Arne O. Holm mener: Når grønne eventyr sparker beina under det lokale næringsliv

Northvolt januar 2024

Northvolts anlegg i Skellefteå, Sverige. (Foto fra Northvolts nettside).

Kommentar: Det holder knapt nok til en restemiddag, konkursboene til et par av de største og mest mislykkede grønne industrisatsingene i nord. Det drypper allerede blod i regnskapene til de lokale leverandørene. 

Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Forleden ble, som forventet, TECO 2030, med hovedkontor i Bærum, og fabrikk i Narvik, slått konkurs. Fra før av sitter en bobestyrer i Sverige og forsøker å rydde etter konkursen i Northvolt.

Eventyrene

TECO 2030 skulle bli et eventyr innenfor brenselscelleteknologi,  Northvolt innenfor batteriproduksjon. I stedet ble de hver for seg et industrielt mareritt, ikke minst for lokale bedrifter som påtok seg byggeprosjekt og andre leveranser. Uten å få betalt, skulle det vise seg. 

De foreløpige rapportene fra bobestyrerne er en fortelling om selskaper med en enorm gjeld og nesten uten verdier. Kanskje vil det, når gjennomgangen er avsluttet, også være en historie om selskaper uten mål og mening.

TECO 2024, som skulle skape et halvt tusen arbeidsplasser i nord, går ut av i alle fall den norske historien med ei gjeld på 510 millioner kroner, ifølge begjæringen som er sendt til Asker og Bærum tingrett. Samtidig har selskapet opplyst at det satt på verdier for 785 millioner kroner.

Så da var kanskje ikke en konkurs nødvendig?

Selskaper uten mål og mening?

Verdiene borte

Jo, for verdiene var ikke reelle, kanskje nærmere null enn 785 millioner.  For hva er vel salgsverdien på en teknologi som ikke er «ferdig utviklet og kommersielt salgbart»? Og som vil «kreve betydelige kostnader og tid til å utvikle» ifølge den samme begjæringen.

I Northvolt, hvor den svenske staten har vært langt mer gavmild enn den norske, skrives det historie som knapt er til å fatte.

Selskapet etterlater seg ei gjeld på nesten syv milliarder kroner, mer en dobbelt så mye som man antok at selskapet skyldte. Av 6,9 milliarder er hele 5,7 milliarder gjeld til leverandører, mange av dem lokale bedrifter i nord i Sverige.

Utad har det sett annerledes ut. Kort tid før konkursen ble det hevdet at Northvolt satt på verdier for 13,9 milliarder svenske kroner.

Så da var kanskje ikke en konkurs nødvendig?

Flinkere til å fortelle eventyr enn å lage batterier.

Branntomt

Jo, for selskapets ledelse var flinkere til å fortelle eventyr enn til å produsere batterier.

På «branntomta» etter konkursen står det importert utstyr og maskiner i esker og containere kjøpt for fem milliarder kroner. Utstyret ble aldri tatt i bruk, knapt nok pakket ut. Skrapverdien anslås av bostyrer til 200 millioner kroner. En rabatt på 96 prosent, om noen mot all formodning skulle ha bruk for utstyret. I tillegg skal ytterligere 1000 containere med utstyr være lastet opp på skip og på vei til Skellefteå. Disse holdes naturligvis tilbake nå, uten at det øker verdien på innholdet.

Jeg kunne, uten å være spesielt demagogisk, spørre hvilke grønn logikk som ligger til grunn for å frakte alle innsatsfaktorer fra Kina til Sverige, og samtidig hevde at man satser grønt i Norden for å konkurrere med det samme Kina. 

Men jeg lar det ligge.

Et grønt skifte ender i et blodrødt pengesluk.

Store konsekvenser

Hvem som taper penger etter konkursen i TECO 2024 er ikke klart når dette skrives. I Sverige rammer konkursen i Northvolt til dels lokale bedrifter som trodde de var med på et industrieventyr. De fire største svenske kreditorene er alle innenfor byggebransjen, og må se langt etter en samlet betaling på mer enn 1,3 milliarder kroner.

De to ferske konkursene har konsekvenser langt utenfor sitt eget industrielle havari.  For hvem tør vel i framtida inngå avtaler med selskap som gang på gang etterlater seg tomme skall når regninga skal gjøres opp?

Kanskje er det ikke så rart at investorene uteblir, når et nødvendig grønt skifte ender i et blodrødt pengesluk.

Mer fra Arne O. Holm:

Nøkkelord