Norge og EU har løst uenigheter om torskekvoter ved Svalbard
Norge og EU-kommisjonen har blitt enige om flere uavklarte fiskerispørsmål, som kom på banen etter at Storbritannia forlot unionen.
Norge og EU har blitt enige om flere forvaltnings- og kvotespørsmål på fiskeriområdet, som har vært uavklart siden Storbritannia forlot EU.
Det opplyser Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding mandag.
– Respekten for viktige prinsipper knyttet til norsk fiskeriforvaltning og suverenitet er grunnleggende i vårt forhold til EU. Det er derfor positivt at vi nå har klart å bli enige med EU om viktige utestående spørsmål på fiskeriområdet, sier utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).
Enighet om torskekvoter
Blant de uavklarte spørsmålene som partene nå har kommet til enighet om er Norges tildeling av torskekvoter til EU-land i fiskevernsonen rundt Svalbard.
– Norge har helt siden midten av 1980-tallet tildelt EU en kvote på nordøstarktisk torsk i fiskevernsonen rundt Svalbard. Da Storbritannia forlot EU ble unionens fiskekvote redusert, og EU har vært uenig i størrelsen på sin kvote, skriver regjeringen om bakteppet.
– Som en del av enigheten med EU, vil Norge sette kvoten til EU til et nivå som tilsvarer de nåværende EU-landenes torskefiske i sonen før brexit. For 2025 blir kvoten 9 217 tonn. Norske fiskeres torskekvote berøres ikke, står det i pressemeldingen.
Det framgår videre at EU forplikter seg til å sørge for at all fangst av torsk i fiskevernsonen ved Svalbard så vel som i Smutthullet holdes innenfor den torskekvoten Norge nå fastsetter. Dette innebærer en styrket forvaltning av den viktige torskebestanden i Barentshavet.
– Enigheten vil gi forutsigbarhet i den norske fastsettelsen av torskekvote til EU i fiskevernsonen ved Svalbard, samtidig som den vil sikre at all torsk som fiskes av EU-fartøy, også i Smutthullet, blir avregnet mot kvoten satt av Norge, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).
Enigheten er bekreftet gjennom en brevveksling mellom Norge og EU, etter en rekke møter ledet av den norske utenriksministeren og visepresident i EU-kommisjonen Maroš Šefčovič.
Fakta om enigheten
- Norge og EU er enige om gjennomføring av tiltak som til sammen skal gjenopprette balansen i EU og Norges forhold på fiskeriområdet etter brexit. Enigheten vil bli nedfelt i en brevveksling. Enigheten omfatter tiltak for å sikre bærekraftig fiskeriforvaltning, og Norge vil som en del av enigheten fastsette ny kvote til EU.
- Brevvekslingen vil sikre ro om den norske fastsettelsen av torskekvote til EU i fiskevernsonen ved Svalbard, samtidig som den vil sikre at all torsk som fiskes av EU-fartøy, også i Smutthullet, blir avregnet mot kvoten som Norge har satt. Dette gir forutsigbarhet for alle som fisker i de nordlige områdene på grunnlag av ulike typer avtaler.
- Som en følge av enigheten vil Norge tildele EU en kvote på 2,8274 % av referansekvoten på torsk i fiskevernsonen rundt Svalbard.
- Enigheten sikrer at all fangst av torsk fra EU-fartøy holdes innenfor den kvoten Norge fastsetter.
- EU vil også støtte fastsettelsen av en uerkvote til fiske i internasjonalt farvann i Norskehavet, i tråd med kyststatenes anbefaling.
- Norge har fått gjennomslag for at kyststatens rett til å regulere og forvalte bestander i egne jurisdiksjonsområder må respekteres.
- Enigheten tydeliggjør og sikrer anerkjennelse av Norges rett, i tråd med havretten, til å fastsette kvoter, regulere og forvalte fiskeriressursene i havområder underlagt norsk suverenitet, inkludert i fiskevernsonen ved Svalbard. Den sikrer også at det ikke skal tas bifangst av torsk i Smutthullet i tillegg til den kvoten Norge har fastsatt for torsk i fiskevernsonen.
- I sum gir den bredere enigheten med EU bedre kontroll med uttaket av fiskeressursene enn vi hadde før brexit. Kvoten som tilfaller EU-fartøy basert på enigheten gjør ikke at kvotene for norske fartøy reduseres.