Over 30 år er gått siden kobber ble utvunnet i Sulitjelma, helt øst i Fauske kommune i Nordland. I 1991 ble gruvene nedlagt som følge av dårlig lønnsomhet og fallende kobberpriser.

Det tomme, gamle knusebygget og oppredningsverket står fortsatt, med knuste vinduer og graffiti på veggene. Forfall til tross, de robuste gruvebygningene egner seg fortsatt til kobberutvinning – etter noen runder med renovering, opprydning, og innkjøp av maskiner og utstyr først.

Det forteller daglig leder Størker Bjørnstad i Nye Sulitjelma Gruver til High North News. Vi møter han på det gamle industriområdet i fjellbygda, som ligger tett opp til svenskegrensen. 

Gruveselskapet Nye Sulitjelma Gruver eies av Bjørnstad og andre personer og selskap på Fauske. Siden 2011 har de arbeidet med å starte opp ny drift på det historiske gruvestedet. 

En kritisk råvare

– Europa trenger mineraler. Når det meste skal elektrifiseres blir spesielt kobber viktig. Prognosene er at kobberproduksjonen i verden vil doble seg innen 10-20 år, forteller Bjørnstad.

Også kobberprisene er for tiden på vei oppover og ligger på rundt 100 kroner for kiloen. Dette mot rundt ti kroner da gruva ble nedlagt.

En betraktelig økning er ventet i løpet av de neste to årene, som følge av det grønne skiftet. 

Bjørnstad trekker videre fram EUs avhengighet når det kommer til import av kritiske råvarer, blant annet fra Kina som for eksempel står for om lag 60 prosent av produksjonen og 90 prosent av prosesseringen av såkalte sjeldne jordartsmetaller.

– Kina kontrollerer mye av dette markedet. EU har en ambisjon om å bli mer selvforsynt og har lagt fram en ny minerallovgivning som omhandler raskere og enklere oppstart av gruver. Det blir spennende å se hvordan Norge tilpasser seg dette, legger han til. 

Et steg på veien

– En stor utfordring for oss har vært byråkratiet. Mye tid har gått til venting. Oppstart av gruvedrift er en lang prosess i Norge i dag, det er snakk om 15 til 25 år, fortsetter han. 

Nylig falt imidlertid én av brikkene på plass.

For kort tid siden fikk selskapet beskjed fra Nærings- og fiskeridepartementet at de får lov til å overta gruvetunnelen, Rupsi Stoll, fra staten. Beslutningen gikk imot Direktoratet for mineralforvaltning sin avgjørelse.

– Å få tilgang til denne tunnelen var en veldig viktig sak for oss. Når vi nå har fått medhold av Nærings- og fiskeridepartementet til å overta den, er et stort usikkerhetsmoment borte.

Hvilket formål vil gruvetunnelen ha? 

– Vi har rettigheter til utvinning av malm på flere gruvefelter i Sulitjelma og et av disse befinner seg under der tunnelen ligger. 

Tunnelen går 400 meter inn i fjellet, over den såkalte Rupsi-forekomsten, som det ikke har vært drevet utvinning på tidligere.

– Planen er å forlenge tunnelen én kilometer inn i fjellet. Tanken er at tunnelen skal brukes som en adkomst-tunnel til selve gruvedrifta. Vil vil også bruke den i forbindelse med å kartlegge det som ligger under tunnelen, forklarer Bjørnstad og legger til: 

– Slik kan vi finne ut hvor store mengder som er her, men også for å lage en ressursmodell av selve forekomsten. Med tanke på fremtidige investorer er det viktig at vi får dokumentert de rette mengdene vi opererer med.

Flere ting skal på plass

Overtakelsen av tunnelen var et viktig steg for selskapet, men fortsatt gjenstår en rekke ting før ny oppstart kan realiseres.

– Utslippstillatelsen er enda ikke på plass. Søknaden for denne sendte vi for fire år siden, fortsetter Bjørnstad. 

– Vi har vært i flere møter og har en dialog gående, og vi håper at vi kan få på plass utslippstillatelsen i løpet av året. 

Planer for deponering

Utslippstillatelsen omhandler avgangssanden som selskapet planlegger å deponere på et dyp på drøyt 30 meter ute i Langvatnet.

Avgangssanden kommer fra den knuste malmen fra oppredningsverket; der forskjellige prosesser foregår for å få gråberg skilt ut fra malmen. 

Hvordan planer har dere for å sikre minst mulig forurensning ved deponering i Langvatnet?

– Kobbermalmen som finnes i Sulitjelma inneholder mye svovel, og dersom man lagrer avgangssanden ute i fri luft vil det komme vann og luft til, noe som bidrar til at det dannes svovelsyre i deponiet. Svovelsyre vil igjen løse opp og lage forurensning, forklarer Bjørnstad og utdyper: 

– Dersom man deponerer sanden under vann, stopper man denne prosessen.

– Vi har fått dokumentert at forurensningen blir minimal i forhold til forurensningproblematikken som er der i dag fra tidligere gruvedrift. Sistnevnte har staten et ansvar for, og vi har prøvd å holde oss unna forurensninga fra gamle gruver for å ikke rote dette i hop. 

Han presiserer samtidig at det også ellers er krav for hvordan gråberget skal deponeres. Dette er berget som tas ut i oppredningsverket, som ikke inneholder kobber og mineraler.

– Gruvenæringa har forandret seg mye fra tidligere drift, og det har blitt et stort fokus på miljø og at gruvedrifta skal være renere. Bransjen tar dette på alvor, presiserer Bjørnstad. 

Kan bli oppstart i 2030

Etter utslippstillatelsen, gjelder det videre å få driftskonsesjon og investorer på plass. 

– Nye Sulitjelma Gruver er ikke oppfinansiert i dag. Det er en større finansiering som skal gjøres her, forteller Bjørnstad. 

Hvor mye antar dere at investeringene vil ligge på? 

– Vi regner med at investeringskostnadene vil ligge på rundt 900 millioner kroner. 

– Vi har en fremdriftsplan og håper vi kan være i drift om fem til seks år, i 2030, hvis ting faller på plass. Men dette med tillatelser, og å få alt det formelle på plass, tar tid i Norge, presiserer han. 

Dersom gruvedriften gjenopptas forteller Bjørnstad at selskapets ansettelser vil være på cirka 80 personer. 

– I tillegg vil det bli kjøp av en god del tjenester, som transport, service og underentreprenører. Dette vil øke antall ansettelser med rundt femti prosent. 

Hvor viktig vil denne industrisatsingen være for Salten-regionen?

– Dette vil nok bety mye for Fauske kommune og distriktet her. Det trengs flere arbeidsplasser for å løfte kommuneøkonomien. For Fauske kommune, som er en ROBEK-kommune, vil verdiskaping og arbeidsplasser være til god hjelp for å komme seg ut av den økonomiske situasjonen. 

– Fauske kommune har vært veldig positive til dette prosjektet og vi opplever at alle partiene heier på ny oppstart. At dette er enstemmig er av stor betydning, avslutter han.