Nordområdemeldingen behandlet i Stortinget

Nordområdemeldingen, som har fått tittelen «Mennesker, muligheter og norske interesser i nord», ble behandlet og vedtatt av Stortinget denne uka.

Det er Utenriks- og forsvarskomiteen som har behandlet meldinga, etter å ha levert sin innstilling til Stortinget i mars.

– Jeg er veldig glad for at Stortinget klarte å samle seg omkring de viktigste prioriteringene i Nordområdemeldingen. Spesielt nye tiltak for næringsliv og bærekraftig forvaltning av landsdelens store naturressurser, sier medlem i Utenriks- og forsvarskomiteen Ingjerd Schou (H), som har vært saksordfører, i en e-post til High North News.

– Behandlingen og debatten viste med all tydelighet at det er en bred og tverrpolitisk enighet om at Nordområdene utgjør vårt viktigste strategiske ansvarsområde. Denne enigheten er viktig, når vi skal sikre norsk suverenitet fremover, i en situasjon der det blir økende internasjonal oppmerksomhet omkring denne regionen, legger hun til.

Sikre kritisk infrastruktur

I forbindelse med behandlingen av meldinga vedtok Stortinget et forslag om at regjeringa skal sikre norsk eierskap av kritisk infrastruktur og eiendom samt nasjonal kontroll over naturressurser i Nordområdene. 

Forslaget ble fremmet i innstillingen av komitéens flertall; medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Disse viser til PSTs siste trusselvurdering, som omtaler trusselen Kina og Russland utgjør på dette området. 

"Vi forventer at russiske etterretningstjenester vil fortsette sin kartlegging av sivil og militær infrastruktur i regionen. Kina og kinesiske aktører vil fortsette å prioritere sin langsiktige posisjonering i Nordområdene, blant annet for fremtidig ressursutvinning. Vi forventer at begge statene vil forsøke å kjøpe eller etablere virksomhet på strategisk plassert eiendom i nord," heter det i PSTs rapport.

Regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF stiller seg ikke bak forslaget. 

Schou sier det er vanskelig å vite hvilket problem et slikt pålegg er ment å løse og mener forslaget kan ha utilsiktede konsekvenser.

– Hva skal skje med Hurtigruta, som har utenlandske eiere? Hva med private bedrifter i nordområdene? Skal næringslivet og utnyttelsen av naturressursene i nord ha flere begrensninger enn det har andre steder i landet? spør hun. 

Flertall for forslag om Nord-Norgebanen

I forbindelse med behandlingen av meldinga vedtok også Stortinget forslaget om at regjeringa setter i gang arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen. Flertallet ble sikret av opposisjonen.

– Dette er på ett vis et overflødig vedtak som slår inn åpne dører, siden regjeringen er i gang med en helhetlig konseptvalgutredning for alle samferdselsbehov i nord. I verste fall kan et slikt vedtak bidra til å spise opp hele handlingsrommet for samferdselssatsinger i regionen. Mest av alt tolker jeg det hele som et valgkamputspill fra partiene som står bak vedtaket, avslutter Schou. 

Meldinga, som kan leses her, setter kursen og rammene for nordområpolitikken de neste årene. 

En av de konkrete nyhetene i Nordområdemeldingen er etableringen av et nytt investeringsfond med statlig og privat kapital som skal forvaltes fra Nord-Norge. I tillegg vil regjeringen bevilge fire millioner kroner over tre år til et fond for unge gründere, som retter seg særlig mot prosjekter som kobler forskning og verdiskapning.

Regjeringen la fram Nordområdemeldingen i November 2020.