved dagens nivåer av miljøgifter i vill- og oppdrettet fisk får verken storspisere eller andre i seg skadelige mengder PCB, kvikksølv eller dioksiner.
Komiteen har ikke grunnlag for å si om nivåene av miljøgifter i villfisk har endret seg siden 2006, men nivåene i oppdrettsfisk har i samme periode gått ned, fordi innholdet i fiskefôret er endret. Oppdrettslaks inneholder derfor mindre miljøgifter enn fet villfisk.
- VKMs beregninger viser at man kan spise over én kilo oppdrettslaks eller noe mindre makrell i uken uten at man risikerer å få i seg skadelige mengder av PCB og dioksiner. Dette gjelder også når en legger til PCB og dioksiner fra kosthold ellers og tran, presiserer Janneche Utne Skåre.
Mindre miljøgifter i oppdrettslaks
Komiteen endrer anbefalingen fra 2006 om at kvinner i fruktbar alder og jenter bør begrense inntaket av fet fisk ut fra et helseperspektiv, dette er det ikke lenger grunn til å si.
-I 2006 tok VKM på grunn av miljøgiftinnholdet et forbehold og sa at de som spiste mer enn 400 gram fet fisk i uken over lenger tid ville overskride grensen for det som var trygt. På grunn av nedgangen av miljøgifter i oppdrettsfisk er det ikke lenger grunnlag for å begrense inntaket, sier Utne Skåre.
De siste årene har fôret til oppdrettslaksen blitt laget av en større andel planteråstoff. Dette gir andre utfordringer som plantevernmiddelet endosulfan, polyaromatiske hydrokarboner og soppgifter (mykotoksiner). VKM skriver i sin rapport at nivåene av disse stoffene er svært lave, og ofte påvises de ikke i fisken selv med følsomme analysemetoder. Fisken har i tillegg et godt system for å bryte ned disse stoffene, så eventuelle restmengder i fisken blir enda mindre.
Komiteen uttaler seg også om medisinrester og lakselusmidler. Disse utgjør ingen helserisiko i oppdrettsfisk, og årsaken er at eventuelle restmengder er meget lave og ofte så lave at de ikke lar seg påvise.
Les mer på komiteens nettside.