Norge og Russland setter torskekvotene ned med 25 prosent
Torsdag ble det klart at Norge og Russland har blitt enige om en fiskeriavtale for 2025. Det er viktig å sikre en forsvarlig bærekraftig forvaltning av bestandene i Barentshavet, skriver NFD. Bildet viser fiskebåter til kai i Lofoten. (Foto: Redningsselskapet/Flickr).
Norge og Russland er nå i mål med fiskeriforhandlingene. – Torskekvoten for 2025 er den laveste siden 1991, og det illustrerer alvoret i situasjonen. Kvoten er satt kraftig ned fordi vi vil stanse den negative bestandsutviklingen, skriver Nærings- og fiskeridepartementet.
Norge og Russland har gjennom digitale forhandlinger blitt enige om en fiskeriavtale for 2025. Det meldte Nærings- og fiskeridepartementet torsdag ettermiddag.
– Det er bra at vi har inngått en fiskeriavtale med Russland, til tross for at vi også i år befinner oss i en ekstraordinær situasjon. Enigheten legger grunnlaget for en langsiktig og bærekraftig havforvaltning i nordområdene, og er avgjørende for at vi kan ta vare på torskebestanden og de andre artene i Barentshavet, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Totalkvoten for nordøstarktisk torsk for 2025 ble satt til 340 000 tonn. Norges del av kvoten vil være 163 436 tonn.
25 prosent nedgang
Totalkvoten for torsken blir dermed satt ned 25 prosent fra årets kvote, og vil i 2025 være den laveste siden 1991.
– Det illustrerer alvoret i situasjonen. Kvoten er satt kraftig ned fordi vi vil stanse den negative bestandsutviklingen, skriver departementet.
At kvoten går ned med 25 prosent overstiger begrensningen i høstingsregelen for torsk, som ligger på maksimalt 20 prosent nedgang i kvoten fra år til år.
Dette har slått inn de siste årene, men begrensningen faller imidlertid bort dersom størrelsen på gytebestanden faller under føre-var-nivået, slik situasjonen ser ut til å være nå.
Totalkvoten som den norsk-russiske fiskerikommisjonen har satt er imidlertid høyere enn anbefalingen til havforskerne, som i forkant av forhandlingene anbefalte en nedgang på hele 31 prosent.
En videreføring av forvaltningsregimet bidrar til stabilitet for fiskerinæringen i en tid med kvotenedgang på flere viktige fiskebestander, understrekes det fra Nærings- og fiskeridepartementets hold. Avbildet er fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap) på Nord Fiskarlag sitt årsmøte 2024 i Bodø i oktober. (Foto: NFD).
Nedgang for flere arter
Den norsk-russiske fiskerikommisjonen bestemmer også de årlige kvotene for hyse, lodde, snabeluer og blåkveite.
Når det gjelder totalkvoten for hyse er denne fastsatt til 130 000 tonn for 2025. Norges del av kvoten vil være 65 468 tonn. Totalkvoten er dermed noe høyere enn det havforskerne anbefalte, da kvoterådet lå på 106 912 tonn i 2025.
Totalkvoten for blåkveite i 2025 er fastsatt til 19 000 tonn. Dette er en nedgang på 2 250 tonn fra 2024. Norges del av kvoten vil være 9 675 tonn.
Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 67 191 tonn for 2025, som er en nedgang på 2 973 tonn fra 2024. Norges del av kvoten vil være 46 378 tonn.
I tråd med anbefalingene fra havforskerne blir det ikke åpnet for loddefiske i 2025.
– I en tid med kvotenedgang i mange fiskerier og bekymring for bestandssituasjonen skal forskerne vurdere om vi har gode nok tiltak for å verne småfisken. De skal også fremskynde arbeidet med å gjennomgå forskningsmetodikken og evaluere forvaltningsregler for torsk og hyse, opplyser departementet videre.
Partene er for øvrig også enige om å fortsette arbeidet med forvaltningsregler for lodde, snabeluer og blåkveite.
I tillegg har forskerne utarbeidet ulike forvaltningsregler for reker i Barentshavet, og skal jobbe videre med dette frem mot neste møte i Fiskerikommisjonen, står det i pressemeldingen.
Forskningssamarbeid
Avslutningsvis inneholder fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid.
– Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2025, skriver departementet.
Om norsk-russisk fiskerisamarbeid
- Den nordøstarktiske torskebestanden i Barentshavet blir forvaltet av Norge og Russland i felleskap
- Den norsk-russiske fiskerikommisjonen bestemmer årlig kvotene for torsk, hyse, lodde, snabeluer og blåkveite
- Kvoterådene for Barentshavet pleier normalt å være forankret i det internasjonale havforskningsrådet ICES
- Men på grunn av krigen i Ukraina, suspenderte ICES Russland i mars 2022
- Norge har unntatt det norsk-russiske fiskerisamarbeidet fra sanksjonene mot Russland
- Kvoterådene leveres nå av en bilateral forskergruppe under den norsk-russiske fiskerikommisjonen bestående av forskere fra Havforskingsinstituttet og det russiske havforskingsinstituttet VNIRO
- Arbeidsgruppen har fulgt internasjonalt anerkjent metodikk og rammeverk for bestandsvurdering og rådgivning.
Kilde: Havforskningsinstituttet.no og Nærings- og fiskeridepartementet.
